"Debatten" ga en levende illustrasjon av mine teser forleden om
"regjeringen". Dessuten av Georg Johannesens formulering: "alle er de andre
og ingen er noen". Det viktigste i debatten er den reglementspålagte
smiskingen for stortingspresidenten og denne innbildte autoritets stadige
banken i pulten fordi tiden er overskredet - det hele en parodi på lavest
mulige språkmektighetsnivå hvor livsviktige og skjebnesvangre spørsmål
passerer revy i rasende tempo - behandlet som objekt for ubehjelpsomme
øvelser i retorikk for hjelpeklasser. Ettertankens og fornuftens negasjon
iført diletantisk reklamespråk, faktisk med Steinar Bastesen og Hallgeir
Langeland som eneste noenlunde hederlige unntak. "Regjeringen"s svar: en
stripe av bekreftelser på, at politikere som ikke vil ha makt, men bare
prestisje er noe av det verste som finnes, kulminerende i en ufrivillig
selvfremstilling av en ministers menneskelige fallitt ved hans omtale av det
faktiske innholdet i veterinæravtalen: for at oppdrettsnæringen langs
Norskekysten skal få eksportere sine dopa oppdrettslaks fritt til EU,
aksepterer "Norge" at EU får eksportere sitt forurensede kjøtt fritt til
oss. Ministeren føler at hans "ære" er reddet, og EU-"motstanden" kan gå
videre mot frivillig likvidasjon, mens helsevesenet fortsetter sin kurs mot
posisjonen som landets eneste arbeidsplass av betydning.
Indirekte fikk vi her også svar på spørsmålet: Hvorfor leser gutter i Norge
ikke bøker (er det bare i Norge de ikke gjør det?)? Fordi de fleste har
fedre, som bare har lest een med virkelig utbytte: lommeboka. Mange kvinner
tror derimot at lesning av kvinneromaner er en vei til matriarkatet
realisert i kjernefamiliens uinntakelige Festung Norwegen som en evigvarende
innbilt episode av "Dallas". Guttenes leseskrekk fordobles, og kvadruples
ved møtet med lærebøker i norsk. Det hele er resultatet av Arbeiderpartiets
amerikanske "kulturpolitikk".
Vh. Karsten Johansen