INNLEDNING
Den offentlige arbeidsformidling er regjeringens "verktøy" for å iverksette arbeidsmarkedspolitikken.
Dette politikkområdet er et viktig element i en velferdsstat.
Offentlig arbeidsformidling har lang tradisjon i Norge, og også i en del sammenlignbare land som f.eks. Sverige.
Utvalget argumenterer for at nye behov i arbeidsmarkedet kaller på nye behov for formidlingstjenester, og at en avregulering av dagens formidlingsmonopol vil være mer i tråd med det som markedet (arbeidsgiverne) krever.
Arbeidssøkerforbundet mener at en privatisering av arbeidsformidling, ved å tillate andre aktører på formidlingsmarkedet ikke løser problemene for de som er arbeidsledige, men at utvalget i stor grad har vektlagt den kritikk som tidvis har fremkommet fra den ene siden, arbeidsgiverne, når de foreslår en avregulering av det eksisterende monopol på arbeidsformidling.
Utvalget sier selv at omfanget av den private formidling i andre land er av liten betydning og
Arbeidssøkerforbundet ser derfor ingen grunn til å avregulere dagens offentlige formidlingsmonopol når de private aktører, i andre land, ikke har noen betydning for en mer effektiv arbeidsformidling, og vil sannsynlig ikke ha noen vesentlig betydning for arbeidsformidling i vårt land.
Det foregår i dag en utstrakt rekruttering av arbeidskraft utenfor arbeidsformidlingen.
En arbeidssøker har i dag mulighet, foruten å være registrert i arbeidsformidlingens register,
til å la seg registrere i vikarbyråer, i internett-databaser m.m.
Likeledes foretas det rekruttering av arbeidskraft ved direkte henvendelser til utdanningsinstitusjoner, ved annonsering i fagtidsskrifter, og bruk av andre informelle kanaler.
Arbeidsdirektoratet mener at forbudet mot privat formidling i.h.t. til bestemmelsene i Sysselsettingslovens pgf. 26 bør oppheves.
Det argumenteres for at p.g.a. formidlingsmonopolet sliter det på arbeidsmarkedsetatens
omdømme hos arbeidsgivere.
Arbeidssøkerforbundet mener at et dårlig omdømme hos brukere (arbeidsgiverne) ikke er et relevant argument for å oppheve et monopol på arbeidsformidling.
Arbeidssøkerforbundet mener at den offentlige arbeidsformidling har et stort forbedringspotensiale i å styrke sitt omdømme, både hos arbeidsgivere og arbeidssøkere, og at den fortsatt skal være et viktig verktøy for regjeringens arbeidsmarkedspolitikk.
ARBEIDSSØKERFORBUNDETS MERKNADER
Ved et eventuelt opphør av dagens monopol på arbeidsformidling, og gi private adgang til å etablere formidlingsbedrifter vil Arbeidssøkerforbundet kreve at:
DEN OFFENTLIGE ARBEIDSFORMIDLING
Dagens kapasitet i arbeidsmarkedsetaten skal opprettholdes, og det skal komme til uttrykk i statsbudsjettet for 1999.
Jfr. særmerknad fra utvalgets representant, Liv Undheim.
Arbeidssøkerforbundet ønsker en slagkraftig offentlig arbeidsformidling som skal være en del av finans- og velferdspolitikken.
En privatisering av dagens formidlingsmonopol kan lett føre til svekkelse av offentlige budsjetter og tiltak for de arbeidsledige.
Dette har allerede kommet til uttrykk i forslag til statsbudsjett for 1999 ved av foreslåtte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak er nesten halvert i forhold til dagens nivå.
AUTORISASJON ELLER BEVILLING
For å etablere privat arbeidsformidlingsbedrift skal det kreves det bevilling fra departementet.
Utvalget går ikke inn for en form for autorisasjon eller bevilling for å etablere en privat arbeidsformidlingsbedrift, men nøyer seg med å henvise til bestemmelsene i aksjeloven om minimums aksjekapital, alternativ at det stilles en bankgaranti på tilsvarende beløp.
Arbeidssøkerforbundet mener at dette ikke er tilfredsstillende.
På mange næringsområder er kravet til autorisasjon gjort gjeldende.
Det er sannsynlig ikke praktisk gjennomførbart å kreve en spesiell form for utdanning m.m.
for å oppnå autorisasjon for å lede en privat arbeidsformidlingsbedrift.
