Hvorfor leser gutter i Norge mindre bøker (er det bare i Norge de gjør
det?)? Fordi de fleste har fedre, som bare har lest een med virkelig
utbytte: lommeboka. Mange kvinner tror derimot at lesning av kvinneromaner
er en vei til matriarkatet realisert i kjernefamiliens uinntakelige Festung
Norwegen som en evigvarende innbilt episode av "Dallas". Guttenes leseskrekk
fordobles, og kvadruples ved møtet med lærebøker i norsk. Det hele er
resultatet av Arbeiderpartiets amerikanske "kulturpolitikk".
La meg bare utdype dette med een ting i tillegg til alt det annet som er
sagt som jeg ikke er uenig i (husk på at multifaktorielle forklaringer ofte
passer bedre enn enkeltfaktorforklaringer - vi mennesker (tror vi) liker at
verden er enkel, men det er den ikke):
I dag brukes fjernsynet som barnepasser i det jeg kaller kjernefamiliens
Festung Norwegen. Fjernsynet er en slags trojansk hest i festningen, men
bildet halter dog således at det er fjernsynets tilstedeværelse som bidrar
sterkt til å forvandle mange familier til den krampaktige fasade jeg kaller
Festung Norwegen. Familielivet har nemlig ikke lengre noe egentlig innhold
(innholdet er erstattet av medienes og reklameverdenens hysterisk
idylliserende glansbilde av den lykkelige familien som skal stimulere
kjøpepresset - familiens funksjon er konsum): Fortelletradisjonen i
familiene er om ikke helt utdød, så nesten, og det samme gjelder
høytlesingstradisjonen. I hjertet av langt de fleste familiene finner vi
fjernsynet - "denne kalde skandale".
Hva betyr fortelle- og høytlesingstradisjonens forsvinning? Det betyr tap av
forestillingsevne og fantasi, utallige læreres studier av elevers skriftlige
produkter viser at læreren ofte er "tekstens første leser". Dette brer seg
til journalistikken etterhvert som elever vokser ut (man kan jo ofte ikke
lenger si, at de blir voksne). Flere undersøkelser viser entydig til det
fenomenet Hans Magnus Enzensberger kaller den funksjonelle anafabetisme:
folk som formelt kan lese og skrive, men som ikke kan forestille seg noe ved
det de leser eller skriver - de er språkødelagt. Som Georg Johannesen har
formulert det: "Uten indring ingen ytring". De fleste mennesker, herunder
som Enzensberger peker på de fleste av våre fremtredende politikere, kan
ikke lenger "indre". Hvis man ikke kan "indre" blir det fordømt kjedelig å
lese. Leseren må nemlig selv skape med ved lesningen - fjernsynstitteren kan
nøye seg med en slags våken søvn. Fysiologiske undersøkelser har faktisk
dokumentert, at kroppens funksjoneren under fjernsynstitting er på samme
lave bluss som under søvn - eller oftest ENDA LAVERE enn under søvn - under
søvn drømmer man ofte, og drømmeri er noe mye mere aktivt enn
fjernsynstitting. Miiliarder av mennesker går i dagens samfunn hver kveld
inn i en letargisk tilstand - den kjennsgjerning at dette forhold ikke har
vakt større oppmerksomhet må netopp tilskrives at letargien også omfatter
forskerne...At fotballmetaforer snart er det eneste bildespråk som er i bruk
i overklassen er een ting som viser fjernsynets hypnotiske effekt på
samfunnet og hvilken kulturell banalisering det har medført.
Vh. Karsten Johansen