On Sun, 10 Oct 1999, Knut Johansen wrote:
> Dagens ungdom har en obligatorisk skolegang som varer i tretten år
> (stemmer ikke det?). Hvis de deretter velger å ta sin videre utdannelse
> ved et universitet, oppdager de at de i løpet av disse tretten årene
> ikke har lært det som er nødvendig for å gi dem rett til å avlegge noen
> eksamen.
Jeg vet ikke hvordan dette er ved andre universitet, men her kan du godt
ta eksamen uten å ha tatt ex.phil. først, noe svært mange gjør.
> Det store flertall av universitetsstudenter underkaster seg prøven av
> blind plikt
Ex.phil. er langt mer valgfritt enn f.eks. ungdomsskole og videregående.
Det er heller ikke nødvendig for alle studenter (se over). Mange tar også
kun ex.phil. på universitetet fordi de ønsker å få med seg dette faget.
Jeg mener at denne påstanden er noe luftig.
> For å få denne rett kreves det at de kan dokumentere at de har
> avlagt en prøve som skal bevise at de har skaffet seg innsikt i den
> (såkalte) europeiske filosofis historie.
...
> Det store spørsmålet, som ingen snakker høyt om, er om det de har lært,
> eller skulle ha lært, har noen som helst verdi. Det har det selvfølgelig
> ikke, verken praktisk eller dannelsesmessig.
Hvorfor "såkalte"? Hvordan "selvfølgelig"?
Hva er galt med filosofihistorie?
> Fra 1812 har denne prøven bare hatt EN funksjon, nemlig å skape det
> inntrykk at kandidater uteksaminert ved universitetene sitter inne med
> en viten som ikke er andre forunt: De utgjør dermed en egen stand eller
> kaste, en slags brahmaner.
Hvordan denne funksjonen fungerer skulle jeg likt å vist. Kan du komme
litt nærmere inn på hvordan den framtrer og virker i dagens samfunn, Knut?
Eller er det bare ett hypotetisk tankespill?
Mvh,
Per
(Filosofi-student ved NTNU)
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:22 MET