mens de store møtes på Gardermoen kan vi sitte her og studere og diskutere
utviklingen i sovjetisk vitenskapsfilosofi. Dette er et eksperiment,
sannsynligvis relativt uprøvet i norsk sammenheng. Jeg har fullført et
utkast til min hovedfagsoppgave om den sovjetiske vitenskapsfilosofien.
Ikke at det er noe genialt og særlig kunnskapsrikt utkast, tvert om, jeg er
en dilletant på de fleste felter. Kan ikke engang fransk, og er pinlig
dårlig i tysk. Men jeg forstår såpass at når det gjelder Sovjetunionen så
er det utrolig lite kunnskap i Norge. Grunnen er at Sovjetunionen er
innvevd i politikk, og har vært offer for et politisk konstuert
fiendebilde, en konstruksjon som svarte til noen samfunnsgrupper historisk
betingede økonomiske interesser. Min hypotese, og det er der jeg er uenig
med NKP, er at de økonomiske interessene bak sovjetfiendtligheten ikke
lenger er reelle, og at den sovjetfiendtligheten som er igjen for det meste
er rester av noe som var og på full fart ut. I den moderne globale verden
stiller det seg tvert om sånn at det står økonomiske interesser bak et mer
nyansert bilde av Sovjetunionen, George Soros f.eks. og sikkert NHO, dersom
de ble tilstrekkelig klar over det. Mye er ennå uoppdaget.
Så mens den russiske marxist-leninisten Ivanov og den amerikanske
småborgeren Albright møtes der ute på vår hjemlige hovedflyplass, så tilbyr
jeg dere å lese utkastet til innledning på min hovedfagsoppgave. På denne
måten får innledningen, som jeg har slitt sånn med, mening utover å bli
vurdert av mine to mer eller mindre kompetente professorer for en eller
annen gudsforlatt karakter. Ja til mening!
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen
PS:
Tharald Braathen Ellingsen, hvorfor ringer du meg ikke?