TILBAKEBLIKK PÅ AKSJEKAMPANJEN 1995-96
Før jeg la ut KK-vedtektene på forum, gjennomgikk jeg en del materiale for å sjekke to ting: Om vedtektene var mye/lite endret siden 1991, og om de hadde vært mye/lite publisert. Resultatet var: Lite endret - mye publisert.
Under dette arbeidet gikk jeg gjennom innbydelsen til aksjekampanjen i 1995-96, som veldig mange ser ut til å ha glemt, men som gir oss interessant materiale også til dagens diskusjon. I kampanjeflaket "KKs Aksjer - Anno 1995-96" er vedtektene gjengitt i sin helhet.
Dette fire siders A3-flaket - eller prospektet som det ble kalt - er et nøkkeldokument til forståelsen av hvordan kampanjemakere for KK tenkte i den ikke særlig fjerne fortida som midten av 1990-tallet er.
De ansvarlige prospektmakerne (ikke prosjektmakerne!) blir i flaket oppgitt til å være styret i KK, som da besto av: Kjersti Ericsson, Jorun Gulbrandsen, Astrid Hamre og Audun Haaland (representanter for de ansatte), Sveinung Mjelde, Walther Neeven (KK-venner), Aksel Nærstad (styreleder) og Dag Tangen (komandittistenes repr.)
De skrev, under tittelen "Hvorfor aksjeutvidelse":
"Hovedgrunnen til aksjeutvidelsen er at Klassekampens styre og generalforsamling ønsker å styrke det økonomiske fundamentet til avisa."
Videre:
"Gjennom aksjeutvidelsen ønsker Klassekampen også å vide ut eiergrunnlaget, SELV OM EIERFORHOLDENE GJENNOM AKSJEUTVIDELSEN IKKE BLIR VESENTLIG FORRYKKET (min.uth.). Først og fremst tar vi sikte på at mange av avisas lesere også vil støtte opp om avisa gjennom å bli medeier. Men vi håper også at ulike organisasjoner, fagforeninger, partilag mm (det står mm, ikke m-l, min anm.) som ser det som verdifullt at Klassekampen kommer ut, vil bli medeiere i avisa og dermed støtte den økonomisk."
Kampanjen hadde tegningstid fra 9. september 1995 til 25. januar 1996. Det er altså nesten på dagen tre år siden den ble avsluttet. Bare tre år. Tre år er til og med i KKs historiske perspektiv (avisa har eksistert i 30 år) svært kort tid.
Eiersitsen den gangen blir gjengitt i prospektet: "Kjersti Ericsson 60 %, Solveig Aamdahl 20%, Foreningen Klassekampens Venner 20%."
KK var altså for tre år siden eid med 80% av AKP ved personer som begge var eller hadde vært partiledere og med 20 % av en organisasjon som vel må kunne sies å ha vært AKP-dominert. KK presenterte seg utad som som heleid av AKP.
Under tittelen "Venstresidas dagsavis" heter det i prospektet:
"Etter at Klassekampen i 1991 sluttet å være partiorgan for AKP, har avisa som mål å utvikle seg til hele venstresidas dagsavis."
Videre:
"Selv om det er den redaksjonelle linja og innholdet som først og fremst vil avgjøre om avisa klarer å utvikle seg som hele venstresidas dagsavis, ser vi også et breiere eiergrunnlag som viktig i denne sammenhengen."
Markedsføringa av kampanjen forklarte at KK ikke var partiavis for AKP, men sa også eksplisitt for alle som hadde noe kjennskap til partiet av avisa var heleid av AKP.
KK la i forbindelse med kampanjen ut 2.000 aksjer til salg for kr. 1000,- pr. stykke. Prospektet fortalte:
"Etter aksjeutvidelsen vil det være 22.000 aksjer i selskapet, dersom alle de nye aksjene blir solgt."
Alle de 2.000 aksjene ble ikke solgt. Kampanjeresultatet ble 1.400 solgte aksjer, fordelt på i underkant av 900 aksjonærer. Dermed kom det inn 1,4 millioner kroner i ny kapital, etter en kampanje som varte i 4 1/2 måned.
Så til noen personlige minner. (Intet sjømannsræl eller admiralvræl denne gangen.)
Kampanjen ble etter det jeg vet i hovedsak drevet av styreleder Nærstad, som gjorde en sterk innsats, men som opererte i nokså ensom majestet. Mitt inntrykk fra den daværende redaksjonen, som jeg besøkte som artikkelskribent og fylkestingspolitiker, var at redaksjonen ikke var særlig engasjert i kampanjen. Mitt inntrykk var også at kampanjen var satt i gang som et nødvendig krisetiltak pga. dårlig økonomi og at det ikke hadde foregått noen omfattende strategidebatt på forhånd. Iallfall ikke noen ekstern debatt.
