I dag fikk vi en annen forklaring enn seleksjon av serberne: Menn blir
stoppet i den millange køen mot grensa til Albania av UCK og presset til å gå
med som geriljasoldater. Selvfølgelig helt forståelig og legitimt. Men det
avslører samtidig at påstanden om serbernes omfattende seleksjon (et begrep
fra konsentrasjonleirene i nazi-Tyskland) sannsynligvis har vært et ledd i
krigspropagandaen. Noen flyktninge kommer med et tog og hele vogna jages ut av
en mann med maskinpistol. Barbarisk maktanvendelse. Men "Folkemord"?
Se på bilder fra Warszawaghettoen 1944 eller konsentrasjonsleirer. Hva skal vi
da kalle det som foregikk der? Proporsjonsforvrengningens følger blir, at
forståelsen og følelsen sløves. Den kritiske sansen svekkes. Nazismen
alminneliggjøres og blir et hverdagsfenomen vi blir vant til. Men dette er
ikke den industrielle og minutiøst planlagte tilintetgjørelse av et helt folk,
det er ikke heller på nivå med store anfall av massemord og barbari som det
som skjedde i Pol Pots tid, i Ruanda eller under Suhartos maktovertakelse i
Indonesia 1966. Det er temmelig presist på nivå med mange folkefordrivelser
opp gjennom historien som da adskillige hundre tusen grekere ble fordrevet
fra Tyrkia i 1922, Stalins tvangsforflytninger av folkeslag osv. Tvangskollek-
tiviseringen var så utvilsomt mye verre enn dette, noe en del ml'ere burde
tenke nøyere over. Dette er som et middels USA-støttet latinamerikansk
militærdiktatur - fascismen under Pinochet eller de argentinske generaler,
Guatemala, Haiti osv. eller en mindre kolonikrig mot en eller annen
urbefolkning.
Men det viser oss samtidig, at steget er kort til barbariet fra den alminnelige
byråkrats eller funksjonærs pliktoppfyllende ordrelystring. Når jeg derfor i
en bortgjemt notis i gårsdagens Aftenposten leser, at et kjent engelsk
universitet nå nekter jøder adgang som ansatte og studenter MED BLAIRs
BILLIGELSE, "fordi ellers vil andre velstående ikke la sine barn gå der",
burde det være solid grunn til å stusse for NATOs tilhengere i Norge og
andre steder. Men det har jeg ingen illusjoner om vil skje. For hvorfor sto
dette bare i en liten notis?
Det eneste jeg personlig har sett av klar dokumentasjon for systematiske
serbiske overgrep vedrører tsjetnikenes og serbisk militærs framferd
tidligere i krigen i Bosnia og Slavonia. Det tyder på, at Milosevitj her
i Kosovo har fulgt samme spor, adlydt Brechts ironiske råd til Ulbricht
1953 og "oppløst folket og valgt seg et nytt" med den rette etniske herkomst
og politiske sanmmensetning. Og det er selvfølgelig mer enn ille nok. Men å
tro på eventuelle fabrikasjoner tjener bare kynismen, vår egen hjernevask og
Milosevitj-propagandaen på litt lenger sikt. Vi gjøres gradvis følesesløse
av de vestlige medienes sensasjonsjageri. Vi venner oss til å la deres fokus
styre vår tenkning. Noen av de mest berømte bildene fra Vietnamkrigen var
faktisk konstruksjoner, arrangerte situasjoner som journalister betalte
penger for. Løgn med andre ord, som ble slukt rått sammen med sannhet i
en uskjønn blanding. Opphisselse i stedet for tenkning ga moralsk og politisk
blindhet med tilslutning til både vanlig stalinisme og mer gale tyranner som
Pol Pot. Terrorisme som Baader-Meinhof. En historisk lekse som ikke bør
glemmes nå. Den som tar politisk og samfunnsmessig stilling på bakgrunn av
propaganda, følelsespornografi og sensasjoner i pressa kommer galt ut.
