At 18:19 18.11.98 +0100, Øyvind Eide wrote (om regjeringens kamp for
politisk selvmord):
>Kan ikke poenget være at de vil presse Høyre og AP inn i åpent samarbeid?
Jeg kan anbefale en lesning av Ottar Brox' kommentar på side 3 i dagens
Dagblad: "Fra verksted til teater". Brox sier her bl.a.: "Formann Pettersen
og parlamentarisk nestleder Foss mener at fedrelandet trenger et budsjett
som i hovedtrekk er en xeroxkopi av Arbeiderpartiets. Høyre kunne altså
oppnå et bedre budsjett for de interessene det skal være talerør for enn det
de realistisk sett kan regne med å få av Bondevik - om de bare ville
samarbeide med Jagland. Men også for Pettersen er imagen viktigere enn
milliardene.
Næringslivet (og SV!!! min anm.) drømmer om en "sterk" regjering av
Arbeiderpartiet og Høyre i koalisjon. Det kan Karl Glad og Kjell Inge Røkke
aldri få, fordi det ville rive i stykker de mediebildene som i dag - mer enn
de konkrete materielle interessene - styrer vår atferd ved valgene.
...
Det som er nytt i dagens situasjon, er at de kontrasterende mediebildene
ikke står for tilsvarende kontraster på realpolitikkens nivå. For ingen ting
tyder på at Torbjørn Jagland vil føre det norske samfunnet i noen annen
retning enn dit hans motspillere på politikkens teaterscene har tenkt seg."
Presis, hvis man tilføyer, at dit hvor de har "tenkt seg" er dit, hvor
"utviklingen" eller det Carl Bildt kaller "den enda vägens politik" (et
uttrykk som dekker presis det samme innhold som stalinismens "den korrekte
linjen") fører. Hvor det egentlig er, ser vi på nytt i glimt når den
genetiske bomben planlegges i Israel eller et multinasjonalt firma vil ta
patent på det islandske folks "genpool". Politikerne er i dag det Trotskij
kalte "tomgangens mekanikere" (fra "Den russiske revolusjon, bd. 1 i
Rowohlt-utgaven (tysk), kapitlet om "dobbeltherredømme"). Alt hva de sier er
**dårlig kamuflerte nullmeldinger, en massiv melden pass overfor alle reelle
problemer i dagens samfunn av hensyn til "lønnsomheten"**. Poenget som Brox
ikke nevner direkte er at hverken Bondevik, Hagen, Lahnstein,
hva-er-det-nå-han-heter fra Venstre eller Kristin Lavransdatter fra SV har
"tenkt seg" i noen annen retning de heller. Det ligger helt utenfor deres
fantasi å tenke seg noe slikt, og sannsynligvis også utenfor mange RV'eres.
Bondevik danner "verdikommisjon", men legger mer vekt på å bli sett på
Moldes fotballkamper sammen med Kjell Inge Røkke (dvs. på politisk profitt)
enn på "verdier".
"Det er et paradoks, at jo høyere verdiproduksjonen i samfunnet er, dess mer
ensidig opptatt blir alle av økonomisk lønnsomhet" sier Svein Sjøberg (i et
nylig intervju om naturfagenes situasjon i skolen). Han setter dermed
fingeren på det helt sentrale. Vi lever i et samfunn, som blir mer og mer
ensrettet og endimensjonalt i en selvforsterkende hypnotisk tilstand. Innen
dagens sending av P2's "Kulturnytt" var fem sekunder gammel, var ordene
"konkurs", "aksjer" og "lønnsomhet" allerede brakt på bane. Den "nyheten"
som således indirekte daglig proklameres f.eks. i dette og andre
"kulturprogrammer" gjennom blandingen av økonomisk skravl og
"personality-stories" som skal dekke over den rungende tausheten og den
fiskekalde likegyldigheten vedr. alle reelle og alvorlige menneskelige
problemer i dag (slikt som genbomben), er intet annet enn kulturens død,
barbariet. "Tomgangens mekanikk".
Vh. Karsten Johansen