Til slutt (til sluttsvar til Y2K)

From: Bjarne Naerum (bjarne@bo.online.no)
Date: Tue Dec 07 1999 - 00:54:41 MET


Om ikke Lars Staurset nå hadde avslutta denne debatten for sin del, ville jeg ha
kommentert hans "sluttsvar". Nå blir det litt fåfengt, men jeg ville i det minste ha
sagt at jeg både er overraska og skuffa. Før denne debatten hadde jeg aldri trodd
jeg skulle bruke slike ord om innlegg fra ham: Arrogant, surt - som flere enn meg
har pekt på - og nå også uredelig. Jeg spør meg om hva som ligger bak.

Staursets sitatbruk er tendensiøs, noe han sjøl må se. Han tillegger meg dessuten
falske standpunkter. Jeg har aldri ment "at programmerarane så tidleg som i
70-åra burde ha brukt firesifra årstal". Grunnene til dette er så opplagte og omtalte
at jeg ikke har fokusert på dem, mens Staurset bare har gjentatt og gjentatt dem.
(Faktisk er vi ganske enige om historikken her, problemet ligger et annet sted.)
Jeg har derimot dokumentert flere tilfeller av "blåsing i fløyta" allerede midt på
1970-tallet, og jeg har ment og mener fortsatt at det både er en tabbe og et idiotisk
pengesluk (tildels med offentlige milliarder) at dette problemet LIKEVEL har fått utvikle
seg SÅ lenge og i SÅ stort omfang. (NOE av dette er dog forståelig). Når skaden
først er skjedd må situasjonen uansett reddes, jeg har aldri påstått noe annet.

Når mange regner de faglig ansvarlige for Y2K som "våre beste hjerner", bærere av
den største fornuft og ypperste logikk, med ferdigheter og kompetanse som nærmest
tillegges religiøse dimensjoner, og når våre samfunn -- blant annet av disse grunner --
forholder seg økonomisk og på andre måter temmelig ukritisk til IT, ser jeg det i dag
både rimelig og nødvendig å stille kritiske spørsmål ved alt dette. Y2K bør åpne for
sunn skepsis. Y2K bør rokke ved vår tillit til IT. Dette går også fram av flere eksempler
Staurset sjøl nevner. Men han har aldri villet gå inn i SLIKE spørsmål, skuffende nok.
Dessverre er det ikke atypisk at IT-folk heller møter kritikk med arrogante utsagn om
andres mangel på kunnskap. Staurset burde spart seg dette forkastelige trikset.

For ordens skyld: Min kritikk betyr IKKE, som både Staurset og andre her på forumet
vet, at jeg enkelt og greit kan avvises som "maskinknuser" eller "(ny)luditt". Heller tvert om.
Jeg regner meg sjøl også som IT-mann. Men ikke av den skråsikre og arrogante typen
(på lønnstoppen og først i frynsegaloppen). Jeg ønsker noe annet. "Kvar vil du hen?"
spurte Staurset meg tidligere, og jeg har gitt gjentatte svar til dette. (Du da?) Jeg vil i første
omgang ha mer debatt i samfunnet om ALTERNATIVE og mer demokratiske, rettferdige og
fornuftige (les moderne?) måter å utnytte det fantastiske potensialet i denne ennå unge
teknologien på. Lokalt og globalt. Vi kan snakke om potent men tilbakeholdt framtid her.
Jeg har gjort en rekke forsøk på å snakke om dette, mange ganger og flere steder med hell.
Men i vårt forum går det ikke, dessverre. Jeg klarer det i hvertfall ikke, og er nå litt oppgitt.

Det kan bli spennende å se hva som skjer om noen uker, og om det eventuelt også vil få
betydning for vårt samfunns forhold til IT. Forøvrig vil jeg sjøl av ulike grunner være (helt?)
borte fra KK-forum fram til da og litt inn i det nye året. Dermed blir dette også et slags
sluttord fra meg. La meg benytte anledningen til å ønske ALLE et GODT NYTT ÅR(tusen)!

