Vender slavesamfunnet tilbake i en ny form? Intet mindre enn dette er det
problem som reises av at medisinalfirmaer nå har eiendomretten til f.eks.
den islandske befolknings gener i form av "patent". Men dermed er det
islandske folk pånytt havnet i den situasjon som slaverne i Egypt, Hellas
og Roma var i: andre eier dem. Samtidig skaper "liberalismen" her en
enerett for visse enkelt personer og grupper av enkeltpersoner til å utøve
diktatur over menneskehetens fremtid.
Dette problemet behandles glimrende i nedenstående kronikk av Elin Brodin
fra siste utgave av Morgenbladet. For de interesserte: I Tjetjenia selger
russiske offiserer sine egne soldater som slaver til diverse lokale
gangsters (evt. med russiske gangster som bakmenn). Det er mer primitivt i
formen, men det er ikke vesensforskjellig fra det vestens makthavere nå
driver med.
Karsten Johansen
Patentdirektivet
Etter langvarig og intens lobbyvirksomhet greide legemiddelindustrien i
fjor å få
Europaparlamentet til å fatte vedtak til fordel for det såkalte
Patentdirektivet.
Patentinnehaverne kan rett og slett monopolisere livsviktige former for
medisinsk
forskning. Av Elin Brodin.
Patentdirektivets målsetning er "rettslig beskyttelse av bioteknologiske
oppfinnelser", og i den
anledning ønsker man blant annet å "sidestille levende og dødt materiale".
I og med vedtaket for
Patentdirektivet kom EU i prinsippet på linje med USA hva den aktuelle
materie angår. USA har
imidlertid et forsprang i praktisk bruk av patentadgangen, selv om den også
der er et relativt nytt
fenomen. Det amerikanske selskapet Myriad Genetics, som samarbeider med en
rekke andre store
forskningsselskaper over hele den industrialiserte verden, har allerede
tatt patent på to humane
genstrukturer. Strukturene blir kalt BRCA1 og BRCA2 og antas å disponere
for brystkreft.
Altså: Man kan nå patentere faktiske og fungerende bestanddeler av det
levende mennesket. Dette
er naturligvis et historisk vannskille, en revolusjon. Og den kom på sett
og vis som lyn fra klar
himmel, det vil si uten noen forutgående offentlig debatt av betydning. I
Norge ga til og med en del
medisinere uttrykk for at de var overrasket da patentadgangen ble et
faktum. Heller ikke nå skrives
det mye i massemedia om saken, og stoffet ledsages iallfall ikke av de
store overskriftene.
Patentet på BRCA1 og BRCA2 sikret i utgangspunktet Myriad Genetics
kontrollen over
diagnostisering og behandling av brystkreft hos amerikanske kvinner. I og
med Patentdirektivet
kontrollerer Myriad Genetics nå også tilsvarende virksomhet i forbindelse
med pasienter innenfor
EU. Mange vil vel kunne være tilbøyelige til å betegne dette selskapet som
pionerer for en ny og
raffinert variant av slavehandel.
I praksis kan Myriad Genetics altså nekte leger tilknyttet andre
selskaper/institusjoner, samt
privatpraktiserende leger, å behandle krefttyper assosiert med BRCA1 og
BRCA2 – eventuelt
avkreve disse utenforstående behandlerne høye avgifter for å befatte seg
med menneskelige gener
som Myriad Genetics "eier". Pasienten blir på sin side tvunget til å
oppsøke medisinere som i en
eller annen forstand er tilknyttet Myriad Genetics, og selskapet kan kreve
de priser det selv ønsker.
I tillegg beholder firmaet kontrollen med videre forskning på disse genene
og sykdommen som
genene er antatt å disponere for – noe som om mulig er enda mer betenkelig.
For andre forskere og
forskningsinstitusjoner blir det meget kostbart og problematisk, kanskje
umulig, å drive den aktuelle
virksomhet. Patentinnehaverne kan rett og slett monopolisere en livsviktig
form for medisinsk
forskning.
Virkelig uhyggessvangert kan det bli om vi tenker oss at Myriad Genetics’
forskere, som i fremtiden
kanskje er helt alene om det videre arbeid med BRCA1 og BRCA2, finner ut
hvordan de
skadelige, mutasjonsfremkallende prosessene i disse genene kan
nøytraliseres for godt. Vil de i
såfall fortelle oss det? Om de forteller hvordan brystkreft kan forebygges
og elimineres, vil de
tape penger, ettersom de jo ellers kontinuerlig tjener på diagnostisering
og behandling av
sykdomstilfellene. Skal vi stole blindt på deres samvittighet, ansvarlighet
og uklanderlige moral? Det
kan det ofte synes som om vi har særdeles liten grunn til.