Når dette ikke er mulig vil Arbeidssøkerforbundet kreve at departementet fører en kontroll og styring med etableringene gjennom en bevillingsordning.
Dette for å unngå at det blir en overetablering i sentrale byområder, og at en privat arbeidsformidling også skal kunne være etablert i distriktene.
Likeledes at det ved et bevillingssystem kan føres kontroll med at lover og forskrifter overholdes, og ved brudd på dette benytte sanksjonsmuligheten ved å inndra en bevilling i tillegg til eventuelle andre straffereaksjoner.
FORSKRIFTER OG KONTROLL
Arbeidsformidlingsbedrifter skal være underlagt et regelverk hvor det legges vekt på
at alle tjenester ovenfor en arbeidssøker skal være gratis, hvor bestemmelsene i
personvernloven vektlegges, og at det skal være en rapporteringsplikt på bestemte områder til Arbeids- og Administrasjonsdepartementet.
Arbeidssøkerforbundet er enig med utvalget at det legges sterk vekt på i forskriftene at tjenester fra en privat arbeidsformidlingsbedrift skal være gratis for arbeidssøkere.
Likeledes at det i forskriftene legges sterk vekt på bestemmelsene i loven om personvern.
Det skal også være en regelmessig rapporteringsplikt til offentlig myndighet.
Arbeidssøkerforbundet er ikke enige i at Arbeidsdirektoratet skal være rapporteringsmottaker.
Dette skal legges til det departement som utsteder bevilling, fordi mangelfull og/eller feilaktig rapportering skal føre til inndragning av bevilling.
Det må være en administrativ fordel at bevilling, rapportering, kontroll og evaluering legges til et overordnet forvaltningsnivå, departementet, enn at det legges til en aktør, arbeidsmarkedsetaten.
EVALUERING
Det skal foretas en evaluering av virksomheten til private arbeidsformidlingsbedrifter innen 3 år etter at forbudet om privat formidling er opphørt.
Arbeidssøkerforbundet er enig med utvalget at det foretas en evaluering om hvordan privat arbeidsformidling fungerer etter f.eks. 3 år etter at forbudet om privat arbeidsformidling er opphørt.
Evalueringen bør også gjentas på et senere tidspunkt, f.eks. etter 6 år.
KONKLUSJON
Arbeidssøkerforbundets innstilling er, primært, at det ikke gis adgang for å etablere privat arbeidsformidling.
Subsidiært, er Arbeidssøkerforbundets innstilling, at hvis det er politisk flertall for at det kan etableres privat arbeidsformidling skal det:
? Ikke føre til redusert kapasitet i arbeidsmarkedsetaten med basis i 1998-nivå.
? Føres kontroll med etableringene i form av bevillinger slik at det ikke blir
overetablering i visse områder, og underetablering i andre områder.
? I forskrifts form fastslås at tjenester for arbeidssøkere er gratis.
? Regelmessig rapporteres til departementet, og mangelfull rapportering og/eller brudd på forskriftene skal føre til inndragning av bevilling.
? Foretas en evaluering 3 år etter at forbudet mot privat formidling er opphørt.
UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT
INNLEDNING
Sysselsettingsloven setter i dag forbud mot utleie av arbeidskraft unntatt på enkelte områder som f.eks. kontor, lager og butikk.
Utleien skjer gjennom vikarbyråer, som forsyner deler av arbeidsmarkedet med midlertidig arbeidskraft, som erstatning ved sykdom hos fast ansatte, avlastning ved topper i bedriftens aktivitetsnivå m.m.
Utvalget foreslår en liberalisering av dagens lovverk, samt å åpne for at bedrifter kan leie ut hele eller deler av sin fast ansatte arbeidskraft direkte til andre bedrifter.
Utvalget argumenter for en liberalisering med at en større tilgang til løsere tilknytningsforhold til arbeidslivet vil kunne gi arbeidssøkende arbeidserfaring og kontakt til arbeidslivet, noe som senere kan hjelpe dem til fast arbeid.
Arbeidssøkerforbundet ser at dette kan være til fordel for arbeidssøkere, men er på den annen side bekymret for at en liberalisering av nåværende lov- og regelverk kan føre til uheldige situasjoner for den enkelte arbeidstager med hensyn til ansettelsesforhold, lønnsforhold og sosiale rettigheter.
