> Sjekk
>
> http://www.oecd.org/daf/cmis/faqmai.htm
>
> I OECD sin regi er man i ferd med aa forhandle ferdig et globalt
> avtalesystem som forplikter deltakerlandene til "fri kapitalbevegelse"
> a la EU. Med andre ord er man i ferd med aa innfoere et globalt
> "Maastricht" via OECD. Dette er helt ukjent i Norge, og jeg antar at
> Norge akter aa slutte seg til MAI? Dette boer dere sjekke. (Hvis KK
> mot formodning har skrevet om dette, saa har det gaatt meg hus forbi.
> Uansett, dette boer man vel drive kampanje mot, med samme prioritet som
> f.eks. Schengen?).
> Æ...Å
Regjeringens offisielle WWW-tjener, ODIN, nevner så=86vidt jeg kunne søk=9B
meg fram til, Multilateral Agreement on Investment i ett dokument:
http://odin.dep.no/html/nofovalt/offpub/repub/96-97/stmld/4/kap13ved.htm
som er:
St meld nr 4 (1996-97) Langtidsprogrammet 1998-2001 Tilråding fra Finans-
og tolldepartementet av 7. mars 1997, godkjent i statsråd samme dag.
Kap. 13.7.3* Handel, investerings- og konkurransespørsmål og arbeidsstandarder
Dette er hele teksten i 13.7.3 - MAI omtales i andre avsnitt:
---sitat starter---
Opprettelsen av WTO innebærer også overgangen til et mer omfattende
handelspolitisk samarbeid. Dette medfører at andre handelsbegrensninger
enn toll (investerings- og konkurranseregler og andre innenlandske
reguleringer) får økt oppmerksomhet, og at den gjensidige påvirkningen
mellom handelspolitikk og politikk på andre områder (blant annet miljø,
arbeidsstandarder) avklares og eventuelt reguleres i internasjonalt
regelverk.
Internasjonale investeringer benyttes nå i økende grad til å oppnå
markedsadgang. Det eksisterer ikke et multilateralt regelverk eller noen
traktat for utenlandsinvesteringer. På denne bakgrunn har OECD-landene
besluttet å forhandle fram en omfattende avtale seg imellom om
utenlandsinvesteringer, Multilateral Agreement on Investment (MAI).
Hovedprinsippene i en investeringsavtale vil være at det ikke
diskrimineres mellom utenlandske investorer på grunnlag av nasjonalitet,
og at utlendinger gis samme behandling som vertslandets egne selskaper
eller personer. Videre skal avtalen ha regler om tvisteløsning og om
beskyttelse av investorer mot overgrep og vilkårlighet fra vertslandet,
samt gi regler for erstatning ved ekspropriasjon o.l. Dette representerer
ikke noe nytt, og er langt på vei innfridd gjennom norsk lovgivning og
bilaterale avtaler for investeringsbeskyttelse i dag. Det nye er at det
eksisterende internasjonale regelverket samles i én bindende multilateral
ramme.
En avtale om utenlandsinvesteringer vil bidra til felles kjøreregler på
dette området. Norge vil bli en betydelig kapitaleksportør i de neste
tiårene, og en avtale vil kunne bidra til å styrke rammebetingelser for
norske investeringer ute. Samtidig vil regelverket gi bedre vilkår for
utenlandske investeringer i Norge. Under forhandlingene har en fra norsk
side lagt vekt på konsistens mellom Havrettskonvensjonen av 1982 og MAI i
spørsmål som angår investeringer i Norges økonomiske sone og på
kontinentalsokkelen.
På WTOs ministermøte i Singapore i desember 1996 ble det enighet om at
investeringsspørsmål kan tas opp innenfor rammen av WTO. Målet vil i
første omgang være å starte en diskusjon om sammenhengene mellom handel og
investeringer. På et senere tidspunkt vil det være aktuelt å sette i gang
forhandlinger om en investeringsavtale innenfor WTO, der både
utviklingsland og industrialiserte land deltar.
Tilsvarende ble det på ministermøtet enighet om at spørsmål om handel og
konkurranse bringes inn i WTO. For Norge er det viktig at et eventuelt
framtidig internasjonalt konkurranserettslig regime kan føre til at bruken
av visse handelspolitiske sanksjonsintrumenter trappes ned, for eksempel
bruken av antidumpingtiltak. I den nåværende fase kan det synes viktigere
å etablere enighet om prinsipper for vurderingen av konkurranseregulerende
avtaler enn å forsøke å utvikle et identisk regelverk i de deltakende
land.
Internasjonaliseringen av næringslivet ved økende etablering av geografisk
spredte filialer og transnasjonale konserndannelser medfører at stadig
flere beslutninger av stor betydning for arbeidstakerne blir tatt utenfor
den enkelte virksomhet. Informasjon og medvirkning fra de ansatte er
viktig av hensyn til arbeidstakerne, men også for virksomhetenes
beslutningsgrunnlag og økonomiske utvikling, ved at arbeidstakernes
fagkunnskaper på denne måten blir utnyttet. Informasjonsutveksling og
konsultasjon foregår i dag i store europeiske virksomheter på grunnlag av
EU-direktivet om europeiske samarbeidsutvalg. I norsk næringsliv har de
ansatte lenge deltatt i de besluttende organer som fullverdige medlemmer
og bidrar med viktig fagkunnskap. Erfaringer fra den nordiske modellen for
samarbeid mellom ansatte og ledelse i bedriftene vil kunne være nyttige
for andre land.
Globaliseringen av verdensøkonomien har også ført til økt oppmerksomhet om
sammenhengen mellom handel og grunnleggende arbeidsstandarder
(organisasjonsfrihet, forhandlingsrettigheter, begrensninger av barne- og
tvangsarbeid, ikke-diskriminering). Det er en voksende oppmerksomhet om
brudd på ILOs basiskonvensjoner og et økende press fra konkurranseutsatte
næringer i OECD-land for å begrense importen fra land med lave lønninger.
Norge har fremmet forslag i WTO om at forholdet mellom handel og
arbeidsstandarder drøftes i dette forum, blant annet for å motvirke økende
bruk av ensidige sanksjoner og avklare de økonomiske virkningene for
utviklingslandene av å heve arbeidsstandardene. På ministermøtet i
Singapore bekreftet medlemmene sin forpliktelse til å fremme
internasjonalt anerkjente arbeidsstandarder og sin støtte til ILOs arbeid.
Samtidig ble handelens betydning for bedrede arbeidsstandarder
understreket og proteksjonistiske tiltak tilbakevist. Sterk motstand fra
utviklingslandene og flere industriland førte til at WTOs rolle i det
videre arbeidet med å fremme arbeidsstandarder ble mer begrenset enn det
en blant annet fra norsk side la opp til.
---sitat slutt---
Øyvind Eide