>På samme måte kan jeg lese en artikkel i Rebell 1-97
> av Mathilde anti-rasistisk ansvarlig i Oslo Rød Ungdom som oppsummerer
> kampen mot nazihuset på Alnabru . Hun nevner ikke problemene rundt volden i
> det hele tatt.
Hva faen er det du skriver?. DU skal få lov til å grense til og være
fanatisk mot konfrontasjon og å møte nazzene på gata eller der de måtte
dukke opp. Men det for være måte på, når du kalder det som skjedde på
Alnabru for vold. Jeg var med på de tre demoene og jeg så ikke en eneste
episode av vold. Det er nesten slik at jeg kan lure på om Hasås er så
iverig på å undergrave det antirasistene gjør og er så hypp på å splitte
at han snekkrer sammen hendelser som ikke har skjedde, bare for å
kritisere og sverte antirasistene.
> Store deler av venstresida sliter med sitt
> forhold til historiske overgrep i sosialismens navn. Når venstresida som
> helhet ikke er konsekvente i forhold til politisk vold er vi ikke troverdige.
DU burte skjønne at vi ikke kan være så populistiske at vi retter oss
100% etter hva flertallet av befolkningen mener hele tiden. Det er klart
at vi må få med oss folk i den antirasistiske kampen, men etter ditt
resonement så betyr dette at f.eks: Vi ikke kan være kommunister fordi
folk hater folkemordet til Stalin eller at USA, AP og flere andre har
drevet propaganda mot den kommunistiske bevegelsen, så defor liker ikke
det STORE flertallet av folket i Norge at vi er kommunister. En slik
argumentasjon som han Torgny karen fører, er det samme som å si at:
Flertallet av folk liker ikke at vi konfronterer nazzene med vold og
flertallet av folket liker heller ikke at vi er kommunsiter og ser på
oss som noen tullinger og tenker på folkemordet til Stalin. Betyr det av
vi ikke skal bruke vold i konfronteringa og betyr det av vi ikke skal
kalle oss kommunister?, eller skal vi bekjempe folk sine meninger, fordi
vi mener at våre meninger er bedre?.
Jørgen Eiken Magdahl.