vs. uttalelse fra sentralstyret i NKP v/ Per Lothar Lindtner

Hans Berger (nkuost@hotmail.com)
Sun, 28 Mar 1999 15:37:40 +0200

Stopp NATO-angrepene før det er for seint.

NATOs bombeangrep mot Jugoslavia med norsk deltakelse er en forbrytelse mot
folkeretten. Offisielt begrunnes terroren fra USA, NATO og Norge (!) med
humanisme. Nå er det generalene i USA og gamle koloniland som setter
dagsorden. FN er satt på gangen.

Bombingen blir særlig ynkelig og hyklerisk fordi en "konsekvent humanitær
bombing" i så fall måtte ha hatt en annen prioriteringsliste. Hvorfor ikke
bombe Tyrkia for å få slutt på massakrene i Kurdistan ? Og hva med
massakrene i Vietnam (USA), i Øst-Timor (Indonesia), i Libanon (Israel)
eller i Kambodsja? Den offisielle begrunnelsen for bombing stemmer rett og
slett ikke overens med fakta.

Under en krig er det vanskelig å trenge gjennom propagandaen. Svartmaling
av serberne og deres parlamentarisk valgte leder, Milosovics, gjentas og
gjentas som selve årsaken til det som skjer. Under akkompagnement av
goebbelsk retorikk har Norges regjering og Stortingsflertallet med Erik
Solheim på slep kastet det norske folk inn en angrepskrig mot Jugoslavia.
Den må stoppes før det er for seint. Et bidrag til en fredelig snuoperasjon
er å få frem alle fakta.

Gjennom år har stormaktenes spill for å destabilisere og ødelegge den
jugoslaviske føderasjonen fulgt et bestemt mønster. NATO har drevet
psykologisk krigsforberedelse i lang tid. Den har skjult sannheten om de
gamle imperiemaktenes eget renkespill. I denne sammeheng trengs nå full
belysning av det stortyske spillet i EU på begynnelsen av 90-tallet, som
førte fram til den ensidige anerkjennelsen av Kroatia, nærmest i helt i
tråd med de gamle sporene fra Hitlertiden.

Denne politikken ble presset gjennom i EUs organer. Parallelt drøftet FN en
konvensjon som ville tillate regioner med et annet etnisk flertall enn
flertallet i en stat retten til å bryte ut (jfr. samenes stilling i Norge).
Hadde denne blitt brukt på Jugoslavia før krigshandlingene begynte mellom
Kroatia og Føderasjonen Jugoslavia på begynnelsen av 90-tallet, ville
enhver jugoslavisk region etter visse regler kunne ha valgt
statstilknytning utfra flertallsvedtak. Da kunne krigen ha vært unngått.

Videre krever vi at opplysningene om massakrer og etnisk rensing blir mer
balanserte. At serberne faktisk utgjør den største gruppen av "etnisk
rensete" flyktninger på Balkan er f.eks. en opplysning som kan bidra til
mer objektivitet. Det vil også være fredsskapende om en istedet for ensidig
fordømming av serbere inntar en posisjon for konsekvent likebehandling av
alle minoriteter på Balkan som er ofre for oppsplittingskrigene.

Angrepet på Jugoslavia kommer i dragsuget av sterke, globale kapitalistiske
krisetrekk. Historien er slett ikke over, som noen hevdet, da sosialismen
brøt sammen som globalt system først på 90-tallet. Det ble ingen evig
kapitalistisk fred. Politikken og økonomien er derimot blitt mer turbulent,
såvel i kapitalens sentre som i periferien. Bombingen av Irak og Jugoslavia
viser med all sin gru at kapitalmaktene bruker krigen til å fremme sine
interesser.

Den høyteknologiske terrorbombingen er bra for krigsindustrien og dens
profittjag, og trolig kan vi vente oss kortsiktig oppgang på børsene nå.
Men den er - nå som før - dødelig for sivilbefolkningen, enten de er
kristne, muslimer eller humanistiske fritenkere.

Norges Kommunistiske Parti vil minne om de spesielle båndene som ble
knyttet mellom Norge og Jugoslavia under kampen mot de fascistiske
okkupantene under 2. verdenskrig.

Den pågående bombingen er en brutal og skremmende realitet. Men dersom ikke
skadevirkningene skal bli uoverskuelige, må bombingen stoppes og reelle
forhandlinger startes nå. Løsning av de etniske konfliktene i ex-Jugoslavia
og den nåværende jugoslaviske føderasjon må ta utgangspunkt i visse etiske
prinsipper for konfliktløsing. Det som til nå har skjedd må ha lært oss at
likeverd og tillit mellom forhandlere utvikles ikke gjennom trusler om
bombing eller som nå ved, at vi bomber den ene parten under dekke av
humanisme.

NKPs sentralstyre, 28/3-1999
Per Lothar Lindtner