Patentet på BRCA1 og BRCA2 er selvsagt bare det aller første skritt. Både
Myriad Genetics og
andre selskaper vil garantert, i absolutt overskuelig fremtid, kommer til å
ta patent på stadig flere
såkalte "oppfinnelser" – det vil selvfølgelig si oppdagelser – av
funksjoner i den menneskelige
organisme. Etterhvert finner de ventelig genene som assosieres, mer eller
mindre korrekt, med alt
fra tvillingfødsler, alkoholisme og musikalitet til koagulasjonstendenser,
IQ-nivå og for tidlig
sædavgang. Man kan tenke seg at de kommersielle medisinske selskapene til
slutt eier mesteparten
av verdens befolkning, gjennom individenes genetiske arv.
Myriad Genetics kontrollerer i dag brystkreftpasientene, deres kropper,
deres sykdom. Myriad
Genetics bestemmer også hvem som skal få forske på feltet, og hva det skal
koste. For å
undersøke om en pasient har den genetiske disposisjonen som Myriad Genetics
tok patent på, må
det enkelte utenforstående laboratorium for tiden punge ut med kr. 19 000,
per enkelttest. En bisarr
tilleggsopplysning er at det gis familierabatt hvis flere pasienter er i
slekt og lar seg teste samtidig.
Myriad Genetics er naturligvis igang med en rekke nye forskningsprogrammer,
i håp om å "finne
opp" flere gener å ta patent på. Hovedområdene er astma, kreft,
hjerteinfarkt, benskjørhet, demens
og depresjon – et skjønnsomt utvalg av de vanligste og tildels mest
ekspanderende lidelser blant
velstående mennesker i Vesten. Det er ikke så svært vanskelig å tenke seg
hva selskapets motiv for
disse valgene kan være. For lesere som måtte være spesielt naive eller
trege i oppfattelsen, kan jeg
hjelpe litt på vei ved å antyde at drivkraften neppe er hengiven
samfunnsfølelse eller vitenskapelig
nysgjerrighet.
Patentadgangen er nå et smertelig faktum både i USA og innenfor EU. Men
norske myndigheter
vurderer visstnok seriøst å nedlegge veto mot å ta direktivet inn som del
av EØS-avtalen. Det blir i
såfall første gang Norge legger ned EØS-veto, og selvsagt blir det av flere
grunner interessant å
observere hvilken virkning dette kan få.
Det medisinske miljøet her til lands er splittet når det gjelder
Patentdirektivet. Enkelte forskere,
universiteter og sykehus opptrer lojalt mot industrien og det regelverk USA
og EU har fastlagt,
kanskje i håp om selv å kunne ta et lukrativt patent på en "bioteknologisk
oppfinnelse" i fremtiden.
Andre irriterer seg derimot over tanken på å skulle betale for noe de
tidligere ikke måtte betale for
– og mener at de vil føle seg hemmet og overstyrt. Vi skal selvfølgelig
heller ikke se bort ifra at
noen kan føle moralsk indignasjon og bekymring på hele samfunnets vegne,
men det må være tillatt
å antyde at slike uttalelser fra forskningsmiljøer erfaringsmessig
forekommer hyppigst og med størst
glød når man samtidig er drevet av mindre edle motiver.
For få år siden fortonet vel dagens Brave New World-virkelighet seg
fremdeles bare som science
fiction for den jevne borger, og nå føler mange avmakt. Prøver man likevel
å protestere mot
utviklingen, reagerer fremskrittstro eksperter gjerne med å kritisere sine
motstanderes
opplysningsnivå. Det er typisk at visse krefter innenfor forskning og
industri spiller på
normalbefolkningens autoritetsfrykt og forvirring – og dermed lammer all
debatt rundt sentrale
spørsmål.
Dette er svært betenkelig, da forskere – som andre mennesker – kan komme i
skade for å
forveksle egne særinteresser med fellesskapets beste. Bukken til
havresekken er aldri noen fruktbar
idé, og spesialkunnskap på et fagfelt gir faktisk ikke automatisk noen
moralsk autoritet, heller ikke
uten videre noen dypere innsikt eller et generelt forhøyet refleksjonsnivå.
Vi trenger derfor også den
såkalte mannen i gata med hans sunne folkevett, samt de frie intellektuelle
som kan sette ting i
sammenheng og perspektiv. Naturvitenskapene og den bioteknologiske
utvikling har stor og direkte
betydning for hele samfunnet, og hvis ikke hele samfunnet får anledning til
å engasjere seg i
fenomener som Patentdirektivet, da har vi ikke mye bruk for et demokrati.
Vitenskap og industri har satt igang selvforsterkende, uoversiktlige
manipuleringer av naturen i og
utenfor oss, og slike prosesser kan det av flere grunner bli vanskelig å
reversere. Den ubevisste
naturen lar seg som kjent påvirke av våre inngrep og forandrer seg på måter
vi ikke alltid kan
forutse – men i tillegg legger moderne mennesker seg til ganske ulne vaner:
Folk i dag er for
eksempel i stand til å anmelde en tannlege fordi de ikke synes de har fått
nok bedøvelse, og de
oppfatter det som en menneskerett å få utført aborter i sjette måned hvis
barnet har Downs
syndrom.
