Hei!
En forferdelig fort strøtankeserie jeg har gått og mimret på en stund - og
som jeg ser nedfelle seg naturlig som bladene om høsten ned i denne
oppspadde muld som Lars ser ut til å begynne på i sitt innlegg:
1. Har Microsoft blitt bensinmotoren og samlebåndet på en gang?? I tilfelle
kan det oppstå alternativer av typen dieselmotor, håndlagde "biler" av
typen Rolls-Royce, Wankelmotore osv...men det erstatter ingenting, men kan
komme som tillegg.
2. Som interaktivt media er internett unikt og globalt og teknologisk svært
demokratisk. Samlebåndet la grunnlag for den verdensomspennende krisa fra
1929, løst ved konsumsamfunnet i etterkrigstida (de land som ikke greide
det, har levd i konstant krise, innkludert Øst-Europa).
Hva vil IT/PC bringe av samfunn? For mye
demokrati/kommunikasjon/ytringsfrihet er en trussel mot kapitalismens
lurendreieri og patologiske indre logikk:
Hvilke konsekvenser kan det få?
F eks ble en fagforeningsmann nettopp dømt til 30 000 i bot i Danmark fordi
han kritiserte 4 navngitte bedrifter via intern internett-avis. Begrunnelse
i dommen var at innlegget måtte regnes som en vanlig artikkel i en avis
(kilde: Aftenposten, 14.11.99).
3. Kommersielle interesser utbrer IT/internett til den fjrneste avkrok og
til alle, akkurat som aviser, jernbaneskinner osv., jfr. Marx beskrivelse
av teknologiens utvikling i Det komm. manifest. Men innholdet vil det stå
veldig kamp om: er det der vi er nå?
Konklusjon: Det at ting er dyrt, kan være midlertidig, kanskje
ekskluderende - pga "farlige" tanker, altså farlig for hvem?..
Jeg befaler at alle biblioteker skal utstyres med up-to-date PC/internett
slik at internett bl.a. blir tilgjengelig for alle mellom 3-113 år. Altså
en durabel brukerøkning fra dagens 1,3 brukere 1 gang i mnd eller mer, i
Norge.
Blair er glup som vil utstyre alle husholdninger i Storbrittania med
PCinternett. Han føler seg nok sikker på at Anthony Giddens klasse- og
samfunnsanalyse skal "go hjem", som de sier på Newcastelsk, hos folk. Altså
at den herskende klasses ideer alltid vil fortsette å være de undertryktes
ideer. Men 100% sikker kan ingen være. Vil f eks utbredelsen av internett i
skolen fremme en mer demokratisk og fleksibel skole?
Jag bærrre spør.....
"Open your mind, and let the SUN blow in"
Paul
At 09:44 17.11.99 +0100, Lars Staurset wrote:
>Birkeland Ottar wrote (torsdag 11.11.):
>>
>> Problemet er at innen software har vi to forskjellige utgaver av eitkvart
>> program: Kildekode og utførbar kode. Når du kjøper ein lisens fra Microsoft
>> på Word får du berre tilgang til den utførbare koden. For folk flest er
>> dette heilt ok, dei kan ikkje bruke kildekoden likevel. Men totalen blir
>> ødeleggande. Dersom eg ønskjer ein spesiell tilpassning så kan eg enten
>> skrive eit heilt nytt program frå bunn, eller eg må be Microsoft om å gjere
>> denne tilpassninga. Eller når vi no diskuterar Y2K: Dersom eg representerer
>> ein av dei få selskapa som framleis brukar eit 10 år gamalt program så kan
>> ikkje eg gjere det Y2K-kompatibelt sjølv (eller leige eit utviklingsfirma
>> til å gjere det), nei, eg må spørre produsenten. Som er nedlagt, eller har
>> ein ny versjon som han heller vil selge.
>
>Generelt er det slik at spesialtilpassing kostar pengar, så lenge dei
>som gjer arbeidet, skal ha betaling for det. Bestiller du skreddarsydd
>dress, så kostar det meir enn konfeksjon. For programvare er dette
>forholdet ekstremt. Utviklingsarbeidet, altså det å framstille eitt
>eksemplar av eit program, er dyrt, til dels svært dyrt. Å lage ein
>million kopiar kostar nesten ingen ting pr. kopi. Marknadsmakt er derfor
>alfa og omega i den bransjen.
