Magnus Marsdal svarte blant annet følgende på Olav Randens første innlegg ( i denne runden) om hvordan Klassekampen kan bli ei enda bedre avis:
>Eg er usikker på at avisa med dei ressursane vi rår over i dag kan løysa >"Oslo-problemet" vårt ved å tilsetja folk rundt om i landet. Usikker, altså. For det er >ikkje opprør i Berlevåg kvar dag. Og vi har ikkje råd til å reisa omkring så mykje. >Det som trengst no, er fyrst og framst eit kontaktnett i heile landet (tips/info), eit >litt større innkjøpsbudsjett for freelance-stoff på innanriks, og ein sentralredaksjon >som er innstilt på og organisert for å ta imot stoff utanfrå. Det mest konkrete vi >har gjort på det sistnevnte området er at vi har oppretta ei stilling for >"nettverksansvarleg".
Jeg trur Magnus her undervurderer stofftilfanget i distrikts-Norge. Vil en reporter i Kautokeino, Trondheim eller Elverum - dag ut og dag inn - tromme med fingrene mot skrivebordet i påvente av den store, riksdekkende saken som kan nå opp i Klassekampens spalter? Vil det bli vanskelig for avisa å nyttiggjøre seg en slik distriktsreporter?
For å ta et eksempel fra arbeidsplassen min, "Her og Nå" i NRK P1: Vi har distriktsreportere i Stavanger, Tromsø ( og Oslo), mens hovedsetet ligger i Trondheim. Vi har tidligere hatt reportere i Bergen og Porsgrunn. I tillegg nyter vi godt av Nyhetsdivisjonens distriktsnett med reportere i alle fylkene. Jeg opplever aldri at distriktsreporterne har færre ideer, eller mer uvesentlige saker å bidra med. Tvert i mot fanger de opp en helt annen type saker og helt andre nyheter enn hva vi i hovedredaksjonen er oppmerksom på. Vi får dermed formidlet saker fra andre kanter av landet, som vi ellers aldri hadde fått høre om. (Nå vil sjølsagt Klassekampen neppe få ressurser til ei liknende distrikts-satsing, men den kan bli bedre).
En redaksjon i Oslo kan være hundre prosent velvillig til å satse på stoff om og fra distrikts-Norge, men jeg trur denne satsinga kommer til kort hvis avisa ikke har reportere som har ei geografisk tilknytning til distriktene. Da blir det veldig tilfeldig hvilke saker Oslo-redaksjonen får kjennskap til, og avisa vil i praksis - uten vond vilje - formidle at det viktigste på nyhetsfronten skjer i Oslo. Bare det å lese lokalavisene og høre på lokalradioen kan gi tips om saker som har riksdekkende interesse, og som Klassekampen kunne ha interesse av å skrive om.
Jeg trur det viktigste er reporteren: Hun eller han må jobbe sjølstendig, være iderik og tåle "det ensomme livet" utenfor sentralredaksjonen. Hvem som helst ville ikke fikse en slik jobb, men KK har jo tydeligvis mange dyktige folk som er interessert i en slik "utkant-jobb".
Hvorfor kan ikke Klassekampen innføre ei prøveordning: ansette en distriktsreporter i et halvår og se hvordan det går? Er ordninga vellykket, så kan det være interessant å utvide den med flere reportere. Hvis den er mislykket, så vil det i hvert fall være lettere å oppsummere hva som gikk galt og hvordan ting kan gjøres bedre i neste omgang - og om sannheten er at den beste journalistikken skapes i hovedredaksjonen.
Som abonnent savner jeg stoff fra Nord-Norge, og særlig fra Finnmark. Finnmark er etter min mening Norges mest spennende fylke: Enorme naturressurser, internasjonale selskaper som ønsker å utnytte ressursene, samenens kamp for retten til land og vann, samisk kultur, fraflytting, forurensing, Nordvest-Russland, for å nevne noen emner.
Det er klart hvis man daglig skal farte Nord-Norge rundt, i bil, båt og fly, for å lage reportasjer, så blir dette svært dyrt. Men det trenger ikke å foregå slik. Med telefonen kan man få intervjuet mange folk og innhente mye stoff. Mitt viktigste argument for å ha reportere flere steder i landet, er at kun da blir man oppmerksom på distrikstsakene. Folk må bo der for å få stofftilfanget. Dessuten blir jo perspektivet på verden annerledes i Tromsø, for eksempel, enn i Oslo. Dermed blir ideene til saker og vinklingene også annerledes.
Solveig