Norge - en utkant i bakkant?
Finansminister Gudmund Restad innrømmer at han har et forklaringsproblem
(Aftenposten 23.11.99): "Det er ikke lett å få folk til å forstå at disse
pengene ikke kan brukes direkte i Norge," sier han som en kommentar til
meldingene fra OECD om at Norges formue i utlandet antakelig vil vokse med
nærmere 270 milliarder de neste to årene. Nei, det er vanskelig å forstå, og
enda vanskeligere er det å forstå at dersom man ikke kan bruke noe av disse
pengene i dag, hvordan skal man da kunne bruke dem i framtida? Vil pengene
endre karakter når det blir flere av dem, og det dessuten blir renter på
dem, slik at de kan endelig kan brukes til noe annet enn å investere i alle
andre land enn Norge?
Det Restad ville hatt rett i, er at en slik formue ikke kan brukes til hva
som helst i Norge. Hvis de bare hadde blitt pumpet inn for å høyne nordmenns
luksusforbruk, ville det naturligvis ført til mye rart. Men Restad skiller
ikke mellom forbruk og samfunnsmessig investering. Der følger han i
fotsporene til Sigbjørn "Pææng-på-bok" Johnsen. Begge baserer seg på en
svært forenklet modell der nasjonaløkonomien likestilles med privatøkonomien
og investeringer i utlandet likestilles med en families bank- eller
pensjonsinnskudd. Investeringer i Norge likestilles med en families
"investeringer" i husholdningsmaskiner o.l. Men dette er totalt misvisende.
Når en familie investerer er det svært ofte i "utgift til utgifts
erhvervelse". Familien øker ikke sine framtidige inntektsmuligheter ved å
kjøpe en bil, den øker sine framtidige utgifter. Når en nasjon investerer i
transportsystemer, er dette på kort sikt en uttelling av statskassa, men er
investeringen fornuftig, vil den gi nasjonen økte inntektsmuligheter i
framtida. Norske myndigheter fant det på syttitallet fornuftig til og med å
låne penger for å finansiere oljeinvesteringene i Nordsjøen. Det viste seg å
være en svært lukrativ investering, på tross av utgiftene til å betjene
lånene.
Nå står Norge i den misunnelsesverdige posisjonen at landet kan slippe å
låne penger for å gjøre investeringer. Hvis man nå har
investeringsmuligheter med et framtidig inntektspotensial, burde man jo
absolutt investere en del av oljeformuen i dette. Og slike muligheter
finnes, likevel investerer man ikke. Det er en gåte. Det betyr at man ikke
legger opp til å skape en alternativ næringsstruktur den dagen olje- og
gasskildene ikke lenger er lønnsomme. Og det er farlig, for da legger Norge
opp til å bli en uproduktiv renteniststat.
Det man burde ha gjort var å bruke en del av oljeformuen bevisst til å skape
det grunnlaget og det næringslivet vi skal leve av etter oljeepoken. Mye
tyder på at i dag handler det om kunnskapsindustri. Hvis Norge nå bevisst
brukte penger og menneskelige ressurser på å skape en avansert
kunnskapsindustri, ville man ikke behøve å bekymre seg over hva som skal
betale framtidas pensjoner. Det som burde vært gjort var å bruke denne
enestående muligheten til å utvikle Norge fra et råvareeksporterende land
til et kunnskapseksporterende land. Man burde satt oljekapitalen inn i
forskning og utvikling, men også i utvikling av infrastruktur og utdanning.
Den aller viktigste ressursen et land har er menneskene som bor der, deres
kompetanse, deres evner, deres fantasi og skaperkraft. Investering i
utdanning fra førskole til universitet og videreutdanning er en av de mest
lukrative investeringene et land kan gjøre. Hvis det så kombineres med
moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi, begynner det å likne noe.
Det som trengs er en nybygging og oppgradering av landet, like dristig og
like omfattende som den enorme gjenoppbygginga etter 2. verdenskrig. Den
gangen var landet fattig, men man klarte det. Nå er landet søkkrikt, men
mangler politikere med visjoner, dristighet og evner.
Men Restad setter seg faktisk mot å bruke oljeformuen på den måten. Han er
sikkert ingen dum mann, så han skjønner vel at å investere på denne måten
ikke betyr å forbruke formuen. Men likevel setter han bom for å gjøre det
nødvendige. Rett skal være rett, han gjør det med full dekning i en
nasjonalforsamling like fantasiløs og perspektivløs som regjeringen. Slik
sett har vel det rike Norge fått de politikerne vi fortjener.
Noen tenker annerledes. Finland har klart å komme ut av en tilnærmet
depresjon på begynnelsen av nittitallet til å være blant de ledende i verden
innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette skyldes ikke bare
Nokia, det skyldes en helt bevisst og langsiktig satsing på skoleverket,
videreutdanning, forskning og utvikling. Som leder av Norsk Info2000 deltok
jeg på messe og utstilling i regi av EUs Information Society and Technology
i Helsinki i slutten av november, og må innrømme at jeg ble en smule
imponert over hva finnene har fått til, og kanskje i enda større grad over
hva de ser ut til å kunne få til. Og suksessen handler ikke bare om IT eller
IKT, den handler også om en parallell satsing på kultur, fordi man har
skjønt at de nye mediene må fylles med noe. Derfor har man skapt møteplasser
mellom multimediaindustrien og kultursektoren som sammen bidrar til å skape
noe ingen av dem kunne klare alene. Dette gjelder blant annet nye,
tverrfaglige utdanninger på høyskole- og universitetsnivå.
Og hvor var Norge under IST-99? Faktum er at Norge var nesten usynlig. Vi
var mindre synlige enn Litauen og Hviterussland, uten å si noe negativt om
dem, og en anelse mer synlig enn Aserbajdsjan! Og det til tross for at Norge
har forpliktet seg til å betale inn ca. 530 millioner over de kommende fire
årene til IST-programmet. Det heter så stolt i regjeringens IT-melding at
Norge er "En utkant i forkant", og jeg skal ikke benekte dette. Norge har
mye avansert IT-industri og vi har mange flinke folk. Men det mangler et
helhetlig løft. Det mangler vyer og perspektiver. Og vi mangler politiske
ledere som kan trekke opp disse perspektivene. I stedet sitter vi der med
oljeformuen og engster oss over alt det skumle som kan skje dersom vi skulle
komme til å bruke noe av den her i steinrøysa. Da varer det ikke lenge før
vi må slutte å snakke om at vi er i forkant.
Pål Steigan
Leder av Norsk Info 2000
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:47 MET