>>
>> Eg kan ta eit lite eksempe frå min eigen arbeidsplass. Eg jobbar i Norges
>> Røde Kors som systemkonsulent og her har vi eit gamalt medlemssystem som
har
>> rusla og gått på ein Unix-boks sidan 1993. Klientane treng ikkje særlig
>> kraftige maskiner sidan dei fungerer som dumme terminalar som berre viser
>> skjermbilde. Dette gamle medlemssystemet har fleire spesialtilpassningar
som
>> vi betalte for då det vart utvikla i 1992-93. Sidan er det kome fleire nye
>> versjonar som vi ikkje ville ha sidan dei mangla desse
spesialtilpassningane
>> og dermed var dårligare for oss. Men no kjem år 2000. Og i dette
>> medlemssystemet er årstal lagra med to siffer. Sannsynligvis kan vi klare
>> oss med to siffer i medlemssystemet, berre dei blir presentert riktig (i
det
>> aktive datasystemet har vi ikkje registrert tidligare år enn 1992, så med
>> litt fiksing skulle det vare til 2091). Men firmaet er ikkje interessert i
>> å fikse det gamle systemet, dei vil selge oss ein ny versjon, og vi har
>> ikkje noko valg og kjøper denne.
>
>Av samanhengen verkar det som de er den einaste kunden som skal ha desse
>spesialtilpassingane. I så fall blir det naturleg nok dyrt. Eg forstår
>deg slik at det gamle systemet kan fiksast så det greier år 2000, men at
>leverandøren nektar å gjere det. Dersom dei skuldar på at dei ikkje har
>tid, bør dei gje frå seg kjeldekoden slik at de kan fikse det sjølve
>eller leige nokon annan. Så spørst det kor stor jobben er, om de rekk å
>fullføre han no, eller om de kan leve ei stund utpå nyåret med eit
>system som ikkje fungerer.
>
>> Ulempene er at vi må vente litt før alle
>> spesialtilpassningane våre er på plass igjen, vi må betale på nytt for
>> desse, vi må ha kraftigare klientmaskiner for å takle det fine grafiske
>> windows-grensesnittet, vi må kjøpe ein ny server (ein NT-boks som garantert
>> vil gå ned oftare enn den gamle Unix-boksen). I tillegg har firmaet brukt
>> eit spesialverktøy på klientane som har slike lisensbetingelser at vi må
>> betale for kvar maskin som skal ha klient. Fordelane er litt finare
>> skjermbilde og litt bedre integrasjon mot andre program (klipp-og-lim
>> funksjonalitet).
>
>Har de vurdert å bruke såkalla "tynne klientar"? Gamle PC-ar med gammal
>Windows (eller anna operativsystem) kan i mange tilfelle brukast som
>terminalar. Berre tenarmaskinen kjører sjølve programsystemet, og ein
>slepp dyre klientlisensar.
>>
>> Dersom nokon har lyst å lese meir om kvifor software ikkje bør ha hemmeleg
>> kildekode, men i staden vere fri så kan eg anbefale "Free Software
>> Foundation" og Richard Stallman.
>
>Ein liten kommentar til dette: Programvare som er "free" (i dobbel
>tyding: fritt tilgjengeleg og gratis), kjem gjerne frå fleire personar
>som leverer kvar sine bidrag, kanskje laga på fritida. Eg synest det er
>svært spennande at eit slags dugnadsmiljø kan komme opp med noko så
>avansert som operativsystemet Linux.
>
>Likevel er eg skeptisk til å gå inn for å ta det i bruk på
>arbeidsplassen min. Kven har ansvaret for å levere oss noko som
>fungerer? Kva treng vi sjølve av teknisk kompetanse for å få det til å
>verke stabilt i ein heil organisasjon? Korleis er framtidsutsiktene
>dersom Linus Torvalds blir påkjørt eller får seg kjærast (slikt har han
>vel ikkje tid til no? ;-) )? Vil Linux-miljøet smuldre opp i ulike
>sekter i tråd med vanleg Unix-tradisjon? Er brukarprogramma gode nok, og
>finst dei på norsk? Kva kostar det å lære opp alle brukarane i nye
>verkty? Vil ei slik løysing totalt sett bli dyrare enn å betale det Bill
>Gates krev?
>
>Eg håpar at Linux-miljøet etter kvart får ei slik tyngde at det blir eit
>reelt alternativ til Windows. Men i så fall må mykje av takka gå til
>kommersielle aktørar som konkurrerer med Microsoft, og som derfor
>akkurat no ser seg tente med "free" programvare. Om idéen overlever
>dette famntaket, står att å sjå. Linux kan også få ufrivillig drahjelp
>av Microsoft sjølv, som har gjort ein tabbe i gigaklassen. Men det er ei
>anna historie.
>
>Helsing Lars Staurset
>
>
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:40 MET