Lønnsarbeidets, arbeidsnevrosens hovedfunksjon er i dag å fylle verden til
bredden med ubrukeligt skrap og nonsens, utallige produkter og tjenester som
ingen trenger og som vi alle hadde hatt det bedre, ja rent ut velsignet ved
å bli latt i fred for. Energi, råstoffer, arbeid spilles på oseaner med
komplett unyttigt skrap. Fjell av forurensing produseres helt unødvendig.
Liv i stripevis går med til meningsløse og fordummende aktiviteter fordi
noen skal "skape" seg formuer.
Den eneste formildende omstendigheten ved jula er at det kommersielle
grassatløpet avløses av fred i noen dager. Men fremskrittet hviler aldri, og
i vårt sørlige naboland er de kommet så langt, at "lukkeloven" gjør det
mulig å holde åpent _hele_ jula. Målet er jo at kapitalens
formforvandlingsprosess (penger-varer-produksjon-flere varer-flere penger-
osv.) skal foregå uopphørlig og med uendelig hastighet.
Av gode nyheter kan jula i år by på at Tony Blære er blitt avslørt: kjerna i
hans tredje vei er svindel, arkitekten bak New Labour er avslørt som en
gemen svindler. Ledelsen i NATO er avslørt som gemene svindlere og
våpenspekulanter. De nostalgiske stalinistene i Russland er avslørt som
gemene antisemitter, dvs. politiske spekulanter, en fasade for
stalinomafiaens forretninger. USA betaler driften av atomkraftverkene i
Russland for å unngå katastrofer og avsløring av energiindustriens
konsekvenser. I Norge er den forhenværende EU-motstanderen Lahnstein på
radioen for å skape en statsvelsignet idyll; EU-"motstanden" er borte,
tilbake står nasjonalromantikken i forfallsutgave. EU-"motstanden" nådde
sitt mål: fru Lahnstein ble kulturminister og koseprater på radioen. Den
virkelige motstanden mot EU/globaliseringen er en motstand mot kapitalismen
og dens nyfascisme og kan ikke bygges på den nasjonale illusjonen og forrige
århundres forestillinger om "folket" osv. Den må bygge på erkjennelsen av
hva som er kjerna i julefreden: at pengegaloppen og produktivismen går i stå
i noen dager. Oppgaven er å stanse megamaskinenes grassatløp og vår egen
lønnsarbeidsnevrose ved å oppdage den virkelige rikdommen. Les gjerne Arne
Næss, men glem ikke å be om at våre politiske lederidioter også skal gjøre
det og i mellomtiden la oss andre få fred for deres vrøvl. Og så kan de
prøve å komme til fornuft _før_ de går av med pensjon og uten å skrive sine
profittmemoarer.
Grått nytt hår til alle.
Vh. Karsten Johansen