Hva er det politiske bildet i Norge nå? Jo: de eneste tilløp til politisk
debatt foregår inne i og rundt SV og RV og blant krigsveteranene. Resten er i
varierende grad frivillig totalitære NATO-stalinister som har pantsatt hjerner
og hjerter i Pentagon og tror at Dagsrevyen er verden. De tror uenighet og
tenkning er et tegn på svakhet. De prøver å skjule sin kynisme for seg selv
bak flyktninge-avlat. Noe av det verste er partier som alle den hellige
enfolds norske godhetspartier som tramper hverandre ned i "sentrum".
Ikke et knyst til debatt, bare døv, blind, dum tiltro til "His
Masters Voice". Putt 25 øre i automaten og Kjell Magne eller en av
de andre nikkedokkene svarer med sin n'te nullmelding med påklistret
moralistisk formaningstale til alle elevene i den norske klassen
unntatt de velstående. Jeg tviler på at en mer på en gang tafatt og sløvt
selvtilfreds forsamling av "upolitiske" statsbroilere noengang har eksistert.
Partier, hvis politiske program er at de er "upolitiske", er en perversitet.
Ikke engang Carl I Hagen kan være 100 pst. enig med det politiske
etablissement av hypersentimentale NATO-tåkelurer på Stortinget, han står
selvfølgelig for mest mulig etnisk "renhet" i Norge, men også for en
konservativ politisk realisme som vil forsvare sine privilegier, langt
mindre hyklersk og tanketom enn Stortingsflertallet. I det mindre amerikanske
hangarskipet som heter "Norge" på TV er det uro på nedre mellomdekk fordi
noen få tenkende individer nekter å være "norske" med Knut Bollemelk og
Håkon Blankofullmakt som tror politikk er et møte i Lions Club, avd.
Løvebakken, sponset av NATO. "Medie-Norge" tror det er uttrykk for en
spesiell norsk godhet å løsrive lottovinnende fluktfamilier til varesirkusets
kulturelle falittboer i vest og la det tusendobbelte antall i stikken i
gjørma. Og hvorfor skal slikt betales ved frivillige bidrag mens bombene og
våpenindustrien som bevepner undertrykkere verden over alltid er betalt
av ufrivillige bidrag? "Forsvaret bør finansiere sin virksomhet ved
innsamlinger" (Georg Johannesen).
Den krig, vi opplever seneste fase av i Jugoslavia, er en realisering (for
n'te gang) av Bertold Brechts ironiske og galgenhumoristiske ord fra
"Flyktningesamtaler", hvor de to tyske flyktningene fra nazismen konstaterer
at sivilbefolkningen er blitt det største problem for moderne krigsførsel:
"Hensynsløst griper sivilbefolkningen til flukten", og den ene deretter
sier: "Det finnes et løsningsforslag fra den prøysiske general Amadeus
Stülpnagel. Det går ut på å simpelthen oppsamle sin egen sivilbefolkning i
fly og deretter nedkaste den over fiendens territorium. Det har to fordeler:
for det første blir det egne territoriet fritt til den egne hærens
bevegelser, for det andre geråder fiendens troppebevegelser på hans side av
fronten i kaos, veiene tilstoppes av mennesker osv. Problemet er bare, at
fienden selvfølgelig straks vil gripe til samme taktikk". Slik skrevet i
1938. Slik er konsekvensen av et samfunn, hvor mennesker er midler og ikke
mål.
