"Det som bekymrer meg hvis jeg skal
se fremover, er de undersøkelsene som viser at unge gutter
nesten ikke leser skjønnlitteratur" (sitat slutt)
Er det noen her på KK-Forum som veit mer om disse undersøkelsene, og
stemmer det at unge gutter nærmest har sluttet å lese skjønnlitteratur? Hva
er årsakene til ei slik utvikling? Hvorfor leser jenter skjønnlitteratur og
ikke gutter?
I alle år har vi jo skrytt av at nordmenn leser mye - både aviser og
skjønnlitteratur. Er vi nå i ferd med å få en elite som leser bøker, mens
"den gemene hop" ikke gjør det?
Solveig Mikkelsen
**********
Her er kommentaren fra Aftenposten gjengitt
Hvorfor skal vi fortsette å lese bøker når alt vi trenger å
vite, ligger bare et tastetrykk eller tre borte?
Og kommer vi til å gjøre det?
PER EGIL HEGGE
Har den trykte boken, denne 500 år gamle skogfortærende
innretningen, en fremtid i gammelmodig og eseløret trass
mot datamaskiner og CD-ROM som truer med å påtvinge oss en
virtuell og papirløs verden og gjøre oss til skjermslaver,
også i fritiden?
Blant dem som er tvunget til å drøfte spørsmålet med seg
selv før de jager det vekk og klamrer seg til BOKEN, er
forleggerne. Og Aschehougs William Nygaard har ikke bare
tenkt - han mener han har funnet svaret. Det er entydig, men
bare til å begynne med, for det har en del forgreninger:
- Både når det gjelder barnelitteratur, skjønnlitteratur og
dokumentarlitteratur, vil boken stå urokket. Den vil
fortsette å være utbredt. Det samme gjelder bokklubbenes
virksomhet. Vi er temmelig sikre på at folk vil fortsette å
kjøpe og lese bøker, altså litteratur i bokform.
Unge gutter leser lite
Bokhandler Eigil H. Karoliussen i Namsos ser nesten like
optimistisk mot neste århundre, men mener å ha registrert
at det er litt mindre interesse for ny skjønnlitteratur. Og
han er litt usikker på om det er dekning for, og riktig -
utenfor festtalenes manuskripter, da - å si at boken vil stå
urokket.
- Vi selger ganske mye av moderne spill, datamateriell,
CD-ROM og ikke minst lydbøker, og ser alt det som en
naturlig del av vår virksomhet. De etablerte, populære
forfatterne, Anne Karin Elstad, f.eks., er det ingen fare
med heller.
- Så hun selger ikke bare i Trøndelag?
- Nei, over hele landet. Det som bekymrer meg hvis jeg skal
se fremover, er de undersøkelsene som viser at unge gutter
nesten ikke leser skjønnlitteratur. Barnebøker selger som
før, der merker vi overhodet ingen svikt. Det som for alvor
er på fremmarsj, er lydbøkene. I noen tilfeller kommer de
samtidig med at den trykte boken foreligger. Folk bruker
lydbøker i flere og flere situasjoner, når de arbeider på
kjøkkenet eller i verkstedet, mens de strikker, og når de
kjører bil. Dette er virkelig en vekstbransje, sier
bokhandler Karoliussen.
I likhet med Nygaard ser også han den nye teknologiens
funksjon som supplerende, først og fremst.
- I nesten enhver bok om musikk ligger det nå en CD-plate i
tillegg til det stoffet som tilbys leseren.
Nygaard sier:
- Jeg ser ikke for meg at de teknologiske nyvinningene med
elektronikk, datamaskiner, databaser og CD-ROM vil overta
bokens plass. Viktigst blir kanskje databasene som
supplementer og ajourføringsverktøy for leksika og
ordbøker, og det å legge ordbøker inn som en database blir
antagelig mer og mer vanlig. Spill og CD-ROM vil være
voksende. Men glem ikke at produksjonsomkostningene er
ganske store, og dette vil ikke gripe om seg før
inntjeningsmulighetene blir bedre.
Kombinasjon med Internett
- Så er det undervisningsbøkene?
- Hvis vi nå tar samfunnsfag, så gir oppkobling til det som
finnes på Internett, store muligheter for stadig
oppdatering av undervisningsmateriellet. Her ligger det
naturlig til rette for en kombinasjon: Man har en
hovedlærebok, og så kan det komme aktuelt bakgrunnsstoff og
illustrerende materiale via Internett.
Det felt hvor den nye teknologi for alvor er på rask
fremmarsj, er tidsskriftene. Der blir det mer og mer
elektronikk. Det er kanskje ikke så rart, mange forskere er
i skarp konkurranse, og det gjelder å få ting publisert så
raskt som mulig.
- Hvor bekymret er dere i forlagsbransjen for at det kan
begynne å knipe med boksalget og dermed inntektene?
