Tsjetnikene og Ustasja (de kroatiske fascistene) var allerede under 2.
verdenskrig så ille at selv SS rynket på nesa. Men du overdriver likevel
noe. Jeg kan anbefale et studium av boka "jødestjernen" med bilder av hva
nazistene utrettet. Eller lesning av boka "Hvis dette er et menneske" av
Primo Levi. Også filmen "Shoah" tror jeg vil få de rette proporsjonene frem.
Mange av de voksne beskrev i min barndom og ungdom episoder fra under
krigen - den snille krigen i Danmark - som for så vidt ikke gir dette mye
etter. F.eks. hvordan de hadde sett tyskerne skyte ned tilfeldige
forbipasserende som hevn på steder, hvor det var skjedd sabotasje.
Allerede i 1933 begynte nazistene i Tyskland å opprette konsentrasjons-
leire helt åpent inne i tyske byer, og dit brakte man også helt åpent
kjente sosialdemokratiske og kommunistiske lokalpolitikere. Den bevisste
hensikt var å venne befolkningen til at noen skulle "forsvinne". En
flyktning møtte hos gamle venner bare kalde skuldre. Folk i allminnelighet
visste mye mer om hva som skjedde enn det påstås i dag, Tyskland skal
jo "rehabiliteres" og nazismen bortforklares. En sosialdemokratisk
toppolitiker fra dengang, Wilhelm Hoegner skrev en bok om den tidlige
periodens undertrykkelse fra 1933: "Flucht vor Hitler". Mannen var
ministerpresident i Bayern på femtitallet. Denne boka kom første gang
ut på syttitallet. Inntil da ble den nektet utgivelse.
Det serbiske regimet er meget nøye med å skjule hva de gjør overfor sine
egne borgere bak et bombeteppe av propaganda. Overfor folk i vest regner de
kanskje med at de ikke kan gjøre noe likevel. Nazistene hører til i en annen
tid, hvor fjernsyn ennå var utenkelig. Slik sett en lykkelig tid
sammenlignet med vår, fordi man var der hvor man var og ikke fikk sjela
spredd utover hele kloden hver kveld og møtte en masse fantombilder. I vår
tid tror folk de kjenner mennesker de aldri har sett. Personlig sluttet jeg
å ha fjernsyn for to år siden, siden det ikke finnes nok av interesse der og
jeg ikke gidder irritere meg over alt deres dekadente vrøvl. Dessuten: Hvor
mye viser fjernsynet fra de massakrer som foregår på Øst-Timor og i
Columbia, som USA er medansvarlig for som støttespiller for disse regimene
gjennom tiår? Hvor mye viste TV fra Ruanda hvor FN helt bevisst satte
kikkerten for det blinde øyet? Her ble det massakrert 800.000 mennesker på
tre uker og en fransk minister skal ha uttalt at det gjorde jo ikke noe, de
var jo bare svarte. Etter å ha lest slikt (og mye annet) er jeg døv for
NATO-journalisters moralisme, dessuten har NATO jo selv bidratt til å skape
situasjonen. Intet tyder på at det hele blir annet enn verre i kraft av
NATOS innsats.
I trettiåra og under krigen og nesten fram til åttitallets begynnelse var
fenomenet "skam" vanlig, i dag er det helt generelt ukjent. Slik sett står i
visse henseender mange fenomener i dag lavere enn dengang. Jeg mener f.eks.
at mange "demokratiske" politikere i dag har nådd et nivå av kynisme som
ville ha skremt mange nazister (f.eks. ovennevnte franske minister). De
voldsfilm som produseres i dag ville for femti år siden ha ført til at
"filmskaperne" ble fengslet umiddelbart. I dag er det nazistene drev med
blitt banalisert og hverdagslig, slike ting vises ofte i mange stuer. Hva
slags underholdning tror du serbiske fascister forlyster seg med, når de
ikke terroriserer og dreper?
Beklageligvis er verden slik, at NATO ikke vil høre på hva jeg eller andre
vanlige mennesker sier. De vil ikke engang høre på ledende norske
politikere, ja ikke engang tyske. NATO "hører" bare på de som er enige, dvs.
parerer ordre. Siden jeg i likhet med de fleste andre ikke selv er utstyrt
med TV-stasjoner, satelitter, milliardformue osv. er det sterkt begrenset
hva jeg eller andre små vanlige mennesker kan utrette. Det lille jeg mener
vi kan gjøre er å f.eks. støtte den serbiske opposisjon som nå er trengt
helt inn i de mørkeste kroker av den fascistiske terror og det nasjonale
hysteri, som NATOs angrep gjorde det mulig for regimet å gjøre altomfattende
over natta. Du kan sikkert selv finne på flere ting. Men generelt er
situasjonen som beskrevet av Brecht: "De store menn skriver avtaler, lille
mann skriv testamente". Jeg prøver å holde motet oppe, men føler på mange
måter at menneskeheten snart har løpt linen ut, jvf. tidligere innlegg, bl.a.
om fascismens kilder - sosialdarwinismen. Min egen far har ofte beskrevet en
hendelse i en københavnsk bybuss under krigen: en tysk offiser kommer opp
i bussen med en pose karameller. En visergutt kommer til å støte bort i posen
slik at noen karameller detter på gulvet. Rasende setter offiseren pistolen
for tinningen av den arme gutten og vil trekke av, men bussjåføren er ånds-
nærværende og ber pent for gutten, og etter en stund stikker offiseren igjen
pistolen i beltet. Men hva skjedde: umiddelbart etter gikk praten i
bussen videre som om intet hadde hent. Mange mennesker synes i vår tid å
mangle en viss evne, det blir for ofte ren selvoppholdelsesdrift, selv i
dette umåtelig velstående samfunn. Selv folk med milliardformuer er ikke
fornøyd, de vil ustanselig ha mer.
Vh. Karsten Johansen