Likevel: "Vanskelig" er ikke synonymt med "håpløst", og etter undertegnedes
mening burde
forskningsmiljøene ønske innspill fra omgivelsene velkommen, ikke
motarbeide dem.
Et eksempel på trøstesløst misbruk av forskerautoriteten, er professor Arne
Løvlies artikkel i
Dagbladet 3. juli i år. (Jeg forsøkte å svare på den, men Dagbladet
refuserte innlegget mitt.) Der
harselerte Løvlie på en mildest talt lite oppbyggelig måte over forslaget
om å forby kloning av
virveldyr. I nedlatende vendinger omtalte han folk som "ikke forstår den
naturvitenskapelige
metode" og "isteden oppsøker det alternative og okkulte". Slikt avfeiende,
banaliserende tåkeprat
kommer vi naturligvis ingen vei med, og man skulle iallfall ha trodd at en
person med Løvlies
utdannelse og relativt gode formuleringsevne hadde forsøkt å kamuflere sine
fordommer bedre.
Folkeskikk, historisk bevissthet og forholdsvis bredspektret bruk av
intellektet kommer alltid godt
med, også innenfor biokjemien.
Løvlies hovedpoeng er at vi må si b når vi har sagt a. Og jeg følger ham så
langt som til å medgi at a
og b henger logisk sammen. Men: Når man har erfart utrivelige konsekvenser
av a, kan det
stundom være fornuftig å tenke etter hvorfor man egentlig så kjapt sa a i
utgangspunktet, og om det
muligens var der feilen lå. Kanskje kan vi simpelthen klare oss uten både a
og b? Det kan iallfall
ikke være slik at enhver påbegynt utvikling, i og med sin påbegynnelse, er
nødt til å drives videre
uansett følgene. Iblant er selvkritikk påkrevet. Med en ensporet og
kvasirasjonell argumentasjon
som Løvlies, kan visse prosesser uhindret fortsette ut i det bisarre.
Vi har nå, relativt plutselig, en situasjon der gener i den levende
befolkningen fritt kan kjøpes og
kontrolleres. Undertegnede hadde et intervju med daværende helseminister
Werner Christie for
drøyt seks år siden (trykt i Tidens Tegn nr. 6, 1993), i forbindelse med
Stortingsmeldingen om
mennesker og bioteknologi som da nylig var fremlagt – og Christie hevdet at
genetisk materiale og
opplysninger om dette "eies av den enkelte" og aldri skal kunne misbrukes
på noe vis. Han skjønte
simpelthen ikke hvorfor jeg maste sånn med dette. "Jeg tror at industrien
har størst nytte av å hjelpe
folk," sa helseminister Werner Christie. Vi snakket sammen i to timer, men
jeg fikk heldigvis godt
betalt for denne jobben.
I norske barnehaver blir det i dag nedlagt arbeid for å styrke ungenes
motstand mot seksuelle
overgrep. "Det er din kropp," får barna høre. "Ingen skal få lov til å røre
den hvis du ikke liker det."
Men de medisinske selskapenes overgrep mot våre organismer og eksisterende
eller potensielle
dysfunksjoner i disse organismene, kan ingen og ingenting verne oss mot,
hvis vi ikke får snudd
denne utviklingen. Man trenger ikke være dommedagsprofet for å skjønne at
vår personlige
integritet er truet: Vi bindes nå automatisk til profittforetagender som de
fleste av oss har liten eller
ingen interesse av, og som mange frykter. Vi kan alle komme i situasjoner
der vi brått er hjelpeløst
fanget. Det kan meget vel gjelde liv og død.
Overlege Pål Møller ved Radiumhospitalet er den norske deltageren i en
gruppe av europeiske
leger som arbeider mot Patentdirektivet. I et brev til norske myndigheter
skriver han: "Vi forstår
ikke at det er i samsvar med vår verdensorden å endre lovgivningen i den
hensikt å skape
kommersielle verdensmonopol som skal styre utviklingen."
Det er ord i rette tid.
Møller har også uttalt at det å ta patent på oppdagelser av biologiske
funksjoner, er like absurd
som om Galilei skulle tatt patent på den anvendte kunnskapen om at jorden
er rund.
Det er også ord i rette tid – og bør være en utfordring til alle som
besitter den magreste rest av
intellektuell redelighet.
Selskapet Myriad Genetics eier allerede enhver kvinne med BRCA1- og
BRCA2-strukturer som
har statsborgerskap i USA eller EU-land. Og det er bare den aller spedeste
begynnelse. Som det
heter: Kan vi leve med dette?
Eller vil vi, i overført om ikke bokstavelig forstand, dø av det?
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:46 MET