Det andre poenget er mer politisk. Det finnes ikke noen politisk mekanisme
som kan takle "løsningen av klimaproblemet". Revolusjonen gir heller ikke
svaret lenger. Bærekraftighet er fortsatt et godt uttrykk for hvilken
retning miljøkampen bør ha, men det er ingen politisk bevegelse som riktig
har greid å ta fatt i det for å gjøre begrepet til sitt eget. Om vi har god
tid eller ikke blir av underordnet betydning. Det er nok å ta tak i for
aktivister, men uten en liten finger i jorda vil det nok ikke slå.
Gabriel Kielland
> ----------
> From: Karsten Vedel JohansenÆSMTP:kvjohans@online.noÅ
> Sent: 4. desember 1998 16:44
> To: klassekampen-forum@aksess.no
> Subject: RE: Farvel til nordpolisen?
>
>
> Jeg er fullt ut klar over alle usikkerheter som hefter ved slike data.
> Hvor
> har de målt tykkelsen osv. Men når *to teams* - et britisk og et norsk - i
> to helt forskjellige typer undersøkelser (det siste har du helt oversett,
> det er basert på tolking av satelittdata og nok vesentlig vanskeligere å
> betvile) *uavhengig av hverandre kommer til resultater som stemmer så bra
> overens* og ellers stemmer med mange andre resultater - bl.a. oppvarming
> av permafrosten i Alaska og Kanada, raske klimaendringer i Alpene osv.
> synes jeg likevel det er litt sterkt uten noen dokumentasjon å
> mistenkeliggjøre deres motiver på den måten. Og: den dagen en drastisk
> klimaendring kan bevises uten enhver tvil, er det for sent å gjøre noe. Da
> har den allerede inntruffet.
>
> Og hva er det du vil argumentere for? At vi skal gi blaffen? La Frp., Ap.,
> H. republikanere i USA og oljeselskapene bestemme? At det er økt snakk om
> problemene i forskerkretser og blant enkelte oppegående politikere er vel
> og bra, men det hjelper foreløpig ikke noe på så mye annet enn
> opplagstall, konferansehotellers driftsbudsjett o.lign. Har vi så god tid?
>
> Vh. Karsten Johansen
>