Takk til Arild Hansen for tipsene om hvor vi kunne finne undersøkelsene om
folks lesevaner. Nå har jeg lest informasjonen, men uten å bli særlig
klokere. Det virker som om forskerne ikke greier å forklare hvorfor unge
gutter leser mindre, og hvorfor jentene leser like mye som før. Forvirringa
mi blir ikke mindre av at det står at andelen lesere blant folk med høyest
utdanning er redusert, mens andelen lesere blant folk med lavest utdanning
er stabil. Samtidig virker det som om manglende boklesing IKKE går utover
leseferdighetene til folk. Det er jo en trøst.
Svein Arne Tinnesand argumenterer bra for at boklesing har med
demokratisering å gjøre, og at det å lese bøker fører til at folk blir bedre
rustet til å forstå samfunnet og å delta i samfunnet.
Christian Jacobsens innlegg var veldig interessant, synes jeg, og jeg trur
forklaringene han gir absolutt har noe for seg. Jeg kan ikke skjønne annet
enn at PC, internett, video, dataspill og TV kaprer så mye av tida til mange
unge at det blir mindre tid igjen til å lese bøker. Dette virker logisk på
meg. For det første gir disse mediene umiddelbar avslapning og vi kan være
flere sammen om å bruke dem. Dessuten merker jeg sjøl når jeg besøker venner
hvor dominerende TV-en etterhvert har blitt. Den durer og går med full
lydstyrke sjøl når vi ikke ser på TV, men sitter og prater sammen. Jeg leste
nylig om en undersøkelse der mange lar TV-en stå på sjøl om de ikke ser på
den, fordi de synes lyden er trivselsskapende (sukk). Dessuten er
fjernsynet en utrolig oppmerksomhetsfanger. Prøv å lese ei bok mens TV-en
står på: Blikket går uvegerlig til fjernsynsskjermen.
Å lese ei bok, derimot, krever ro og fred og at vi setter av tid og
konsentrerer oss om lesinga. Dessuten kan det ofte ta ei tid før boka fanger
interessen vår. Jeg må i hvert fall ofte lese en del sider før jeg blir
revet med, fatter interesse for historien, identifiserer meg med personene
osv. Å sette seg ned med ei bok, kan ofte være et tiltak i starten, men
tilfredsstillelsen blir desto større når historien huker tak i oss, slik at
vi bare må lese noen sider til. Og noen bøker er til og med så bra, at vi
gruer oss til vi nærmer oss slutten, for vi vil at leseopplevelsen skal vare
evig. Men altså: TV-en kan ha grepet fatt i oss før vi kommer så langt som å
få satt oss ned i sofaen med ei bok.
Men er dette noe å hyle opp om? Er det egentlig så farlig at folk ikke leser
skjønnlitteratur? Og sjøl om folk ikke leser bøker, så leser de vel mye
annet: tegneserier, aviser, ukeblader og tidsskrifter? Og hvorfor lese
"Striptease" av Carl Hiaasen når vi kan se filmatiseringa på kino eller video?
For å ta det siste først: Boka er utrolig bra, satirisk og feministisk, mens
filmen er elendig. Og mitt inntrykk er at bøkene som regel er tusen ganger
bedre enn filmatiseringene av dem.
Å lese gir kunnskap, språkfølelse og sjøltillit - som må til hvis vi skal
våge å uttrykke oss skriftlig. Men jeg vil ikke kun vektlegge at det er
nyttig å lese bøker: "Les bøker og du vil gjøre det bra her i livet". Jeg
mener at bøker blant annet beriker oss og bidrar til å utvikle vår
innlevelsesevne og toleranse. Vi identifiserer oss med hovedpersoner som
tenker og handler annerledes enn oss og vi blir ført inn i verdener vi
ellers aldri ville tatt del i. Bøker gjør oss mer reflekterte og klokere
(sjøl om jeg også kjenner mange kloke mennesker som knapt har lest ei bok),
og bidrar også til å gi oss en historisk bevissthet. I tillegg blir
fantasien vår stimulert, og bøkene tilbyr oss en virkelighetsflukt. I likhet
med Chr. Jacobsen, leser jeg ofte bøker for å drømme meg bort. Blir vi
lykkeligere av å lese bøker? Jeg føler det i hvert fall slik.
Jeg trur at hvis du ikke får stimulert leselysten som unge/ungdom, så er det
gjort. Da vil du sjelden lese bøker som voksen. Derfor er foreldre og skole
viktig. Og bibliotekene! Her trur jeg undervisninga har vært for dårlig.
Hvorfor prakke på ungdomsskoleelever, som ellers ikke leser bøker, ei bok av
Tarjei Vesaas? Eller Victoria av Knut Hamsun, som Christian Jacobsen viste
til? (Nå er Hamsun en av mine favorittforfattere, bare så det er sagt).
Lese-evnen må få tid til å utvikle seg. La elevene få lov til å lese Morgan
Kane, eller Margit Sandemo hvis de ønsker det. Det viktigste må jo være at
elevene opplever det å lese som noe positivt. Ikke som en pest og en plage.
Og ønsker de å lese mer, så er vel også sjansen for at de i voksen alder
snubler over ei bok av Hamsun eller Dostojevskij eller Dag Solstad til stede.
Men hva vil det bety for samfunnet framover at jentene leser
skjønnlitteratur mens guttene ikke gjør det. Er jentene av i dag mer
avanserte enn guttene, eller henger de etter "tidsånden" og følger guttas
eksempel om noen år?
Nå runder jeg av for nå skal jeg snart se "Offshore" på NRK. ;-)
Solveig Mikkelsen