68'erne i Tyskland hadde et typisk slagord: "Wir wollen alles". Jeg spør nå
alle de fantasifulle forslagsstillerne som "vil alt" og det på een gang:
Hvor mye har verden forandret seg siden Brecht? Hvem og hvordan vil dere
hjelpe: i myrderiene i Algier, myrderiene i Burundi, myrderiene i
Indonesia...? Hvorfor er de mindre viktige? Hvordan blir dere "godest" i den
store norske godhetskonkurransen? Hvorfor? Hvordan vil dere få ut de serberne
Milosevitj nå "bosetter" i Kosovo? Skal de ha hjelp? Og ofrene for vulkanen
i Kamerun? Drivhuseffekten? Hvordan skal "Norge" frelse verden? Har dere
uendelige ressurser? Vil dere ofre alt? Skal Kosovo gjenoppstå i Asker og
Bærum? På bekostning av hva? Neivel. La oss snakke prioritering, dvs.
politikk og fornuft, ikke viljesløst blafre imellom vestens mediehysteriske
"godhets"orkan og den serbiske dinosaurpropagandamaskinas fresende lille
kulingbyge med Lydersen som heiaroper fra nestytterste høyre i
russisk fantastpolitikk.
Jeg hørte på Dagsnytt 18 prof. Ljubisa Rajic fra Beograd fortelle (modig, på
grunn av den situasjonen han befinner seg i), at han er imot både NATOs
bombeangrep som mest effektivt av alt treffer den demokratiske opposisjonen
i Serbia, OG det serbiske diktaturets aksjoner i Kosovo. En annen jugoslav
etterlyste støtten til den demokratiske opposisjonen i Serbia og Krajina- og
Slavoniaflyktningene der, som nå skal brukes som fyllmateriale og kanonføde
av Milosevitj i Kosovo. Se bildet i dagens Dagblad av "Arkan" og hans hore,
et ekte bilde av et par fra et fascistisk krapylborgerskap på slutten av dette
århundret (de er som tatt ut av Se og Hor) og forstå så hvem det er NATO
hjelper i Jugoslavia. Til de som ikke tror meg: Hvorfor går man da ikke inn
og dreper slike som Arkan? Kapitalismens kamp mot fascismen har med visse
unntak (1941-45) stort sett vært det den er nå: halvhjertet, nølende,
avventende, ineffektiv, ikke målrettet eller direkte motvillig til fraværende.
Altså: ikke flere papirproklamasjoner av støtte meg her og tar avstand meg der
til arkivet over politiske kannestøperier. Tror dere NATO påvirkes av slikt?
Hvis så, så god rolig natt. Den sosialistiske opposisjonen i SV
og RV bør slutte å diskutere politiske spillfekterier og ta initiativ til å
samle inn til til de politisk bevisste som vil kjempe; albanere, serbere,
montenegrinere, sigøynere, tyrkere, nordmenn, hva nasjonalitet de enn har,
mot fascismens brohode i Jugoslavia, forutsatt at de ikke lider av akutte
etnisk-nasjonale tvangstanker. Midler til selvstyrt politisk, historisk og
kulturelt opplysningsarbeid, sivilt motstandsarbeid og sabotasje som svir
der hvor den skal svi og ikke til NATOs militærindustrielle robotter,
fjernanalytiske krigsleker og strategiske spill eller overflodens medieskravl
(de har penger nok uansett). Støtte til sårt tiltrengte
oversettelser til jugoslaviske språk av viktig sosialistisk kjetteri,
litteratur, vitenskap, politikk. De kan tenke selv og skal bare ha hjelp
til å utnytte det. Det er det siste de vil få av CNN og co.
En slik gjennomtenkt og langsiktig støtte trengs, og den yter bare vi. Det
andre er bare forsøk på å skaffe seg en god samvittighet ved å "hjelpe"
makthavere med deres maktutøvelse. Også kalt "sjelestøy" (et
glimrende uttrykk som stammer fra Hermann Brochs trilogi "Søvngjengerne",
bindet "De Skyldløse".
Det er ikke en sosialists oppgave å gi gode råd til NATO. Gå heller i indre
eksil. Det er bedre å snakke til andre mennesker eller rent av til skogen
om været for å bevare sin egen fornuft og forstå sin egen skyld enn å lytte
pliktskyldigst og med monetær andakt til en forvirret blanding av brutalitet
og sentimentalitet.
Vh. Karsten Johansen