Re: Man må ikke prate tull.

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Fri, 19 Feb 1999 20:27:47 +0100 (MET)

At 18:13 18.02.99 +0100, you wrote:
>KVJ skrev:
>
>> Før du gjør det bør du lese A. Pannekoek: "Lenin som Filosof".
>>
>Kanskje du ikke tror meg - men det har jeg faktisk gjort. Og jeg ble
>ikke overbevist, stort sett fordi positivisme ikke har noe med marxisme
>å gjøre.

Glimrende argumentasjon. Det mangler kanskje bare at Bismo opplyser en
anelse om, hva Pannekoek mener i virkeligheten. Men det passer neppe inn i
en plakatmarksing av denne type. Der er det nok med merkelapper. Bismo har
lest Pannekoek, ikke nysgjerrig for å forstå, men forutinntatt for å få
bekreftet at P. er "positivist" osv. Men hvori hans "positivisme" skulle
bestå, hvorledes han skulle ligge på linje med Auguste Comtes og andres
reproduserende og ukritiske vitenskapssyn, det skulle jeg likt å høre
argumentasjonen for.

>Jeg spør KVJ nok en gang: Er det galt å sitere Mao i de tilfeller han
>har rett? Eller er det også galt å sitere Pytagoras når han sier at
>kvadrert katet pluss kvadrert katet er lik kvadrert hypotenus i et
>rettvinklet triangel?

Nå er det kanskje en anelse forskjell mellom kvaliteten i innsikten i
Pythagoras' setning og så Maos "du må ikke prate tull". Det første er en
matematisk nyvinning for sin tid, det andre en innbildsk landfader og
"kommunistisk" keisers hovne forsøk på å bevise egen genialitet ved å slå
inn dører som har vært vidåpne for alle mennesker i titusener av år. Bare å
nevne Pythagoras' matematikk i samme setning som den hensynsløse despoten
Maos platte "sentenser" avslører en fullstendig mangel på historisk
fingerspissfornemmelse og en idiotisk tro på autoriteter. Hvis Mao har sagt
at to og to er fire, hva viser det? Den som finner det nødvendig å skrive at
som Mao har sagt, er to og to virkelig fire, har et problem.
Selvfølgeligheter kan vi finne hos hvem som helst, hvorfor da sitere Mao og
ikke Ola Dunk? Er det virkelig nødvendig å underbygge et utsagn om, at man
ikke må si noe sludder med "autoriteten" til en gammal diktator? Eller er
det ikke snarere for å avstive denne vaklende autoriteten at man siterer? -
Tenk dere, han sa virkelig noe som var sant. Og så får man signalisert at
man er på "den rette linja".

Bismos forsøk på å bevise at Preobrazhenskij og Bukharin mener noe helt
annet enn det de vitterlig skriver i den av Bismo siterte setningen er
virkelig interessant. Spørsmålet er nå bare hvorfor i allverden Bismo så
selv siterte netopp denne setningen?

Vh. Karsten Johansen