Olav Randen kommenterer de journalistiske prinsippene som jeg har satt opp:
>Eg har få innvendingar. Det meste av hennar framlegg, å vere nøye med
>kjelder, gi brei dekning, referere nøyaktig det folk seier, ikkje la seg
>styre av eigne ønskemål med meir, er fornuftige retningsliner for
>journalistar i dei fleste media. Om lag slik trur eg ei førelesing i etikk
>for medieelevar blir disponert. Det meste om Klassekampen er også
>fornuftig, men kanskje vel rundt til at det løyser problem.
Hyggelig at vi er enige om noe ;-) Du sier riktignok at prinsippene som går
direkte på Klassekampen er vel runde til at det løser noe problem. Her er
vel egentlig problemet at vi ikke er helt enige om hva problemet er. Mer om
det nedenfor når jeg nå skal svare på Randens spørsmål:
>Eg har difor to spørsmål:
>1. Klassekampen har ein formålsparagraf som slår fast at avisa skal drivast
>"ut fra et sosialistisk, revolusjonært grunnsyn." Kvar blir det av dette i
>dine retningsliner? Eg finn lite att av det og finn heller ikkje noko om
>kva det tyder i praksis.
Når jeg leser Klassekampen, leser jeg ei sosialistisk avis. Denne avisa
snakker meget sjelden om sosialisme (altfor sjelden!), men likevel er jeg
ikke i tvil når jeg leser KK om at avisa knytter seg til en sosialistisk
tradisjon. Dette har med vinklingene og innholdet i avisas artikler å gjøre.
Avisa er alltid på arbeiderklassen og de underpriviligertes side - mot
nedskjæringer i velferdsordninger, mot "solidariske" lønnsoppgjør, mot
lønnsøkninger for politikere og arbeidsgivere, mot kapitalismen som
økonomisk system, mot at jakten på fortjeneste skal gå på bekostning av
miljøvern og folks helse, og for fagbevegelsen og dens rettigheter. Slik er
det bare å ramse opp. Slik avisas navn tilsier: Klassekampen analyserer
politiske beslutninger og utviklinga i samfunnet ut fra at det finnes
klasser, som har ulike interesser. Den er etter mitt skjønn den eneste
dagsavisa som gjør det - og det gir den også eksistensberettigelse. Som jeg
tidligere har skrevet: Klassekampen eksisterer fordi den er et agitatorisk
prosjekt: Den har en del ideer som den vil kjempe for (for arbeiderklassen,
fagbevegelsen, miljøvern, velferd osv., og for er ikke-kapitalistisk,
sosialistisk samfunn) og en del ideer som den vil kjempe mot (overføring av
rikdom fra folk flest til et mindretall, forverra levekår for folk, økt
fortjeneste skal være overordnet hensynet til miljøet osv). Dette er leserne
innforstått med når de leser avisa. Det er antakelig derfor mange leser den.
De finner ikke slike vinklinger og analyser i andre norske aviser. Jeg er på
bakgrunn av dette for at det skal stå i formålsparagrafen til avisa "ut fra
et sosialistisk grunnsyn". Jeg kan heller ikke forstå annet enn at hvis vi
fjerner "sosialistisk grunnsyn", så måtte dette også få konsekvenser for
avisas journalistikk i dag. Mange av analysene og artiklene har
innfallsvinkler som bygger på en sosialistisk/marxistisk forståelse: når
det står om kapitalismen, når den vurderer krisa i verdensøkonomien, når
avisa vurderer grupperinger som frigjøringsorganisasjoner og ikke
terrorister, når avisa analyserer klassene i Norge, når avisa konsekvent
støtter fagbevegelsens rettigheter osv.
Derimot mener jeg at begrepet "revolusjonært" godt kan fjernes. Jeg trur
ikke det er ment slik, men det henspiller for mye på "væpna revolusjon", noe
jeg verken støtter eller synes er veien å gå for å skape et sosialistisk
samfunn.
Jeg ser avisas "sosialistiske grunnsyn" som en styrke for avisa, og noe som
gir den eksistensberettigelse. Derfor ser jeg ingen grunn til å fjerne denne
setninga.
