Jeg lovte dere, selvhøytidelig som alltid, en rapport fra Moskva ved min
hjemvending. Nå har jeg altså tilbrakt 40 dager i den gamle sovjetiske
hovedstad og møtt fremtredende representanter for sovjetisk og
postsovjetisk akademisk liv. Det var selvfølgelig en mektig opplevelse, og
ganske forvirrende. Sovjetisk dialektisk materialisme står ikke akkurat
høyt i kurs der borte, man er igrunn, forståelig nok, møkkalei all
sovjetisk autoritarisme og tankekontroll, det evindelige kravet om å skulle
være materialistisk, ikke å spinne seg inn i borgerlig "idealistisk"
tenkning. Sovjetunionen var et gjennompolitisert og gjennomideologisert
samfunn, et eneste stort AKP (ml) om man vil.
Men innenfor disse stramme ideologiske rammene foregikk det i hele
etterkerigstiden en gradvis oppmyking av den forstokkede dialektiske
materialismen. Unge søkende sovjetere som tok høyere utdannelse under
tøværsperioden på begynnelsen av 60-tallet forholdt seg naturlig nok
relativt kritisk til det sovjetiske kommunistiske etablissementet, og levde
et ganske intenst intellektuelt liv hvor målet var å forandre måten å tenke
på, forberede seg på et liv etter den stalinistiske mastodontens
uunngåelige sammenbrudd. Det er denne bevegelsen som tiltar i styrke, og
som på 80-tallet blir offisiell sovjetisk politikk med "68`eren" Mikhail
Gorbatsjovs antreden som generalsekretær.
Slik er det på sett og vis snakk om et vellykket ungdomsopprør også i det
sosialistiske Øst, liksom i det kapitalistiske Vest, men med visse
kvalitative forskjeller. (Å sammenligne disse ungdomsopprørene med
hverandre må bli interessant for kommende historikere.)
Dessverre er den sovjetiske intellektuelle historien fremdeles et
ubeskrevet blad i norsk virkelighetsoppfattelse, fremdeles hersker
ryggmargsreflekser fra den kalde krigens tid, både på venstre og høyre
side. For å forholde seg seriøst til den sovjetiske historien er det
nødvendig å bli klar over disse ryggmargsrefleksene og kunne frigjøre seg
fra dem. På den måten står norske ungdommer og intellektuelle på sett og
vis overfor den samme utfordringen som sovjetiske ungdommer og
intellektuelle i det stalinistiske Sovjetunionen på 50,- 0g 60-tallet: å
forandre tenkningen, frigjøre den og åpne for en uutgrunnelig reelt
eksisterenede virkelighet, m.a.o. åpne for det filosofiske og kultiverte
perspektivet på virkeligheten. Og KK-forum er et fint sted i så måte.
Fint å være hjemme igjen, hadetbra alle sammen.
Sigurd Lydersen