Mitt mål, som Karsten Vedel Johansens, er frie mennesker som ikke lar seg
binde av noen nasjon, religion, politisk bevegelse, miljø, mennesker som
kan stå alene, for seg selv, har som mål å kunne kommunisere med alle,
det vil si hele verden.
Men da må man begynne med seg selv, sitt eget miljø, det er klart, at
dette forum lider av en gammeldags diskusjon mellom de som er for AKP og
de som er utmeldt fra AKP, det må dere bare slutte med, det er
underutviklet i forhold til dialektikk, det er tese og antitese, men
ingen syntese, man kommer ikke videre, opphengt i de gamle synspunkter og
gammelkommunisme som man er.
Det samme opplever jeg gjelder forsøkene på å sprøyte liv i den gamle
EU-diskusjonen, det burde vi være ferdig med, jeg er hvertfall ferdig med
dette, jeg gikk konsekvent mot EU foran forrige folkeavstemning, jublet
over nei, men nå må vi gå videre, verden er større enn ja eller nei til
EU, og som Karsten Vedel Johansen sier, Norge er de facto medlem av EU,
slik står saken.
Så hva skal vi gjøre da.
Skolen har vært et hett tema i dette forum siden jeg begynte å delta i
mai, og det er mange lærere som deltar i diskusjonen, det merkes.
Nå er det greit hvor som helst man jobber, men denne doserende stilen med
knefall for visse rojalister som Georg Johannessen holder ikke, klok fyr,
men en surmulende gammel blei som bare skal gå tilbake til klassikerne,
ikke et hår bedre enn Jostein Gaarders Sofies verden og Odd Nerdrum, for
å ta noen mediasuksesser i vår tid, det er et generelt trekk ved tiden,
at man samles om noen som kalles "klassikere", som Jesus, Muhammed, Karl
Marx, og så videre, man klarer ikke å tenke selv, vil ha noen å holde seg
til.
Det er ikke mulig.
Man står alene.
Så nevner Karsten Vedel Johansen i et innlegg syklonen "Mitch", med
tusenvis av liv på samvittigheten, mener dette skyldes den økologiske
krisa, noe som selvfølgelig er riktig, som igjen skyldes kapitalismen,
pengebegjæret, profittbegjæret, og så videre, eksploateringen av naturen,
til kortsiktig gevinst, ødeleggelsen av regnskogen, og så videre, naturen
hevner seg, slik kan det ses som.
Det er farlig.
Atomkrigsfaren er i vår tid ikke så stor, men den økologiske krisen kan
bli like ille.
Nasjonalismen, som er vår tids store fare, store problem, må forstås, i
utvidet betydning, det er alle mulige lukkede samfunn, som mener de er
bedre enn andre, har rett til å utnytte andre, fra RGI til regjeringa i
Norge til politikerstanden i Norge til arbeidskontoret til den kristne
kirke til Israel til den kommunistiske bevegelsen, og så videre, det er
de lukkede samfunn som er poenget.
Så for å ta de lukkede samfunn, er det ofte ikke mulig å bruke rasjonell
argumentasjon, man må erte, fleipe, bruke grove ord, for å i det hele
tatt bli hørt, for å i det hele tatt bli kommentert, ofte, ikke ønskelig,
men slik er det.
Så kommer utdefineringen, som rett og slett <underline>er</underline>
nasjonalismen, dommen over en person som dum, kjip, ubehøvlet,
uforbederlig, i stedet for å se all mulig samkvem med andre mennesker som
kommunikasjon, dermed <underline>konflikt</underline>, hvor det dermed er
feil på begge sider.
Dette er en sykdom.
Selvrettferdigheten er en forferdelig folkesykdom, påstanden at man selv
ikke tar feil, det er min provokasjon her, til denne gjengen av
selvrettferdige debattanter, med liten interesse til å komme videre.
Bror Wyller