>2. Den førre redaktøren vart sagt opp fordi han ikkje sette
>formålsparagrafen ut i livet, men "unnlot å utnytte avisas muligheter til å
>framheve det eneste revolusjonære valgalternativet (RV) for å nå målet om
>fortsatt stortingsrepresentasjon" (oppseiingsbrevet sitert frå Torstein
>Tranøy: En annerledes oppsigelse, Klassekampen-forum 25.10.97). I dei
>retningslinene Mikkelsen har forma ut, les eg til dømes: "ikke utelat
>vesentlig informasjon fordi den ikke passer inn i konklusjonen din". Eg
>les også om Klassekampen: "Journalistene skal dekke venstresida ut fra at
>venstresida har noe interessant å melde og interessante saker å fortelle
>om. Journalistene skal ikke dekke for eksempel RV ut fra at det er lenge
>siden RV var i KK, nå må vi gi dem litt plass". Eg er samd i alt saman, det
>er ei konkret formulering for korleis informasjon og ikkje agitasjon er
>hovudsaka for avisa på dette saksfeltet. Problemet er at å følgje dette i
>visse høve altså er oppseiingsgrunn frå arbeidsgjevar AKP sin synsstad.
>Dette trugsmålet har den nye staben hangande over sine hovud om dei vil
>prøve å setje Mikkelsen sine retningsliner ut i livet. Spørsmål 2 er kva du
>vil gjere med det, Mikkelsen?
I en hypotetisk situasjon der AKP sier: "Hvis du skriver dette om oss, så
avsetter vi deg som redaktør, Jon Michelet!", så mener jeg selvfølgelig at
KK ikke skulle bøye av for slikt press. Jeg mener at KK da skulle skrevet
det de ønsket å skrive, og i tillegg skildre meget detaljert forsøkene på et
slikt press.
Videre går jeg inn for at AKPs innflytelse skal reduseres kraftig. De kan
godt selge seg ned til 20 prosent og mer enn det for min del. Dette mener
jeg først og fremst fordi avisa trenger penger og flere bein å stå på. Jeg
har sjøl ingen problemer med å gi penger til Klassekampen sjøl om den er eid
av AKP. Da bidrar jeg til at et unikt avisprosjekt overlever og det er det
viktigste for meg. Nå ser jeg jo rundt meg at mange vurderer det annerledes.
De vil ikke gi penger uten at dette gir dem reell innflytelse. Argumentet om
innflytelse har jeg stor forståelse for. Derfor går jeg inn for at AKP
reduserer sin eierandel kraftig. Uansett hva jeg mener om AKP ellers, så
skal de likevel ha stor ros for den innsatsen de gjør for å samle inn penger
og verve abonnenter til avisa.
Nå har vi diskutert redaktørskiftet i Klassekampen opp og ned i mente her på
KK-Forum. Konflikten er ikke så enkel som Randen vil ha det til. Den handlet
om mye mer enn avisas dekning av RV under valget. Den handlet om hvorvidt
redaktøren opptrådte i henhold til formålsparagrafen, eller styrte avisa
vekk fra den. Eieren har, etter det jeg veit, (men jeg veit ikke alt) aldri
grepet inn i avisas daglige nyhetsformidling. Eieren har anledning til å
avsette en redaktør hvis eieren mener redaktøren driver ei uforsvarlig
avisdrift og/eller opptrer i strid med formålsparagrafen. Om en redaktør
driver ei uforsvarlig avisdrift, og om en redaktør opptrer i strid med
formålsparagrafen vil være gjenstand for tolkning. Men enhver eier i enhver
avis kan avsette en redaktør hvis eieren mener at redaktøren ikke oppfyller
et eller begge av disse to kriteriene.
Forsøk på nok en konklusjon: KK har et bestemt ståsted (jfr.
formålsparagrafen) og dette influerer på journalistikken. Dette er leserne
innforstått med når de leser KK uavhengig av om de er enig eller ikke i
avisas dekning av bestemte saker. Samtidig må journalistene følge vanlige
journalistiske prinsipper, som jeg har listet opp tidligere. Når jeg leser
KK, synes jeg journalistene i stor grad følger disse. Denne kombinasjonen -
avisas uttrykte ståsted som leserne er innforstått med, og disse
journalistiske prinsippene - bidrar til troverdighet, seriøs
informasjonsformidling og ei avis som ikke er altfor tannløs, men som det
også går an å bli provosert av. I enkelttilfeller hvor vi synes
journalistene ikke har gjort jobben sin, enten de slurver med språket,
navnene på folk, ikke lar kritikere få komme til orde eller hva det nå er vi
reagerer på, så bør vi si fra høyt og tydelig. Dette bidrar også til
forbedring av journalistikken.
>Føreåt takk for svar!
Bare hyggelig!
Vennlig hilsen
Solveig Mikkelsen