Sigurd Allern hadde etter langvarig permisjon i forbindelse med doktorgradsarbeid sagt opp sin stilling som redaktør. Jeg tror det må ha skjedd våren 1995, og jeg husker at det overrasket meg, da jeg trodde han ville bli sittende for evig. Paul Bjerke som hadde tatt formelt over som redaktør etter å ha fungert lenge (ett år?) i jobben. Han var interessert i fotball, og et av de oppdragene han ga meg, sammen med Dag Solstad, var å dekke en EM-kvalifiseringskamp mellom Norge og Tsjekkia på Ullevål. Det skjedde på den merkelige måten at Dag skrev hele greia, delvis basert på mine kommentarer under matchens gang.
Jeg har ingen erindering om at Bjerke spurte meg om å kjøpe en aksje, men mener bestemt at Nærstad gjorde det, telefonisk og brevlig. Så svarte jeg vel javel, javel, da, etter å ha mottatt henvendelsen med mild irritasjon og prøvd å vri meg unna ved å framholde at jeg allerede var kommandittist og hadde betalt 10.000 for en andel i 1991.
Spørsmålet om AKPs eierskap var - iallfall for meg som i partipolitisk sammenheng var RV'er i Østfold - et ikke-tema i forbindelse med aksjekjøpet. Jeg kan ikke huske at det var noe hett, offentlig tema for noen andre heller.
Man får en henvendelse fra en kamerat som både er RV'er og AKP'er, nøler litt, kjøper en aksje og tenker: Godt at det er noen som tar grep om avisa. Gode, gamle AKP! Det rusler og går. De holder på med sitt.
Avisa er blitt det mine fra Afrika hjemvendte døtre kaller "dull", men den har noe ved seg, og okke som er det viktig at den finnes.
AKP som eier? Ikke noe problem. Bra at kameratene ikke slipper grepet når gjelda, eller hva det er som tynger KK, hoper seg opp slik den gjorde i AKP-eide Oktober forlag der partiet hadde utvist et uhyre passivt eierskap. Gjeldsbøra gjorde at vi (jeg sier vi, for Solstad, Evard Hoem og jeg var med i forfatterkomiteen som drøftet salget, og Solstad og jeg fikk tildelt en aksje hver, som forfatterrepresentanter, grunnet at vi hadde lengst fartstid som skjønlitterære forfattere på Oktober, vi har aksjene ennå, som en rein formalitet) med sammenbitte tenner fant det nødvendig å selge Oktober til Aschehoug forlag. Under det salget, i 1992, greide jeg faktisk å utvirke at Klassekampen indirekte fikk en million kroner. Det hadde noe med sletting av gjeld på Duplo-trykk å gjøre. Jeg var litt stolt av den millionmanøveren, og redaktør Allern takket, men bukket ikke.
Høsten 1995. Valgkampen er i gang, og jeg skal ut av fylkestinget etter to perioder, har gitt stafettpinnen til Anne Steinsland, og er med på å slåss for RV's fortsatte mandat i Østfold. I den gamle bastionen Moss (mossingene greide i en periode å drive Oktober-bohandel i fillebyen sin) har AKP for lenge siden gått i oppløsning, og jeg som fra 1986 da jeg flytta tilbake til Østfold etter mange års fravær var medlem av partivdelinga der, glei ut, stille og rolig.
En aksje i KK? Ålreit. Visst pokker! Avisa behøves i kampen mot rasismen, kapitalismen og imperialismen, mot 90-åras anti-kommunisme. Vi lokalpolitiske RV'ere trenger avisa. Vi forfattere trenger den. KK gir oss billetter til EM-kamp!
Hensikten med det jeg her har skrevet er ikke å påbegynne mine memoarer. Frykt ikke! Hensikten er å gi en klimabeskrivelse. I det milde politiske klimaet som omga eierne, AKP, i 1995 satte avisa i gang en aksjekampanje. Den ga 1,4 millioner kroner.
Kanskje var det et skikkelig AKP-rabalder som manglet for at kampanjen skulle toppe seg? At jeg stiller det spørsmålet, betyr ikke at jeg ønsker nytt rabalder for å kunne drive nye kampanjer for avisa nå. Virkelig ikke. Men jeg tenker mye på den utrolige forskjellen i klima som oppsto i løpet av mindre enn tre år.