Med beste hilsen
Bjarne Nærum
PS: Under følger altså mitt brev, men først gjengir jeg her deler av Bings svar:
"Jeg har to kommentarer til dette.
For det første den misforståelsen at gratisprinsippet er hele historien bak det å gjøre informasjon tilgjengelig på bibliotek. Det er egentlig ganske opplagt, men jeg har ofte måttet gjenta det - en gjentagelse er vedlagt.
For det andre det såkalte oppahvsrettsdirektivet.
Det kan være at man kommenterer forslaget til "Copyright in the Information Society", dette er nettopp returnert fra parlamentet med en masse endringsforslag, og ingen vet hvordan dette vil slutte. Det er riktig at det finnes bestemmelser der som har fått - og etter min mening med rette - biblioteksektoren til å reagere.
Men dette er fremdeles i fremtiden. I dag finnes det ikke noen problemer med å gi gratis tilgang til Internet."
-------------------------
Hei,
jeg skriver nå på en artikkel ("Internett - for alt og alle?") som kommer
i Klassekampen neste lørdag. Jeg skal ikke plage dere med HELE
teksten her, men jeg har bl.a med dette lille stykket (se under) om fri
Internett-tilgang på bibliotekene. EU-direktivet som omtales, skulle
jeg gjerne hatt mer informasjon om. Andre som kjenner det?
Er det noen her på lista som har noen kommentarer, tips eller annet
til det jeg her skriver, så er jeg takknemlig!
Bjarne Nærum
--------------------------------
NB: OSK = "offentlig servicekontor", som jeg forøvrig også skrev om
i Computerworld nr. 23, en noe rufsete utgave er lagt ut på web, under:
http://www.computerworld.no/
--------------------------------
(...)
Hva med bibliotekene?
Bibliotekene rundt i landet har møtt en del av de samme utfordringene som postkontorene, og det er mulig at det var av bekymring for folkebibliotekets framtid at Dag Solstad viet nærmest hele sin tale til dette, da han mottok Nordisk Råds litteraturpris for ”Roman 1987”. Han kalte da seg selv ”et produkt av gratis bibliotek” Men: ”Hadde det ikke vært gratis, hadde jeg ikke benyttet meg av det,” sa Solstad: ”Takket være gratis bibliotek kunne til og med en slyngel som jeg bli opplyst”.
Gratis er bibliotekene fortsatt, og de har i tillegg sett det som sin oppgave å tilby folk gratis bruk av Internett – i motsetning til postkontorene. Biblioteket er selvfølgelig også et annet mulig lokaliseringsvalg for OSK. Eldbjørg Løwer, nylig avgått AAD-minister, skrev i Aftenposten 23.1 at ”Regjeringens satsing på offentlige servicekontorer vil gi borgerne nye møteplasser med det offentlige, der de både kan møte informasjonsarbeidere og få tilgang til offentlig informasjon på Internett.” Post-kontorene, som altså har gitt best resultater under OSK-forsøkene, blir heller ikke her nevnt, men det blir bibliotekene – og deres gratis Internett-service. ”Denne servicen både kan og skal utbygges videre,” fastslår Løwer.
Flott! Men vi trenger nå en klar og helhetlig politikk for dette. Et eksempel som viser at Løwers løfte om gratis Internett-service på bibliotekene ikke er uproblematisk, er et nytt opphavsrettslig direktiv fra EU (omtalt i Klassekampen 23.3). Ifølge kulturdepartementet kan det nå bli vanskelig om ikke ulovlig for bibliotekene å ha Internett-utstyr stående fritt tilgjengelig Dette samtidig med at stadig flere aviser, tids-skrifter og bøker bare kommer ut på Internett. Et samlet internasjonalt bibliotek-miljø kritiserer nå direktivet for ikke å gjøre unntak, men sannsynligvis må det gjøres en rekke avtaler om bruk mot betaling. Spørsmålet blir da hvem som må betale: Brukerne, bibliotekene eller staten?
Teknologipolitisk anarki
Vi ser at offentlige og kollektive systemer og tilbud – hittil regnet blant velferdsstatens bære-bjelker og sikkerhetsnett – nå trues. Og på ulike vis er det en privatisering som foregår. Må vi alle nå kjøpe – og lære å mestre – og snart fornye vår egen PC, og sjøl betale for bruk av Inter-nett og tellerskritt, for å få tilgang til tjenester som før var gratis og lett til-gjengelig for alle, på posten eller biblioteket? Det kan se sånn ut.
(...)