Om berekraft

Olav Randen (boksmia@online.no)
Sat, 5 Dec 1998 09:30:25 -0800

Om berekraft
Erik Lindeberg skriv i ein kommentar til Gabriel Kielland:
"Når jeg ser at du skriver følgende, grøsser jeg:
>Bærekraftighet er fortsatt et godt uttrykk for hvilken
>retning miljøkampen bør ha, men det er ingen politisk bevegelse som riktig
>har greid å ta fatt i det for å gjøre begrepet til sitt eget.
Hvordan kan "bærekraftighet" være en god retning når ingen vet hva det
betyr! Dette ordet er en maktpersonsfloskel som er bare god til å avspore
miljøkampen med. Jeg har tilgode å treffe noen som bruker dette uttrykket og
som kan forklare hva hen mener med det. At også enkeltpersoner i
miljøbevegelsen ikke har avslørt dette tåkepratet, men selv bruker det, er
ytterst beklagelig."

Som sekretær for økologiseringsutvalet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (sjå
tidlegare innlegg på dette forumet om boka Grøn framtid) har eg arbeidd litt
med
spørsmålet siste året. Mange har innvendt at Brundtlandkommisjonen misbrukte
og sleit ut ordet berekraft. Eg valde
likevel å skifte mellom berekraft og fornying, i tråd med Lester Brown i
fleire artiklar, blant anna i siste
Worldwatch-rapporten. La meg sitere eit par avsnitt frå "Grøn framtid":

"Femte grunntanke: Vi må byggje på grunntanken om fornying
I eit langtidsperspektiv er den vanleg brukte inndelinga i fornybare og
ikkje fornybare ressursar misvisande. For
naturen er ein ustanseleg prosess. Når graset i jorda rotnar, når lauv og
planterestar blæs bortpå enga og når fuglar
og dyr legg att si avføring, byggjer matjordmaterialet seg opp. Når organisk
materiale rotnar, blir nytt fossilt
materiale skapt som kan brukast til olje eller anna brensel. Og naturen
skaper nye artar av organismar. Men det kan
ta nokre tusen eller millionar år.
Det å leggje tanken om fornying av naturen til grunn, inneber at vi ikkje
tek meir ut av naturen enn han kan byggje
opp att og vi fører attende til han. Det inneber at vi ikkje tappar ut meir
fossilt brensel på eitt år enn naturen byggjer
opp på ny. Det inneber at vi ikkje utset meir matjord for erosjon enn den
matjorda som blir bygt opp gjennom
rotning av biologisk materiale. Det inneber at vi ikkje hentar meir vatn ut
or grunnvassbassenga enn dei blir tilførde
av nytt regnvatn. Det inneber at vi ikkje tappar matjorda for meir
næringsstoff enn ho får nytt. Det inneber at vi ikkje
utryddar fleire dyre- og planteslag enn det blir skapt nye. Det inneber at
vi ikkje slepper meir karbon ut i atmosfæren
enn naturen bind av karbondioksid ved ny plantevekst."

Eg ser det slik, Erik Lindeberg, at vi forklarar så nokolunde kva vi meiner
med ord som fornying og berekraft. Men innvend gjerne, tenkinga om dette er
langt ifrå sluttført. Eg meiner også, Gabriel Kielland og Karsten Vedel
Johansen, at vi i "Grøn framtid" (og truleg Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
det avheng av korleis debatten endar) tek spørsmåla om global oppvarming og
økologisk berekraft på ramme, beiske alvor. Men gå gjerne analysane og
framlegga til tiltak etter i saumane, det krevst meir om målet om ei
berekraftig framtid skal nåast