Sikkerhetspolitikk

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Fri, 6 Jun 1997 18:31:45 +0200 (MET DST)

Karsten Johansen skrev:
>Nei. Ikke ett skjevt ord: " AKPs landsmøte hev no offisielt
>funne stad. Landsmøtet vedtok desse eksterne fråsegna " osv. Hva
>ligger det i ordet "eksterne"? Det må da bety, logisk sett, at
>den stakkars "ungdommen" mener at det også finnes "interne
>fråsegn", hvilket for den oppmerksomme leser peker i presis
>samme retning som uttrykket "hev no offisielt funne stad".
>
>Godt nok har det gått tilbake med norsklærernes
>norskkunnskaper/språkøre. Men konsekvensene av dette tror jeg
>ikke vi leser i denne velformulerte nynorsken. Undertegnede har
>aldri vært medlem av AKP eller tilsvarende organisasjoner, men
>jeg har fra et ståsted på den ikke-sekteriske venstresiden 15
>års kjennskap til smågruppeuvesenet på nærmeste hold, heriblant
>AKPs danske søsterparti KFML som drev med presis samme tullete
>amatørjesuitiske "sikkerhetspolitikk" - en konspirasjon hvis
>viktigste resultater var 1) å styrke de konspirerende i troen på
>at de virkelig var så revolusjonære som de sa midt i en
>fullstendig urevolusjonær situasjon, 2) å sikre ledelsens grep
>om medlemmene og 3) å skaffe overvåkingspolitiet nødvendig
>legitimering for sine ulovligheter.
>
Johansen og hans like kritiserer AKPs organisasjonsform. Og jeg skal være
enig i at det gikk alt for langt på 70-tallet da partiformann og KK-redaktør
var eneste offentlige partimedlemmer. Men samtidig må vi huske på at AKP
faktisk er et parti som har en total samfunnsomveltning programfestet. Denne
omveltningen er det motsatte av dagens makthaveres interesse. Og de vil
bruke midlene de har til å hindre samfunnsomveltningen. Et middel de har
brukt, er yrkesforbud. Navn som Atle Hiller og Håkon Høst er eksempler på
yrkesforbud. Enkelte kan stå i valget partimedlemsskap eller jobb. Altså,
man må gi opp sin revolusjonære praksis for å overleve i samfunnet slik det
i dag er organisert. Dette er en grunn til at AKP tillater hemmelig
medlemsskap og ikke har offentlige medlemslister eller medlemstall. En annen
grunn er i forhold til en fremtidig forverret situasjon. Vi vet at CIA ville
at norske myndigheter skulle legge planer for å internere ledende SFere på
Bislett stadion under Cuba-krisen. Hva som ville skje med dem der, er
uvisst. Men en slik situasjon kan komme igjen, og hvem vet om norske
myndigheter vil handle på samme måten mot en revolusjonær opposisjon da
(husk - SF var ikke revolusjonære). For å hindre at partiet i en slik
situashjon blir helt lammet, er man nødt til å ha noen bakmenn.

Hva betyr dette i forhold til en hendelse som et landsmøte? AKP bygger på et
grunnplansdemokrati. Alle medlemmer skal ha like muligheter til å bestemme
AKPs utvikling fremover. Dersom enkeltpersoner skal ha mulighet til å holde
sitt medlemsskap skjult, er landsmøtene simpelthen nødt til å foregå uten at
andre vet om det. Ellers vil deler av partiets medlemmer være avskåret fra å
delta i partiets høyeste organ - og det betyr at partiet får A- og
B-medlemmer, noe vi ikke er interessert i.

Dersom Johansen (og Andresen) mener at for eksempel RVs organisasjonsmodell
med åpne landsmøter, åpne medlemslister, offentlige medlemstall og åpen
internavis er modellen den revolusjonære bevegelsen må styres etter, er de
også nødt til å ta stilling til hvorvidt det skal være lov å være hemmelig
medlemsskap. Skal folk måte velge mellom deltakelse i den revolusjonære
bevegelsen og en fast inntekt? Eller skal folk faktisk ha lov til å gjøre
begge deler samtidig.

---
Revolusjonær hilsen Mathias


http://home.sol.no/bismo/