Takk for interessant innlegg fra Magne Haagen Flatval og
beriktigelse/beklagelse fra Ottar Birkeland. Jeg trekker hermed tilbake mine
påstander om Birkeland med beklagelse. Det er gledelig at diskoteket nå ser
ut til å bli stoppet. Det grufulle ligger i, at noen overhodet kan få
den tanke å bygge et diskotek på et slikt sted, og få støtte til den. Hvis
vi korrelerer med tidligere strider rundt dette stedet med katolske
reaksjonære osv. et det opplagt at visse krefter i Polen med røtter i den
mer brune fortid hele tiden arbeider med sitt. Det er ikke tilfeldig at en
mann som Erich Blücher i flere år har bodd i landet. I det hele tatt er det
viktig å være oppmerksom på, at det foregår et nært samarbeid mellom slike
kretser i Tyskland, Russland (Sjirinovski - hvis parti har et lignende navn
som Haiders i Østerrike - får penger fra Frei i Tyskland), Belgia, Danmark,
Sverige, Frankrike osv.
Fascismens styrke under ekstremkapitalistiske
forhold som de nåværende kommer av, at dens ideologi er en rendyrkelse av
det kapitalistiske konkurranseidealet, som den begrunner biologistisk
(sosialdarwinismen - sosiobiologien). Fascismen er survival of the fittest i
renkultur, fascismen er rett og slett en kapitalisme uten moralske
hemninger, slik netopp sterke krefter ønsker seg i dag. Derav Thatchers
beundring for Pinochet. Auschwitz, hvor man utnyttet hår, hud, ryggradsfett
osv. fra de pinte og henrettede, var netopp kapitalstisk utnyttelse ført ut
i sin ytterste konsekvens. Det viktige ligger i å utvikle forståelsen av
dette, noe som ikke avhenger av selvfølgelig forgjeves forsøk på å bevare
det historiske Auschwitz' ruiner fullstendig intakt. Disse blir netopp så
desperate, fordi forsøkene på å bearbeide forståelsen av de grufulle
begivenhetene som fant sted er fortrengt av hensyn til kapitalismens renomme.
Den "postmoderne" nihilistiske populærintellektualismen som vil avskaffe den
historiske sannhetssøken og sammenhengen i den menneskelige tilværelsen og
dermed egentlig grunnlaget for enhver samvittighet og moral arbeider
ubevisst i samme retning, idet den forsøker å skape et intellektuelt
levebrød ut av å gi intellektualistiske "begrunnelser" for uunngåeligheten
av pengesystemets iboende nihilisme. Vi skal gi opp og finne oss i vår
triste skjebne, drive viljesløst med strømmen. Postmodernismen er en
modernisert kapitalistisk ideologi for levebrødsintellektuelle. Forleden
hørte jeg vår gamle venn Røssaak i P2 radio gjenta den til lede repeterte
populærsetningen om at "de store fortellingene er døde" osv. I det at man
benevner ethvert forsøk på å skape sammenheng eller mening i det historiske
forløp "fortelling" ligger det egentlige postulatet. Det er klart at forsøk
på å finne rasjonelle forklaringer på historiske fenomener (hvaenten det
dreier seg om diverse marxismer, Castoriadis' teorier eller andre historiske
skoler) like lite er bare "fortellinger" som andre vitenskapelige teorier er
det. Denne reduksjonisme beror på en mangelfull og udifferensiert forståelse
av språket. Røssaak, som selvfølgelig like rasende som ubegrunnet avviser
Habermas' ideer om rasjonell samtale ved å slynge ut tidens evige bannbulle
mot "68-erne", fikk et godt motsvar fra Asbjørn Aarnes, som brakte ham
fullstendig til taushet. Denne gjorde nemlig oppmerksom på, at den
postmoderne verdiforvirring og mistilliten til vitenskap og rasjonalitet har
konkrete historiske røtter: først og fremst Auschwitz og Hiroshima/Nagasaki.
Det at vi skriver om dette har sin rot i faktiske historiske rystelser av
den menneskelige bevissthet med uomtvistelig betydning. Presis som
stalintidens forbrytelser og skuffelsen av den kommunistiske idealismen
ligger bak det nåværende moralsammenbruddet i Russland. De viktige temaer i
vårt århundre (og dessverre nok i enda større grad i det neste) har intet
med "generasjonskløfter" og annet trivielt jantesyt fra miskjente egoer som
vil
opp og fram på mediearenaen å gjøre.
I øvrigt tilslutter jeg med med applaus Anders Hegers innlegg i SønDagsavisen:
kloden i dag er langt på vei netopp et Auschwitz med diskotek. Norske mediers
lettpornografiske nonsens side om side med redselsmeldinger om
stadig nye massemord, den finanspolitisk motiverte Hernes-pedagogismens
lærerhets og dens dekadente mas om at skolen helt skal underlegges
underholdningsindustriens diktatur osv. er klare dokumentasjoner for denne
sykelige tilstanden. Woody-Allen-kynismen er den typiske representant for
denne
moderniserte fascismen.
Vh. Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:23 MET