SV: År 2000-problemet

From: Birkeland Ottar (ottar.birkeland@redcross.no)
Date: Tue Nov 09 1999 - 11:44:28 MET


>Hei!
>Kan noen opplyse meg om hvorfor en datamaskin ikke "skjønner" at etter 99
>kommer 00. Hva skulle det ellers være. Da vi gikk fra 1989 til 1990 skifta
>jo den ene nullen fra 9 til 0. Dessuten: Hva vil få "alle" datasystemer til

>å klikke fordi de viser feil dato.

Problemene er flere:

Først er det datoberegninger. 991109 (5. november 1999) minus 991102 (2.
november 1999) gir korrekt 7 dager, mens 000102 (2. januar 1900? eller
2000?) minus 991226 gir ca. -36500 dager. Dette kan gi litt leie resultater
for banksystemer som skal beregne renter eller Telenors systemer som skal
bergne hvor lenge en samtale varer. Men også et system i et kraftverk,
oljeplattform eller sykehus som skal gå så og så lenge og som starter rett
før årtusenskiftet kan bli stående å henge i feil tilstand i påvente av et
"tidspunkt" som aldri inntreffer.

Det neste problemet er at system som kommuniserer har forskjellig
"oppfatning" av dato. Et "firsiffret" system som har kommunisert med et
"tosiffret" helt ok før år 2000 trenger ikke nødvendigvis å gjøre det etter
år 2000. Det "firsiffrete" systemet kan ha blitt tilpasset til å ta
årstallet og trekke fra 1900 før det sender det til det "tosiffrete"
systemet. Når nå det "tosiffrete" systemet får verdien 100 i år 2000 kan det
enten gi feil resultat eller føre til at systemet stopper opp på grunn av
feil data. Slike problemer har E-verksbransjen avdekket en del av som de har
fikset (så finnes det kanskje noen de ikke har tatt). E-verksbransjen er
kanskje den mest utsatte siden det har vært automatiske styringssystemer der
siden 40-50-tallet. De eldste bryr seg ikke om årstall i det hele tatt og
vil fungere bra. De nyeste har firsiffrete årstall og vil også fungere.
Problemet er systemer fra 70- og tidlig 80-tall. Og her er det mye
integrerte kretser som har hardkodede program som ikke kan endres. Derfor er
mye av dette utstyret skiftet ut, ofte uten å vurdere om det virkelig
trengs. Å skifte dippedutter er også ofte mye billigere enn å sette folk i
arbeid med å analysere 20 år gammel dokumentasjon.

Det finnes sikkert flere problemer, men jeg tror jeg har nevnt de to
viktigste.

>Forresten: Jeg misliker folk og bedrifter som tjener penger på folk
>paranoia, men er det ikke bedre å bruke noen kroner for mye for å avverge
et
>mulig atomproblem enn å bruke noen kroner for lite?

Når det gjelder redselen for at USAs og Russlands atomvåpenarsenaler skal gå
amok tror jeg de er litt overdrevet. I slike systemer er det bygget inn
ganske mange ekstra sikkerhetsmekanismer. Jeg tror ikke at en dato alene er
nok til å av avfyre en rakett, her er det nok flere betingelser (for
eksempel nøkkelomvridning, gyldig kode fra presidenten) som må til før rene
tidsbetingelser kommer inn. Det "verste" som kan skje er vel at eventuelle
tidsbetingelser gjør at man ikke får avfyrt systemet.

Ellers tror jeg at den største faren er at det skal bli panikk på grunn av
overdrevne skrekkscenarioer.

Ottar Birkeland
"One World, One Web, One Program" - Microsoft Promotional Ad
"Ein Volk, Ein Reich, Ein Fuhrer" - Adolf Hitler



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:35 MET