Steigan har helt rett når han karakteriserer norsk salting av oljepenger og
manglende utdanningspolitikk som bakstreversk og konkluderer:
"Og hvor var Norge under IST-99? Faktum er at Norge var nesten usynlig. Vi
var mindre synlige enn Litauen og Hviterussland, uten å si noe negativt om
dem, og en anelse mer synlig enn Aserbajdsjan! Og det til tross for at Norge
har forpliktet seg til å betale inn ca. 530 millioner over de kommende fire
årene til IST-programmet. Det heter så stolt i regjeringens IT-melding at
Norge er "En utkant i forkant", og jeg skal ikke benekte dette. Norge har
mye avansert IT-industri og vi har mange flinke folk. Men det mangler et
helhetlig løft. Det mangler vyer og perspektiver. Og vi mangler politiske
ledere som kan trekke opp disse perspektivene. I stedet sitter vi der med
oljeformuen og engster oss over alt det skumle som kan skje dersom vi skulle
komme til å bruke noe av den her i steinrøysa. Da varer det ikke lenge før
vi må slutte å snakke om at vi er i forkant."
Carl Bildt i Sverige har gitt uttrykk for at man der ser på Norge som
råvareprodusent.
Det finnes i Norge en konservatisme på feil områder og forkledd som
"fremskrittsvennlighet". Norge er breddfullt av fantasiløse og baktunge
byråkrater som er en arv fra Ap.s-ettpartistat, som forlanger "lojalitet",
og mener servilitet, av sine undergivne. Særlig utdanningssektoren døyer
med dette i tråd med "reform" 94 osv. som innførte en urtidig
organisasjonsform i skoleverket preget av etterplaprere og smiskere,
læreplaner som vil detaljstyre alt i klasserommet og ved lærerens
skrivebord. For å avholde een vanlig eksamen i et fag kreves det i Norge at
læreren setter seg inn i kilovis med byråkratiske dokumenter spredd i 119
forskjellige samlinger, som stadig revideres, mens det f.eks. i Danmark kan
greies med ett dokument - fagplanen.
Et fremtredende eksempel på den ledertype som kjører Norge i senk
(Hermansen, Kark, Hernes, Arve Johnsen osv.) behandles i dag i
Gudbrandsdølen/Dagningen av Pål Espolin Johnson under overskriften "Hva
gjør vi med fylkesdyret?" Her tar han opp særlig Oppland fylkes arrogante
skolebyråkratparnass og dets dyrking av underkastelsen ("lojalitet").
Oppland har i en menneskealder vært ett maktmonopol for DNA. DNA er i dag
intet annet enn en tom maktmaskin, og bør, som Georg Johannesen riktig har
sagt, fås til å forsvinne. Sparkes ut.
I det hele tatt er det et kolossalt voksende problem: hvordan blir
samfunnet kvitt sine dårlige ledere/herskesyke paver? De får fallskjermer
og rykker inn i nye stillinger i dag. De flytter rundt, men vi blir ikke
kvitt dem. Det er på tide at det her innføres et i disse kretser ukjent
prinsipp som kjennes fra militæret: degraderingen. Takk og farvel. Men
dette kan ikke komme fra toppen av pyramiden. Det må komme nedenfra.
Samfunnets lederskikt er i dag en selvsupplerende kaste av moralsk anløpne
middelmådigheter som velter seg i selvfølgeligheter ("ledelsesfilosofi") og
reiser rundt og holder foredrag for superbetaling om dette bedragerske
vrøvlet for hverandre. Å være leder er i dag en samvittighetsløs måte å
berike seg på. Intet annet. Det man på fransk kaller "L'Ancien regime". Det
er på tide at denne banden endelig får lønn som fortjent.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:47 MET