Alle krigers mål : "get rich"

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Tue, 13 Apr 1999 23:01:23 +0200 (MET DST)

Hva enten noe etter nøye statistiske undersøkelser kan defineres som
"folkemord" av en ekspertgruppe i det nå de facto nedlagte FN
(eller rettere: av USA kasserte FN) eller ikke: Intet samfunn
kan eksistere uten en grunnleggende alvor, grunnleggende verdier og
grunnleggende moral og uten språk. Hvis man har disse ting, trengs ikke
definisjoner av ord som "folkemord" som er et grotesk hykleri i munnen
på folk som synes Hiroshima var i sin orden og som ignorerte Ruanda,
forsvarte Pol Pot (hva Norge/USA gjorde) og ikke bare ignorerer folkemord i
Øst-Timor, men understøtter folkemorderne der. Nesten intet av moral finnes
lenger i de herskende klasser og det er først og fremmest det, som avsløres
i det som nå foregår i USA, Jugoslavia, Norge. "Arkan" er den moralske
prototypen på vår tids kapitaleiere, de er moderniserte tyske storborgere
fra tiden rundt 1933-45. Hva er så grunnen til, at produksjonen i industrien
i dag ikke foregår på samme måten som I G Farbens produksjon i Auschwitz?

Grunnen kan sammenfattes i det vi kaller "kultur", "verdinormer" osv.
konkret manifestert i demokratiske organisasjoner og institusjoner.
Produksjonen i Auschwitz var kapitalistisk produksjon frigjort fra alle
normer, ikke industrielt slaveri, for også i slavesamfunnet fantes det visse
ting man ikke gjorde. Det er først med liberalismen/sosialdarwinismen i
England i forrige århundre at det for første gang i verdenshistorien
dukker opp en ideologi/tro, som frakjenner visse andre menneskelige
vesener _enhver_ verdi, nemlig de som er "unfit" og "bare koster penger".
Dette blir i nazismen til "lebensunwertes Leben", man vil lage såpe av
de åndssvake osv., den konsekvente betrakten av medmennesker som råstoff
i produksjonen, utfra deres rent økonomiske nytteverdi. Nåtidens amerikanske
og engelske genteknologer er i ferd med å ta opp denne tråden igjen, der
hvor dr. Mengele & Co slapp i 1945. Tyske genforskere er av lettforståelige
historiske grunner sterkt skeptiske til utviklingen.

Hvis menneskerettighetshumanismen osv. er Dr. Jekyll, så er Herbert
Spencers nyttefilosofi og sosialdarwinismen mr. Hyde. Nåtidens høytekno-
logiske massemyrderier er den logiske konsekvens av kapitalismen, det
er kapitalismen som har fjernet de barrierer som tidligere har vært mot
slikt, fordi kapitalismen innfører en forståelse av verden, hvor intet lenger
er helligt, ingen handling er for lav, når det gjelder å tjene penger og
å "overleve". Tross en enorm vekst i materielle goder i verdens rikeste land
(USA osv.) oppfører folk seg der, for å oppnå suksess, på måter som ville
fremkalt allmenn fordømmelse, dengang det gjaldt den nakne overlevelsen.

Man tror nå å kunne "løse problemene" i et hvilketsomhelst fjernt land,
problemer med dype historiske røtter, ved hjelp av satelittbilder,
avlytting og "kirurgisk bombing", altså en rent teknisk løsning på et politisk
og kulturelt problem - en fullstendig misforståelse av det som foregår;
en barbarisk forakt for andre menneskers livsform og erfaringer -
som i samfunnet ellers. Sine egne fattige ønsker man utradert, vekk, men
man vil angivelig frelse andre i visse situasjoner, dog er man ikke villig
til å ofre noe av sin egen overflødige luksus ennsi risikere et eneste liv
til sine "boys". Dvs. i virkeligheten avslører man, at ett amerikansk liv
regner man for mer verdt enn hundretusener av de albanere man vil frelse, i
virkeligheten ser man like mye ned på albanerne som mange serbere gjør. Det
hele er et gigantisk selvbedrag og falskneri, hva noen kanskje aner,
når russerne truer med sine resterende atomvåpen og selv Gorbatjov sier
at russiske soldater må inn på serbisk side. Heller ikke det vil man
selfølgelig ta alvorlig, det er jo bare de gale russere. Vi får se.

Fler og fler ennesker får mindre og mindre grunnn til å frykte døden, og
jeg forstår best av alt de opposisjonelle serbere og i stikken latte
flyktninger fra Kosovo som nå, forrådt av hele "verdenssamfunnet" og
forfulgt av Milosevitjs fascister sitter apatisk og venter på at målrettede
eller villfarende bomber eller kuler, sykdom eller annet skal avslutte
tragedien deres.

