diskuterer man plikt, diskuterer man moral, og etikk, det kan muligens være
på sin plass å gå inn på dette temaet, her foregår det også mye
begrepsforvirring, det er helt greit å diskutere moral, og moralfilosofi,
der går jeg selv gjerne ut fra Jean Paul Sartre, i hans verk om moral,
utgitt posthumt, at den som lever autentisk lever også moralsk.
Jeg selv vil det klasseløse samfunn, men ikke ut fra plikt, men ut fra
nødvendighet, fordi jeg opplever dette som det eneste menneskelige, jeg går
også inn for dette ut fra lyst, fordi jeg selv vil få det bedre der, et
samfunn uten undertrykkelse, og andre får det bedre, da vil de også bli
hyggeligere mot meg.
Dette kan misforstås, at man går inn for forbedring av samfunnet av rent
egoistiske grunner, det er ikke det jeg hevder, for det man vanligvis
forstår med egoisme i negativ betydning er å skaffe seg selv mer penger og
materielle verdier, lukke seg bort fra andre, la de andre seile sin egen
sjø. Det er ikke det jeg vil.
Føler jeg for å leve sammen med en kvinne, vil jeg gjøre det, så lenge det
varer, det vet jeg ikke på forhånd, der er jeg enig med Per Rasmussens
viderebragte sitat fra Engels, som nevnt, at forholdet mellom kjønnene er
et privat anliggende.
Men i denne korte formen er det for enkelt, selvfølgelig, for hva skal vi
gjøre med kvinner som vi møter som ikke vil snakke med deg skikkelig fordi
de er gift. Mye humor er vært gjort på dette gjennom tidene, for eksempel i
Aki Kaurismäkis film "Leningrad cowboys go America", hvor en i bandet
sitter sammen med en kvinne på en kafé, de holder hverandres hånd, over
bordet, romantisk, og det blir vekslet få ord, på klassisk
finsk-Kaurismäkis manér, inntil fyren sier "I love you", får til svar "I
love you too", romantisk, så sier hun "but it's a pity I am married", og
han svarer lakonisk "Yes, it's a pity". Så avsluttes scenen. Klassisk, og
meget morsomt.
Så dette er greia.
Skal man videre diskutere moral, kan dette funke overfor endel folk, som
mener de er veldig moralske, bruker dette språket, slikt som
verdikommisjonen, jeg selv har møtt flere pakistanere som driver sånn, og
muslimer, de er opptatt av moralske formaninger, og moralsk undervisning,
undervisning i moral, noe som sikkert kan funke for noen, men dette med å
handle umoralsk, er noe som man ikke kan ha bort ved formaninger, og i det
hele tatt dømme folk moralsk, det vet selvfølgelig enhver revolusjonær, at
når det sitter flere negre i amerikanske fengsler enn deres antall skulle
tilsi, er ikke det fordi negre har dårligere moral enn andre, men fordi de
er undertrykt. Et enkelt faktum.
Dette kan man gå videre på, betrakte kriminelle handlinger alltid som
forårsaket i undertrykking, noe som kan gjennomføres, for underklassen, hva
skal vi da si om undertrykking som kriminalitet, sånn som finanshaier og
staten bedriver, dette er kriminelt, men på en annen måte, for de har makt,
og statsapparatet med seg, staten kan utøve vold, det er vold, men ikke
undergrupper og enkeltindivider, men det er slik, som vi alle vet, at
staten er undertrykkende, og dermed voldelig.
Slike perspektiver bør inn i debatten når man begynner å snakke om plikt.
Staten kan man snakke om plikt til, ikke undertrykte grupper. Stalin var
bankraner for kommunistpartiet i sin ungdom. Husk det.
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:27 MET