"Mennesket ser ut til å være meir utrusta for ei induktiv-erfaringsbasert
enn for ei deduktiv læring". Hvordan vitenskapen så i det hele tatt har
kunnet utvikle seg til sitt nåværende nivå, fremstår i Befrings verden som
en dyp gåte. Hvordan har det i det hele tatt vært mulig å lære noe særlig
før Befring kom på banen? Hvordan har jeg arme stakkel, som både har tatt
latinprøve og gått den matematiske linja i gymnasiet overhodet kunnet forstå
noenting? Det som ikke foresvever Befring overhodet, er at mennesker er
forskjellige: noen lærer best på en måte, andre på en annen. Noen har et
talent for matematikk og abstrakt logikk, programmering f.eks., andre har
talent for praktiske konstruksjoner, noen har begge deler osv. Uten at det
ene er "bedre" enn det andre. For Befring er alle like, når det gjelder
læring, dvs. de skal være det, de skal ha samme evner, anlegg, være like som
golfballer: det er pedagogisk dogmatikk. Sagt på en annen måte: hvis Niels
Henrik Abel eller Einstein hadde vært så uheldige å komme i Befrings klasse,
hva var da skjedd? For ikke å snakke om Hegel eller Marx, Jens Bjørneboe
eller Arne Næss.
Befring påpeker riktig, at det har skjedd "en auka institusjonalisering av
barns og unges læringsprosess. Ei side ved dette er ei auka bokleg-teoretisk
vinkling med "praktisk hjelpeløyse" som konsekvens". Her er det ikke gått
opp for Befring, at det er foregått visse endringer i produksjonsprosessene
i samfunnet, som betinger denne utviklingen, den er ikke noe som stammer fra
skolematematikken. Tvertimot, den har endret seg i takt med dette. Folk
lapper ikke klærne sine lenger selv. Hvorfor ikke? Skomakerfaget er på vei
ut. Hvorfor? Verktøysmakere trengs ikke lenger i nær samme grad på
fabrikkene. Hvorfor? "Håndelag" trengs ikke når robotter styrer
produksjonen, osv. osv. Skyldes det matematikkundervisningen i skolen? En
slik påstand er jevngod med åpent kraniebrudd. Hele dette omgivende
samfunnet med sine forandringer eksisterer ikke i Befrings og de fleste
norske pedagogers univers. "Til og med kroppsøvinga har tatt det første
steget i retning av å bli eit teoretisk skolefag" sier Befring, men det
faller ham åpenbart ikke inn, at dette faget neppe noengang kan bli helt
eller bare halvt teoretisk (!), og han tenker heller ikke over, hvilken
utvikling innenfor idretten som ligger bak teorien. Tror han det skyldes
skolematematikken? Vil det bli bedre hvis matematikk fjernes fra læreplanen?
Hallooo? "I can see Your lights are on, baby, but I can't see nobody home".
Han ser bare skolen og de forhatlige lærerne, som praktiserer (!) det
Befring og andre teoretiserer over med sine slette abstraksjoner,
hovedsakelig uten å sette sine ben i skolen. Holberg er en langt bedre
pedagog enn Befring, sannsynligvis fordi Holberg kunne den latin, hvis
avskaffelse Befring anser som det største framskritt i nyere tid. Derimot
visste han intet om pedagogikk. Det ga ham den språk-, historie- og
begrepsbevissthet og anskuelsesevne, Befring mangler, en mangel som er
dennes vesentligste kvalifikasjon som teoretiserende pedagogist i det
gapende tomrom, som går under benevnelsen "offentligheten". Derved greier
han å forbise det elementære forhold, at skyen av bindestreksvalgfag i ørten
forskjellige varianter av kontornusseri, økonomisk husholdningssnusfornuft
og sosialteknokratisk "tankegang" ("reklame I og II, markedsføring I, II og
III, resepsjonsfag, bedriftsøkonomi, reiselivsfag" osv. osv.) hvor man skal
"lære" å gjøre jobben sin **teoretisk** før man har begynt i en faktisk
arbeidssituasjon og IKKE de klassiske dannelsesfagene er det som har
destruert utdanningssystemet i først Sverige og nå Norge. Videregående skole
som instrument til å skjule ungdomsarbeidsløsheten ved
oppbevaringsfunksjonen er sannheten om dagens problemer. Dermed blir skolen
et sted, hvor elevene skal lures pedagogisk til å tro at de tar del i det
virkelige livet, "samfunnsdebatten" osv., dvs. holdes hen med "sosial"
snakk, mens de i virkeligheten lever i en kokon.
Vh. Karsten Johansen