- Jeg vil si at vi er pragmatiske og avslappet. Vi er ikke
engstelige for fremtiden. Men vi må møte den, og i
Aschehoug har vi opprettet en egen ny avdeling som arbeider
med å vurdere fremtidens krav i lys av den nye teknologien.
- Hvor stor er den?
- Det sier jeg nødig, men vi har en betydelig gruppe
mennesker som sysler med disse tingene. Glem ikke at vi
helt fra 1970-årene har vært i en situasjon hvor boken bare
er ett av flere medier. Og fremdeles er boken det som er
rentabelt.
FAKTARAMME
fakta
Norske bøker
I Norge kom det i fjor 3200 boktitler på de forlag som er
med i Den norske Forleggerforening.
I tillegg kommer det ca. 1700-1800 bøker på andre, ofte
lokale, forlag, eller det var utgivelser som besørges av
spesialiserte organisasjoner.
Anslagsvis ligger tallet på titler i Norge dermed på rundt
5000 årlig.
Alle disse bøkene registreres og får sitt eget ISBN-nummer
av bokkontoret på Universitetsbiblioteket i Oslo.
***
Internett - ikke bare en motstander
Den nye teknologien gir seg mange utslag, og ikke alle er
arbeidssparende, selv om det var den opprinnelige hensikt.
Et løst overslag går ut på at det kostet USAs næringsliv
temmelig mange milliarder dollar da Kenneth Starrs rapport
om president Bill Clinton og hans kontakt med Monica
Lewinsky ble lagt ut på Internett. I stedet for å gjøre
jobben sin, ble folk sittende og lese om presidentens
fritidssysler i arbeidstiden (både hans og deres). Gratis
var det også, enda boken kunne kjøpes. Men det er den type
litteratur man nødig vil ha liggende hjemme, av hensyn til
den oppvoksende slekt. Slik sett egnet den seg kanskje best
for skjermen.
Men aviser verden over la rapporten inn i sin elektroniske
database, slik at både Oslo-avisenes, Paris-avisen Le
Mondes og den australske Sydney Morning Heralds lesere var
blant dem som ikke behøvde å klikke seg inn på utenlandske
adresser for å bli kikkere i Det hvite hus.
På et ikke fullt så engasjerende nivå la en norsk
forfatter inn nettadressen til både Maastricht-traktaten og
EØS-avtalen som "fotnote" i en roman for et par år siden,
slik at leserne kan kontrollere hans henvisninger og
vurderinger.
Overinvesteringer
Det later til at de fleste som gjør seg tanker omkring
bokens fremtid i den nye teknotid, i likhet med William
Nygaard, ser på kombinasjonsmulighetene. Anne Leer, som er
strategisk planlegger i Oxford University Press, sa i et
intervju med Aftenposten denne uken at mange bøker vil bli
publisert sammen med multimedieproduksjoner.
Man vil altså få en langt mer uensartet, differensiert,
publiseringsverden, og Anne Leer, som er norskfødt, ryster
på hodet over de storforlagene som har overinvestert og
tapt penger på CD-ROM og nybrottsarbeid i
multimedieverdenen. (I all beskjedenhet har også
Schibsted-konsernet satt noen millioner over styr i den
delen av bransjen, så de færreste går fri.)
Men Leer mener det er en alvorlig feil å gi opp og gå
direkte, ensporet og skuffet tilbake til boken. Hun sier
som forlagsdirektør Nygaard at det er store muligheter for
å bruke den nye teknikken som supplement til det som vi
ennå gir salig Gutenberg hovedæren for.
Ute av startgropen
Lenge før Oxford University Press er kommet ordentlig i
gang med sin differensierte publiseringsverden, er enkelte
aviskonserner allerede ute av startgropen. Fremst ligger
antagelig Financial Times i London, som opprettet sin FT
Electronic Business Service i januar i år. Der tilbys en
rekke finanstjenester som ikke akkurat har litterær
interesse, og følgelig ikke sier så mye om bokens fremtid.
Men det seneste "produktet" viser hvor utviklingen går, med
hvilken hastighet, og hvor mange retninger den kan ta: 3.
september kom bladet med sin kinesisk-språklige
elektroniske tjeneste. Ikke noe for de brede masser, kunne
man tro, inntil man måtte huske at det finnes anslagsvis
1,5 milliarder kinesisk-talende mennesker i verden.
I denne databasen ligger det allerede 12 000 artikler på
kinesisk om kinesiske økonomiske forhold, mest fra
kinesiske publikasjoner, og Financial Times regner med en
tilvekst på 4000 artikler i måneden. Til trøst for de
fleste av oss kommer de med et kort sammendrag på engelsk
også. Og i motsetning til de mange aviser man kan lese
gratis på Internett, i hvert fall foreløpig, må man
abonnere på og betale for å få adgang til denne. Rådyrt er
det ikke, og teknologien sparer avisen både for typografer
som behersker kinesiske skrifttegn, og for papirutgifter.
Med andre ord: På lengre sikt kan fremtiden være lysere
for for norske skoger enn for Norske Skog.