At SVs flertall og andre i den situasjon er opptatt av å "ha rett" ved å komme
med komplett utsikts- og virkningsløse forslag til hvordan den amerikanske
NATO-ledelsen skal vinne krigen ved å omformulere litt på
kapitulasjonsbetingelsene
er å føye spott til spe for de mennesker man påstår å være solidarisk med. USA
blåser i hva "Norge" mener og "Norge" blåser i både hva albanere, serbere,
russere, SVere og i det hele tatt mennesker mener, hvis ikke de er USAs
militære
og politiske ledelse, eller hvis det er valg i morgen: velgere. "Norske"
"politikere" kan erstattes med automater som gjentar og gjentar hva USAs
ledere mener, her er frivillig totalitarisme, selvfølgelig alltid i den
"gode sak"s tjeneste, det er totalitarisme alltid. Den fantastiske "frie
debatten" man roser i norske medier er et skinn; at enkelte litt avvikende
syn kommer til orde skjer bare for med desto større kraft i neste øyeblikk
å bekrefte flertallets fordommer, man merker alltid hva intervjuerens
hensikt er. Den serbiske steinalderpropaganda utgjør et glimrende
middel til å kamuflere den egne.

Denne krigen er et tap for alle, selvom den tar seg ut som terrengmessig,
politisk eller økonomisk gevinst for noen. Den er et smøremiddel for
det gallopperende vanvidd som kalles kapitalisme, den sprer barbari
og fornedrelse. Derfor får jeg kvalme av heltebeskrivelser av kosovo-
albanske krigere: det er ikke noe heltemodig ved krig. Moderne krig er
fornedrende, umenneskeligt, forakteligt, bedritent snikmyrderi. De som
kommer seg til topps på den albanske siden er sikkert en god del mer
siviliserte enn lederne for de bander som myrder løs på den serbiske;
man kan heller ikke se bort fra albanernes mot, som de eneste av de
deltakende i denne krigen som ellers er en oppvisning i feighet.
Det krever ikke mot å sitte i verdens mest avanserte bombefly med
luksuslønninger og kaste bomber over folk som ikke kan svare.
Og det krever selvfølgelig ikke mot å jage forsvarsløse fra hus og hjem.
I den gitte situasjonen kan jeg bare håpe at fascistene blir slått.
Men UCKs mål er det ikke grunn til å ha noen illusjoner om av den
grunn. Jeg husker heltedyrkelsen av FNL og så den kontrast som oppsto
når man hørte deres representanter tale. Jeg føler presis det samme når
jeg hører en norsk kososvoalbaner som har kjøpt en fotballklubb i
Makedonia for penger han har tjent på "nattklubber" m.v. Hva slags
kultur er det han vil spre? Jeg tror den består i penger opp og
penger i mente. Til ham selv. Grunnlag for kommende barbari. Neste
fascisme, hvis ikke andre og bedre albanere stopper det.

PMJ skrev i KK:
"Politisk er UCK like sammensatt som geriljaen har vært organisatorisk løs. De
gamle radikalerne har havnet i mindretall, ifølge Kurt Bassuener fra Balkan
Action Council i Washington. Folk med røtter fra de fascistiske avdelingene
som sloss sammen med italienerne og tyskerne under 2. verdenskrig, som
Jashari-familien, har kommet inn i ledelsen. UCK-medlemmer var med på
kuppforsøket til Albanias tidligere president Sali Berisha i fjor og har fått
rekrutter, treningsleire og våpen som takk, ifølge International Crisis Group.
Noen av dem har lange kriminelle rulleblad fra Tyskland og Sveits, ifølge
Edward Luttwark fra Center for Strategic and International Studies."

Problemet består:
"Å behandle et menneske som en ting eller et rent mekanisk system er ikke
mindre, men MER imaginært enn å forlange å betrakte henne som en ugle".
"I dag blir alt underordnet EFFEKTIVITET - men effektivt for hvem, med
hensyn til hva og for å oppnå hva? Økonomisk vekst skapes, men dette er
veksten av hva, for hvem, med hvilke kostnader og for å oppnå hva?"
(Cornelius Castoriadis, The imaginary institution of society, Cambridge
1987). Dette er det som demonstreres mer og mer brutalt i dag, men det
gjøres i pressa til problemer "som bare vedrører useriøse folk som
poeter og romanforfattere" (Castoriadis, samme).

"De bilder som mediene formidler av ulykker understøtter den alminnelige,
daglige moralske tilbaketrekkingen." (Zygmunt Baumann, Work, consumerism and
the new poor, Buckingham 1998). Richard Kapucinsky kaller dette den globale
Berlinmuren. Den som går rundt verdens rikeste og mektigste. "Den kalde
krigen er ikke slutt, den har bare såvidt begynt"
(Georg Johannesen i radioens P2).

Vh. Karsten Johansen