Med kameratslig og spent hilsen
Bjarne Nærum

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Lars Staurset <lars.staurset@statkart.no>
Til: klassekampen-forum@aksess.no <klassekampen-forum@aksess.no>
Dato: 6. desember 1999 09:14
Emne: Sluttsvar om 2000- og 2038-problema (var:Re: Tosiffertabbe til 5000 Giga)

>Forstår eg Bjarne Nærum rett, så meiner han framleis at programmerarane
>så tidleg som i 70-åra burde ha brukt firesifra årstal, trass i dei
>enorme ekstrakostnadene som eg har peika på i fleire innlegg. I så fall
>er vi usamde om det. Han kallar tosifra årstal ein "tabbe", men han har
>ikkje gått inn på situasjonen den gongen og argumentert for synet sitt,
>bortsett frå å sitere to personar som ville bruke fire siffer. Mange
>tenkte det same som dei, men visste at det måtte bli med tanken.
>
>Det som hende vidare (80- og 90-åra), trur eg vi er samde om, så det
>hoppar eg over no.
>
>> >19. januar 2038 kjem mange
>> >datasystem til å få problem, fordi det teljeverket som tel sekund etter
>> >1. januar 1970 går fullt på den dagen. (Sjå f.eks.
>> >http://www.howstuffworks.com/question75.htm.) Når passar det å ta *det*
>> >problemet alvorleg?
>>
>> Ja, hva mener du, om DU da tar dette alvorlig?
>
>2038-problemet kan løysast teknisk med 64-bitars prosessorar og ditto
>programvare, som kjem for fullt om nokre år. Denne teknologien er ikkje
>ferdig til bruk enno, og slik sett minner situasjonen om 1970-talet og
>dei tosifra årstala. (Forslaget til Jon Ivar Skullerud ser litt for
>enkelt ut for meg, iallfall godtek ikkje kompilatoren min det. Korsomer,
>berre eit fåtal brukarar kan gjere det slik - for dei ca. 99,99 % som
>installerer ferdigkompilert programvare og ikkje har noko forhold til
>__time_t, kjem ein distribusjonsjobb i tillegg.)
>
>No er 2038 langt fram i tida. Dei PC-ane og programma vi bruker no, vil
>vere skrota mange år før (bortsett frå på Teknisk Museum, Riksarkivet og
>nokre slike stader). Så kanskje vi ikkje treng å gjere noko?
>
>Problemet i 2038, som i 2000, kan vise seg å bli dei såkalla innkapsla
>systema (også kalla "svarte boksar"). Datamaskinar spreier seg overalt.
>Den største og mest uoversiktlege spreiinga er dei vi ikkje ser, og
>ikkje tenkjer på som datamaskinar. Ta for eksempel bilar som er nye no
>og dei næraste åra, og som har datastyring av motor, utveksling,
>førarinformasjon m.m. Om tretti år blir dei veteranbilar, og eigarane
>ønskjer kanskje å bruke dei i mange år enno. Vi kan også lure på korleis
>veteranlokomotiv, veteranfly og veteran-atomkraftverk vil fungere, og
>kva med den datastyringa som etter kvart blir ein del av infrastrukturen
>i heimane til folk?
>
>Innkapsla system finst det store mengder av alt no. Dei utgjer ein svært
>stor del av 2000-problemet, rett og slett fordi ingen har fullt oversyn
>over dei. Dei er ikkje tilgjengelege med skjerm og tastatur, kjeldekode
>og dokumentasjon har i mange tilfelle gått tapt, og komponentane er av
>andre typar enn i PC-ane.
>
>Ut frå 2000-røynslene trur eg at det viktigaste no er å halde oversyn
>over det neste datoproblemet. Å løyse det vil nok menneska på 2030-talet
>greie heilt fint, så sant vi etterlet oss opplysningar om kvar vi har
>brukt 32-bitars tidsrekning - og så sant samfunnet elles fungerer på den
>tida, og ikkje har gått under i klimaproblem og krig.
>
>> Men hva med din egen posisjon, Staurset? Jeg opplever den som en klar
>> forsvarsposisjon, der du svarer småsurt på all kritikk, som om du tok det
>> hele personlig. Jeg opplever dessuten det du gjør som et beklagelig bidrag
>> til en fra før av altfor sterk og beklagelig myte: At alt som har med IT å gjøre
>> knapt kan fattes og langt mindre kritiseres av vanlige folk, fordi alt dette er så
>> altfor komplisert og umulig å forstå -- langt mindre styre og forandre på.
>
>For ei tid sidan dukka det opp nokre merkelege synspunkt her på
>KK-forum. M.a. var det ein som skreiv at
>> Y2K eller "år 2000-problemet" er et vanvittig og relativt
>> idiotisk pengesluk av en annen verden.
>og at
>> ...det er idiotisk å bruke offentlige milliarder
>> på denne måten...
>
>Nokre av oss prøvde å forklare med vanlege ord for "vanlige folk" (?)
>kva problemet går ut på, og kvifor det er viktig å løyse det. Dette har
>tydelegvis ikkje gått inn hos alle. Eg blir litt oppgitt over ein
>skråsikker debattant som er rikare på meiningar enn på kunnskap, og som
>tek oppatt og oppatt dei same synspunkta utan å ta stilling til
>motargumenta. Derfor avsluttar eg for min del no.
>
>Helsing Lars Staurset
>



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:45 MET