Hvem er "folk"? Det finnes antakelig bare få land, hvor det fremdeles finnes
(relativt) fler glødende antikommunister enn i Norge. Det er uforståelig ut
i fra, at det neppe heller finnes noen befolkning som vet mindre om hva
"kommunisme" er i alle sine avskygninger fra brutal stalinisme til
reformistisk sosialisme og idealistisk anarkisme. Det er forståelig ut i
fra, at det finnes få befolkninger, hvor man tror bedre om sin egen
kunnskap. I Norge trenger man ofte ikke å ha lest noe for å "vite" det som
er verdt å vite om det. Man trenger bare å ha hørt autoritetenes
mening/fordom eller lest en avisnotis. Dette forhold forklarer også
ml-bevegelsens store utbredelse her. Det er typisk norsk, at det ikke finnes
een eneste norsk sammenlignende studie av ml-bevegelsen i Norge og
ml-bevegelsen i andre land, eller for så vidt i det hele tatt av det
politiske liv i Norge og i andre land. Når man leser Dag Solstad får man
inntrykk av, at ml-bevegelsen var et særnorsk fenomen. Flertallet av
nåtidens toneangivende nordmenn har en grenseløs tro på egen originalitet,
de kan reise verden rundt uten å oppdage annet enn seg selv. Jeg hørte en
gang på radio en "forsker" fra Bergen konkludere en undersøkelse av norsk
helsevesen med det lite overraskende, at det var "verdens beste". Hvilke
andre helsevesener hadde hun sammenlignet med? Ingen.
Skal norsk venstreside komme videre må man begynne å se ut over egen
nesespiss. Heldigvis er det mange tegn på at det skjer noe på dette felt,
jvf. innlegg fra Magdahl og andre i KK i en debatt, som avisa selvfølgelig
ikke ønsker å fortsette, men legger lokk på. Derfor er Dag og Tid og Ny Tid
mer politiske nå.
>860 millionar menneske feil. Endå så seint som då Berlin-muren vart riven i
>1989, jubla folk fordi dei trudde folk skulle få det betre i Aust-Europa.
Nei, de jubla stort sett fordi de trodde at "de" sammen med Reagan hadde
vunnet over "kommunismen". Enda engang fikk de bekreftet, at de levde i den
beste av alle verdener. Med 1989 ble den vestlige totalitarismen bekreftet
og fullkommengjort av den østliges nederlag. Derfor
>For det andre, og i tråd med dette, blir media meir einsretta. Særleg viktig
>er det at djupdebattar blir haldne unna folk. Eit tiår eller to eller tre
>sidan kunne spørsmål om rettferdig verdsordning eller om fundamentale
>naturøydeleggingar eller om krig og fred framleis vere aktuelle debattema.
>Det er slutt. No handlar alt om regjeringstaburettar og om kjendisar og om
>underliv.
>For det tredje har ideen om revolusjon etter sovjetisk/kinesisk mønster
>dotte i hop.
Det er himmelvid forskjell på de russiske revolusjonene i 1917 og så
avgjørelsen av den kinesiske bondekrigen i 1949 i stalinistisk favør. De
første fant sted som ledd i en internasjonal revolusjonær bølge i opprør mot
krigen. Det siste var en hærs og et totalitært/kontrarevolusjonært
keiseremnes seir i en borgerkrig, ingen sosial eller demokratisk revolusjon.
>I kombinasjon gjer desse endringane i tidsånda at oppgåva for alle oss som
>ønskjer å arbeide for ei betre framtid, ikkje blir å gi dei rette svara for
>å utvikle eliten (fordi vi ikkje har svara), men å stille dei vanskelege
>spørsmåla og gi informasjon og slik bidra til ei mangslungen tenking og
>utvikling av svar blant massane.
>Det har ofte undra meg at folk ikkje legg dette perspektivet til grunn når
>dei vurderer Klassekampen. Dei vurderer avisa ut frå om ho pleiar deira
>private interesser og informasjonsbehov og ikkje ut frå den mange gonger
>viktigare oppgåva å endre folks tenking.
Enig. Men det skyldes jo ganske enkelt at det er det redaksjonene av avisa
har lagt opp til gjennom lang tid. Avisa har ikke hatt redaksjoner som hadde
en politisk linje for sin redigeren. Den har bare hatt redaksjoner som
opportunistisk skulle sikre at ml-prosjektets kjerne overlevde neste hurdle,
til neste Ness-kampanje var igang. Kjerna har vært: blind aktivisme for de
menige, platt propaganda fra de ledende kadrer som etterhvert "mykes opp",
endeløse "politiske analyser" og features av situasjonen så langt borte fra
Norge som mulig. "Islam". Fra Norge: lønnskrav + det Georg Johannesen kalte
"den norske proletar og hans gitar". "Kultur".
