Kulturredaksjonen i KK bør trykke dette innlegget!
Hadde Karsten bodd i Oslo, kalt innlegget sitt "essay", titulert seg sjøl
"skribent" og bedt om 500 kroner for innlegget, hadde kanskje sjansen økt
for at KKs kulturfolk ville oppdaget ham og trykket ham på kultursidene
(I hvertfall under det forrige regimet, forhåpentligvis ikke under admiralens?)
Trond Andresen
At 21:03 11.02.99 +0100, Karsten Vedel Johansen wrote:
>Offentlighetens strukturendring, det var undertittelen på en bok av den
>tyske sosiologen Habermas på sekstitallet. Tesen var enkelt sagt, at den
>diskuterende borgerlige offentligheten som har rasjonalitet som rettesnor i
>den senborgerlige verden vi lever i erstattes av en reføydalisering av
>offentligheten. Offentligheten blir som under føydalismen et medium for
>representasjon, en sfære hvor den herskende klassen viser fram sin makt og
>sine påfuglefjær i de vakreste farger. Fornuften derimot går fløyten.
>
>Det var ikke tilfeldig at det var en tysker som gjorde oppmerksom på denne
>utviklingen. Erfaringene fra nazismen hadde vist, at progressiviteten i den
>kapitalistiske utviklingen var et tilbakelagt stadium. Det var Hitler, som
>radikaliserte strukturforvandlingen i ekstrem grad, den forvandling som
>hadde satt inn med mediemoguler som den tysknasjonale Hugenberg. Hitlers
>"Folkemottager" og nazismens pseudoreligiøse masseopptrin og iscenesettelser
>var innledningen på TV-alderen - massepsykotiseringens og massehypnosens
>tidsalder. Skulle klassesamfunnet overleve, forutsatte det en undergraving
>av demokratiet oppefra, en uthuling og likvidasjon av den diskuterende
>offentlighet som har sin opprinnelse i den greske polis og enda lenger
>tilbake i stammens "palaver". Overklassen utviklet en ny despotisk front i
>kampen mot maktens forvitring. Nazismens nederlag var et midlertidig
>tilbakeslag for denne utviklingen. Siden har den tatt seg opp igjen.
>
>I dagens norske offentlighet får denne utvikling et særpreg styrt av den
>norske histories særtrekk uten en egentlig føydal fortid - her spores den
>som en tilbakevending til embetsstandens beherskelse av almuen i
>offentlighetens former. Gud. Hernes og Einar Førde yter en formidabel
>innsats, i det det kgl. norske Arbeiderparti gjennom sin ettpartistyrefase
>på femti- og sekstitallet har utviklet en spesiell statsbyråkratisk
>enevoldstenkning som er en blanding av like deler dansk-norsk
>embetsmannsarroganse og rotnorsk dumstahet og almueaktig enfoldighet. I dag
>tilkommer så den multinasjonale søppelkulturen som gir det hele et skjær av
>"radikal" "frigjorthet" - radikalt frigjort fra enhver etikk og moral.
>
>I NRK kommer det til uttrykk i et program som "dagsnytt Atten" ved de
>stadige "debattene" mellom politisk formelt uansvarlige stats- og
>kommunalembetsmenn som opptrer som en slags brannmur for det til enhver tid
>politisk ansvarlige flertallet på Stortinget. Dette flertallet debatterer
>aldri konkrete sakers innhold med opposisjonen i offentligheten - den
>egentlige politiske debatten er borte - og dermed er demokratiet borte.
>Statsrådene gjemmer seg bak sine embetsmenn men røper samtidig, hvem det er
>som egentlig har makten. Det er en tendens i retning av å styrke den
>utøvende og forvaltende/ordregivende makt og la den absorbere den
>lovgivende. Politikernes oppgave blir reklame: de sender telegrammer til
>styrkelse av den permanente nasjonale TV-sportslykkerus (nb! fascismen) til
>"våre seirende alpinister" osv. og gir sjelden audiens.
