I sitt 100-års intervju med Aftenposten sa Helge Ingstad at vår tid er et
monstrum. Bedre kan det ikke sies. Dermed feide Ingstad to dager på forhånd
vekk hele "statsministeren"s "tale" med alt dens bunadskledde og
selvhøytidelige hykleri og falskhet om "verdian" osv.
Det meste tyder i dag dessverre på, at menneskeheten er en naturkatastrofe
som nærmer seg sin avslutning. Objektivt sett. De fleste makter selvfølgelig
ikke å se slikt i øynene. For hva skal man så her, når hele den kosmiske
tomheten gaper mot en i all sin gru?
Denne naturkatastrofen har hatt sine interessante faser - perioder, hvor det
ennå kunne drømmes om visse muligheter for en annen type menneskehet en den
fleskebærende-anmassende og banaliserte mengde av konsumidioter vi i dag er
blitt og som bokstavelig talt er i ferd med å ete og forsøple seg selv ut av
huset. Nå lever vi i reprisenes tid hvor det banale banaliseres for andre
gang med høyteknologisk finesse og det nok snart er over, selvom noen få
ennå har krefter til å drømme om utveier på tross av den monstrøse
virkeligheten (ære være dem for det).
På grunn av denne historiske situasjonen av oppbrukthet kaster "mediene" seg
ekstra begjærlig over alle katastrofer. Det skaper nemlig den konsumerbare
og etterspurte illusjonen om "mening" uten at noe farlig blir berørt, selvom
det skjer på samme kortsiktige måte som å tisse i buksene for å holde
varmen. Herved etablerer de den type permanent unntakstilstand "mediene"
lever av. Etter i en måneds tid å ha messet monotont over "fergekatastrofen"
uten selvfølgelig ett øyeblikk å nærme seg noe vesentlig saken angående, har
man nå vært så heldige å få en togkatastrofe man kan messe over. Så kan man
riktig svelge i alle svulstige banaliteter nok en gang (mens man tramper på
ofrenes følelser), få sagt alle flosklene nok en gang og dermed styrke den
totalitære "vi"-følelsen, noe som sikkert i dag står på enhver stats- eller
annen makts skjulte program for preventiv kontratenkning. Menneskehetens
forstening i kretsløpet av produksjon/konsum er målet, menneskehetens
forstening til et svart hull av voksende "behov" som produksjonsapparatet
kan dekke. Alle herskernes "visjoner" handler om dette at det skal bli fler
som omsetter mer materie. Men naturen er ikke en "temmet hest" som det ble
sagt etter orkanen i Mellomeuropa.
I morges sendte en kanadisk kortbølgesender et program om isstormen for to
år siden på denne tid. Den gang våknet millioner til lyden av trær og
el-master som knakk sammen på grunn av oppimot en halv meter tykk is som
dekket alt. Et annet Kanada enn det Ingstad opplevde.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:54 MET