I KK 22/7 hadde Solveig Mikkelsen et innlegg om et av de to norske
bokprosjektene i kjølvannet av Fittstim-bølgen. Hun kommenterte
forhåndomtalen av den av de to bøkene som i skrivende stund ennå ikke
foreligger. Jeg henviser til Mikkelsens kommentar, gjengitt nedenfor.
En av redaktørene for dette bokprosjektet er Beate Nossum, journalist i
Dagbladet. Søndag 3/10 har hun en omtale av lørdagens TV-program, bl.a.
Dagsrevyen. Hun avslutter slik: "....og mens vi er inne på trender, nå må
snart noen tvinge Ingvild Bryn under saksa."
Jeg klarer ikke helt å se at dette er skrevet av en "feministisk" skribent.
For meg er dette en smålig stikkpille mot en medsøster, i klassisk
"kjerring"-stil. I gamle dager dro man fingeren over bokhylla når man var på
kaffebesøk, og alle lot seg terrorisere til å rydde, vaske og gnukke før
"venninnene" kom på besøk. Mens den moderne "kjerring" altså slenger dritt
fordi en kvinne på skjermen ikke er stæsja og styla opp i følge en eller
annen "moderne" og hysteriske utseende-norm.
Men Dagbladets TV-kommentator er jo "feminist", så da så...
Trond Andresen
*****************************************
Medie-kommentar i KK torsdag 22/7
FEMINISME SOM "TREND"
Det må ha vært i sjette eller sjuende klasse. Jentene var i ferd med å få
pupper og guttene hadde stor moro av å klemme på dem. Roger var den verste.
Uten forvarsel klemte han til og det gjorde sinnsvakt vondt. Vi var drittlei
og bestemte oss for at noe måtte gjøres. En dag i klasserommet stilte vi oss
rundt ham med armene bakpå ryggen og spurte om han ville slutte å ta oss på
puppene. Han vippet overlegent på stolen, ristet på hodet og sa at det ville
han ikke slutte med, nei. OK. Over til plan B. Vi tok fram parfymeflaskene
og sprutet ivei. Vi dynket fyren med Chanel og alskens andre parfymesorter.
Lærerne kjeftet på oss for at vi hadde oppført oss så pøblete og truet med å
si fra til foreldrene våre. Roger klaget over at vi hadde ødelagt den nye
genseren hans. Vi tok det ikke så tungt. Puppene våre fikk vi ha i fred
etter dette.
Jeg kom på denne episoden da jeg leste "Fittstim". Jenter 10-15 år yngre enn
meg forteller hvordan de opplever kjønnsdiskriminering i dagens Sverige. Jeg
kjenner meg dessverre altfor godt igjen. Lite har forandret seg på disse
årene bortsett fra at utseendetyranniet og slankehysteriet har blitt enda
verre. Jeg merket at jeg ble sint da jeg leste "Fittstim".
Iiik! Tok jeg ordet "sint" i min munn? I følge journalistene i
hovedstadspressa - med de rette medie-autoriserte meningene - er det ikke
lov å være sint feminist. -Vi har bedt gammelfeministene om ikke å være for
kampsakorienterte, sier Christina Smith-Erichsen, en av tre redaktører bak
ei bok som skal skildre forskjellene på feminismen på 70-tallet og i dag, i
følge Dagbladet 10.juli. - Vi skal takke svenskene for "Fittstim" Nå er det
ikke flaut å kalle seg feminist lenger. Vi er kvitt
rødstrømpeassosiasjonene, sier medredaktør Beate Nossum. På bildet står de
tre moteriktige, urbane redaktørene og ler løssluppent mot fotografen i
beste Libresse-reklame-stil. Slik mener mediene at feminister skal framstå i
dag.
16.juli deltok redaktør nummer tre, Cathrine Sandnes, i Dagsnytt Atten, der
hun debatterte mot Trude Haaland fra Kvinnegruppa Ottar. Sandnes likte ikke
at Ottar protesterer mot Playboys puppejakt langs kysten. Hun tok ikke
avstand fra Playboy og kritiserte Ottar for å være seksualfiendtlig.
I mai skreiv Kjetil Rolness i Dagbladet: "For i "Fittstim" er kvinnelig
skjønnhet langt på vei definert som et problem, et krav som kommer fra
undertrykkerne. I spørsmålet om mote, reklame og porno går de svenske
jentene rett inn i feminismens tradisjonelle offerrolle". Han etterlyser
videre "den frekke, fandenivoldske feminismen som sier OK, vi lever i et
jævlig mannssamfunn, men det driter vi i".
Feminisme-debatten i kjølvannet av "Fittstim" er interessant som
mediefenomen. Plutselig ble det trendy å være "feminist" og plutselig skulle
flere journalister gi ut bøker om "feminisme". I tillegg til boka som er
omtalt ovenfor, skal også noen unge journalister gi ut ei bok som surfer på
"Fittstim"-bølgen. Men i motsetning til gjengen bak "Fittstim", som gang på
gang har presisert at de viderefører arbeidet til "gammelfeministene", har
det vært viktig i Norge å distansere seg fra kvinnebevegelsen på 70-tallet.
Det har blitt gjort et poeng ut av at de unge jentene som prøver å kopiere
"Fittstim"-suksessen, er pene og vellykka. Det er for øyeblikket greit i
Norge å kalle seg feminist igjen, men vær for all del ikke sint eller stygg.
I følge journalistene i hovedstadspressa, de med de rette medie-autoriserte
meningene, er feministene spiselige hvis de samtidig sminker seg, barberer
seg under armene, forsikrer at de ikke er rødstrømper, ikke er
kampsakorienterte og ikke sinte. Smil pent til fotografen. Sånn ja, dagens
feminister er pene og kule jenter, som ingen blir provoserte av. Slike
jenter vil vi ha.
Trendvarianten av "feminismen" representerer ei uniformering, der
trendfeministene har underkastet seg mannssamfunnets fordommer og trangsynte
holdninger til kvinner. De insisterer på å gå i for trange sko. For å
sitere "Fittstim":"Å være kvinne er å gå omkring i for trange sko. Å være
feminist er å forstå hvorfor og oppfordre andre til å forstå at det ikke er
føtterne som er for store, men skoene som er for små".
SOLVEIG MIKKELSEN
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:20 MET