Det skal heller ikke ses bort fra at det kan føre til et press på minstelønner.
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett fremmet forslag om å heve inntektsgrensen for å få sykelønn fra 0,5 G til 1,25 G, dvs. at man må ha en årsinntekt på 68.000 kroner for å få rett til sykepenger.
Ved en liberalisering der det skapes flere kortidsengasjementer, og sett i sammenheng med øket krav til rett til sykepenger fører det til, etter vår mening, en dårligere sosial standard for de lavtlønnede.
Arbeidssøkerforbundet kan kun akseptere en liberalisering av arbeidskraftutleie hvis det skapes bedre sosial trygghet for den gruppen arbeidstagere som frivillig, gjennom tilknytning til vikarbyrå, eller "ufrivillig" blir utleid av sin arbeidsgiver.
ARBEIDSSØKERFORBUNDETS MERKNADER
Arbeidssøkerforbundet er positiv til at det tillates innleie av arbeidskraft når bedriftens behov tilsier det.
Før innleie skjer skal dette være drøftet med de berørte tillitsvalgte og innleie skal kun skje fra et autorisert vikarbyrå.
Utleie av arbeidskraft direkte mellom bedrifter kan, etter Arbeidssøkerforbundets mening, tillates kun når bedriften kan påvise overkapasitet på arbeidskraft, og permisjon eller oppsigelse er et reelt alternativ.
Før utleie skjer skal dette være drøftet med de berørte tillitsvalgte, og arbeidstaker skal sikres mot tap av opparbeidede rettigheter, samt at det gis en avtalt kompensasjon ved utleie til en annen bedrift enn der arbeidstakeren er fast ansatt.
Innleie og utleie av arbeidskraft inntas i de berørte lover og regelverk.
Dispensasjoner avgjøres av det stedlige arbeidskontor hvor vikarbyrået eller bedriften har sin kontorkommune.
VIKARBYRÅER
Det fremgår av ovenstående at Arbeidssøkerforbundet ønsker en kontroll med etablering av vikarbyråer ved et bevillingssystem.
Arbeidssøkerforbundet mener at bevilling skal håndteres på samme vis som nevnt under våre merknader om Arbeidsmarkedet, avsnitt: Autorisasjon eller bevilling?
Likeledes ønsker Arbeidssøkerforbundet at arbeidstakere som er tilknyttet vikarbyråer skal ha en garantert minimumslønn nedfelt i en kollektivavtale. Jfr. utvalgets henvisning til praksis i Sverige.
Dette bør være en oppgave for partene i arbeidslivet å sørge for kollektivavtaler for vikarbyråer og deres arbeidstakere.
EVALUERING
En evaluering av en liberalisering av arbeidskraftutleie gjennom vikarbyråer, og utleie av arbeidskraft direkte mellom bedrifter bør skje etter 3 år, respektive 6 år.
KONKLUSJON
? Innleie av arbeidskraft skal kun tillates fra et vikarbyrå med offentlig bevilling.
? Innleie av arbeidskraft skal alltid drøftes med de berørte tillitsvalgte, og skal
kun dekke bedriftens behov når ordinær arbeidskraft mangler p.g.a. sykdom,
velferdspermisjon, o.l. eller når det kan dokumenteres et kortvarig behov for
ekstra arbeidskraft.
? Direkte utleie av arbeidskraft mellom to bedrifter skal alltid drøftes med de berørte
tillitsvalgte, og skal kun tillates når permisjon eller oppsigelse er et reelt alternativ.
? Vikarbyråer skal ha en offentlig bevilling. Departementet eller den det bemyndiger
skal føre løpende kontroll med vikarbyråenes virksomhet og påse at ansettelses-
forhold er regulert i.h.t. avtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon.
? Vikarbyråenes virksomhet evalueres 3år, respektive 6 år etter at en liberalisering
av utleie av arbeidskraft tillates.
Med vennlig hilsen
Arbeidssøkerforbundet i Norge
Harald Trulsrud
Leder i Landsstyret
Adresse:
Grensen 8, 0159 Oslo
Tlf./fax. 22330563 Mob. 92630837
Epost: AFO-forbundet@oslo.online.no
http://home.powertech.no/haraldfa/AFO/index.html