>Med Nationen som eit halvhjarta unntak er alle norske riksaviser like mykje
>hovudstadsaviser som riksaviser. Dekninga av hendingar andre stader i landet
>er liten.
Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Alle riksaviser i alle land domineres av
stoff rundt den politiske og økonomiske eliten som gjerne holder til i
hovedstaden. Men viktigere: Skal en avis som NYAVIS være sentrert rundt
dekning av "hendingar"? Altså tradisjonell "nyhet"sformidling. Jeg mener
snarere en slik avis må undergrave avisas tradisjonelle rolle med å
fremstille "historier" om forskjellige "begivenheter" på den nasjonale og
internasjonale scena. Den må avsløre det bunnfalske i nyhets"bildet". Når
Dag og Tid formidler tidsstemningen i Beograd på tvers av alt det trivielle
propagandavrøvl i de andre avisene om "fred"sforhandlinger osv. er det
presis hva jeg tenker på. Eller når samme avis i en annen artikel (fra Le
Monde) avslører at vanlige menneskers liv i Indonesia er helt upåvirket av
de "begivenheter" verdenspressa blåser opp. En opprørsk avis må bryte med
hele journalistikkens verdensbilde.
>Eit anna tomrom gjeld miljøstoff. For å følgje med i miljøpolitikk må vi
>stort sett hente informasjon utanfor landegrensene. Sjølv abonnerer eg på
>danske Information og les diverse internettsider (Worldwatch, FAO, The
>Guardian og fleire), norsk dekning av miljøhendingar, miljøanalysar og
>miljøpolitikk står langt attende. Men ønsket om å bli informert er til
>stades hos svært mange.
>Eg er ikkje skråsikker på at andre opplever det like eins, men eg trur også
>fokuseringa på populærkulturen i hovudstaden, ved A-4-omtaler av dei fleste
>nye teaterstykke og filmar og utstillingar og bøker og portrettintervju med
>den eine kunstnaren etter den andre om liv og kunst og banalitetar, står i
>vegen for innpass hos vanlege folk. Ikkje så å forstå at kulturstoff er
>uinteressant, langt derifrå, men det blir så uendeleg mykje og så uendeleg
>likt i alle media.
Enig.
>Det finst blant somme på den såkalla venstre-sida i Noreg eit ønske om
>oppgjer med og kanskje hemn over AKP. Ikkje særleg utbreidd, men det er til
>stades. Den andre varianten, at det å halde AKP ute er ein føresetnad for
>framgang i politisk arbeid, er etter mine røynsler ikkje levande anna i
>overvintra politiske miljø frå 70-talet.
Dette holder ikke. Det finnes en borgerlig kritikk av AKP, men det finnes
også en sosialistisk. Problemet er her, at AKP-tradisjonen ved å fastholde
grepet om en avis som KK er helt sentral i å skape alle de problemer du selv
beklager deg over ovenfor. At dette har med det (demagogiske og
populistiske) politiske innholdet i denne tradisjonen å gjøre nekter de
fleste å innse. Først når KK går ned med AKP vil det bli klart.
>Men det er samtidig ei tenking som har noko av sin bakgrunn i at andre på
>venstresida i liten grad har analysert og drege fram dei verdiane AKP og
>Klassekampen har tilført alternativ tenking og politisk arbeid i Noreg og
Hvilke "verdier" er det? Jeg kan se: blind aktivisme, kritikkløs oppslutning
om linjen fra oven, demagogisk hets mot alle andre retninger på venstresida.
Romantikk rundt begreper som "undertrykte land", "folket", "kvinner" mm.
Økonomisme. Historieforfalskninger under ledelse av Jan Myrdal. Provinsielt
bajaseri fra Øgrim. Osv. Jeg kan ikke huske å ha lest annet enn en del
leserinnlegg og populærvitenskapelige artikler i KK som opplyste meg om noe
jeg ikke "visste" fra før via Aftenposten, mitt kjennskap til AKP osv. Her
har det så godt som aldri vært noen politiske overraskelser. Avisa og AKP er
noe av det mest forutsigbare og "politisk korrekte" jeg kjenner. Goldt som
en ørken.
Vh. Karsten Johansen