>
>I min egen verden: Oppland Fylkes eksistens synes ideologisk å hvile på den
>stadige gjenoppliving av "drømmen om OL". Det går ikke en uke, uten at Audun
>Tron øyner en sjanse for igjen å få OL eller noe lignende til Lillehammer og
>får behørig omtale i den lokale monopolpresse. Bortsett fra legestanden må
>alle offentlig ansatte bak denne glansfasade ellers finne seg i svinnende
>økonomi og et stadig mer maktarrogant embetsmannsvelde. Spesielt i
>skoleverket er dette selvfølgelig merkbart, idet Gud. Hernes' "reform"s
>viktigste innhold har vært å underkaste lærerne et forvirret detaljdiktatur
>fra skrivebordenes arme av verdensfjerne dilletantpedagoger. Noe så banalt
>som eksamen er innspunnet i et uoverskuelig flettverk av uforståelige og
>selvmotsigende departementale rundskriv hvis eneste egentlige resultat er å
>kullkaste enhver ro og fornuft til fordel for enerverende
>sisyfosmøtevirksomhet blant forvirrede og stressa kolleger. Fagforeningenes
>virksomhet er redusert til halvstatslige saksbehandlingsorganer med
>marginale og underdanige detaljkommentarer til disse prosessene. sist
>dokumentert ved Folkestads bifall til ideen om statslige inspektørkorps på
>skolene.
>
>Dagbladet: "Eleven måtte slå av mobilen
> - slo læreren
> Da en 16-årig elev fikk beskjed av læreren om å slå av mobiltelefonen
> sin, reagerte han med å slå ham ned."
>
>Det er klart, at læreplaners i og for seg gode intensjoner om utdanning til
>"demokrati" og "deltakelse" under disse omstendigheter blir en hyklersk
>fasade , noe elevene ikke kan unngå å merke, hvis de da ellers kan formås
>til å slå av mobiltelefonene. Det velmente og velklingende kravet om
>"helhetlig kompetanse" utmønter seg i den triste praktiske virkelighet som i
>beste fall forvitrende halvdannelse, forvirring og nødløsninger som overvåking.
>
>Sogn videregående i Oslo med sin "positive" rektor
>Andersen har i følge Dagbladet funnet løsningen:
>
>"For mange av ungdommene betyr det mye hvordan Andersen forholder
> seg til rikets tilstand akkurat nå.
> Han kunne ha okket seg, ropt på ressurser, forbannet seg over dagens ungdom
> og normenes oppløsning. Isteden tar han tak i problemene, bruker
> videokameraer, politi, sikkerhetsvakter og ekstra inspeksjonsrunder for å få
> overtaket på de frustrerte, destruktive kreftene som må ligge i en så stor
> elevmasse.
>
> Drøm og virkelighet
> Det er flere ungdommer samlet på hans gigantskoles 56000 kvadratmeter enn
> det er i en tredjedel av landets kommuner.
> Andersen innrømmer at han aldri hadde drømt om at skolehverdagen skulle bli
> slik da han startet utdannelsen.
> - Men slik er nå engang virkeligheten. Vi har valgt en samfunnsutvikling
> som er mer liberalistisk enn det Libertas sto for på 60-tallet, sier han.
> - Fellesløsningene erstattes av individuelle valg og sterkere konkurranse.
> Vi får godene ved det nye samfunnet, og vi får kostnadene. Noen må betale
> høyere kostnader enn andre. Det ser vi tydelig på vår skole. Mange av våre
> elever har tapt i konkurransen og opplevd nederlag før de kommer hit. Som
> lærer og rektor ser jeg det som min oppgave å rette opp de verste utslagene.
> Og hvis jeg ikke hadde hatt tro på at det ga resultater, hadde jeg heller
> ikke vært rektor, sier Andersen.
>
> Politi og video
> - Men er det nødvendig med politi og videoovervåking?
> - Ved å markere at vi setter grenser, får vi de fleste til å forholde seg til
> regelverket. Da får vi også til et læringsmiljø, sier han.
> - Før hadde vi ikke dette på plass. Da brukte lærerne all sin energi på å
> slå ned på bråk og uorden. Elevrådet har ikke hatt betenkeligheter med disse
> virkemidlene. Jeg har ikke hørt noe negativt om det fra enkelt-elever heller.
> Selv ikke fra ungdommer som kanskje skulle ha noe å frykte.
> Majorstua politikammer disponerer eget kontor på skolen for å drive
> forebyggende arbeid. Vektere fra Falken vokter bilparken. De patruljerer også
> gangene."
>
>Hvilken skjult læreplan finnes for disse elevene? Hvilket samfunn oppdras de
>til? Demokrati? Eller var det noen som sa Orwell? "Slik er nå en gang
>virkeligheten" sier rektor Andersen. Er det en demokratisk innstilling?
>
>Vh. Karsten Johansen