Dette innlegget sto "På sidelinjen" i Adressa 27 september.
Min overskrift var som nedenfor, men ble byttet til MER BYRÅKRATI av
desken, p g a plassmangel.
Einar J. Aas
-----------------------------------
Professorene må ta styringen!
Et gulnet utklipp fra NTNUs studentavis Under Dusken har hengt på
kontoret mitt siden 1996. Det var statsviter Bjørn Stensaker ved
Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning som i et
intervju hevdet at professorene må ta styringen. Stensaker har studert
ledelsesreformer i offentlig forvaltning. Han satte fingeren direkte på
ondet - byråkratiseringen av universitetet. Hva mente han med det? Tja -
eksempelvis har NTNU definert en stilling som heter, trekk pusten nå -
organisasjonsutviklingsdirektør.. Jeg er generelt veldig skeptisk til
lange titler, og observerer at byråkratiet vokser raskere enn
professorveldet også på vårt universitet. Stensaker ville forandre
maktstrukturen ved universitetet. -Gi professorene makten tilbake, det
er de som har ansvar for fagets utvikling. Nå splittes ansvaret opp;
maktstrukturen blir på en måte forkledd og usynliggjort ved
bekjentskaper og uformelt prat. Dette sa Stensaker i 1996.
I går vedtok Kollegiet en ny fakultetsstruktur ved NTNU, på tross av
sterke protester om å ta det litt roligere. Adresseavisen har omtalt et
åpent brev fra 150 "opprørske" professorer, der det bl a står: "Det er
godt dokumentert at omorganiseringsprosessen slik den har vært kjørt til
nå, har liten støtte blant dem som berøres mye av den. Det skyldes
tempo, omfang, og manglende innflytelse fra de som berøres. Prosessen
skaper så mye turbulens og krever så mye innsats at fokus flyttes vekk
fra hovedområdene som er undervisning og forskning". Brevet ble ikke en
gang behandlet i Kollegiets møte i går.
Hva er et universitet? Et vittig hode har sagt at det er et sted
hvor professorer deler parkeringsplass. Det er dessverre mye innsikt i
dette. Mange professorer driver en slags privatpraksis i den forstand at
de lukker seg og sin faggruppe inne i en egen boble, og melder seg ut av
det som skjer utenfor, det vil si på fakultets- eller universitetsnivå.
"Vi har vår egen lille verden", heter det i studentvisa; det gjelder
ikke bare studentene.
En forklaring er at NTNU oppleves for diffust, for politisk korrekt
tverrfaglig; eller bare simpelthen for stort. Vedtaket om ny
fakultetstruktur ved NTNU gir liten entusiasme hos professorene. Det
kreves en omfattende "pedagogisk" innsats til for å selge det innad.
Kunden har alltid rett, skrev Rektor for to dager siden i en kommentar
om den manglende kontakten mellom professorene og ledelsen. Uten å
trekke noen konsekvens av det..
Men det får konsekvenser når mange professorer føler at de ikke
lenger når fram med sine syn overfor ledelsen. Fire
ansatte-organisasjoner, deriblant Forskerforbundet og NIF, målbærer i et
åpent brev til Kollegiet den tillitskrise som synes å ha oppstått mellom
ledelsen og de ansatte. I brevet sies det: "Det er fortsatt like uklart
hva som skal oppnås og hvor store de menneskelige og ressursmessige
omkostningene ved omstillingen vil bli... NTNU er avhengig av å ha
vitenskapelige medarbeidere med høy kompetanse, stor motivasjon og gode
arbeidsbetingelser. Vi ville derfor heller se at universitetsledelsen la
større innsats på å skaffe NTNU nødvendig finansiering, gode
administrative styringssystemer, IKT infrastruktur og en tidsmessig
personalpolitikk".
Meldingen er klar. Ledelsen bebreides for å jobbe med nye
fakultetsstrukturer, uten at behov for dette er påvist fra grunnplanet.
Mange av oss som jobber innenfor sivilingeniørstudiet hadde bedt om
utsettelse på spørsmålet om ny fakultetstruktur. Vi har ett år igjen til
den svært krevende omleggingen av dette studiet er fullført, og ønsker å
bruke mest mulig energi for å få denne moderniseringen så god som mulig.
Men det er også god grunn til å bebreide professorene for
styringsvegring i saker som angår universitetet som enhet. Ovenstående
klager kan også tjene som skalkeskjul for å unndra seg mer ansvar.
Inntil for ca. 20 år siden var Professorrådet det øverste organ ved NTH.
Det er ikke vanskelig å forstå dem som den gang ønsket et mindre
topp-organ. Men samtidig mistet universitetet et faglig organ som tok
totalansvar for virksomheten. Det kollektive ansvar, og
fellesskapsfølelsen hos professorene gikk delvis tapt.
Men vi kan ikke resignere. NTNU kan, i likhet med mange vel ansette
universiteter i utlandet, bruke de vitenskapelig ansatte mer. Ved noen
universiteter peker Rektoratet ut et lederteam av viserektorer, med
ansvar for hver sin sektor, som f eks visse utdanningsprogrammer,
forskning, læring og internasjonalisering. Dette motvirker økende
byråkratisering, men krever at hver professor påtar seg slike oppgaver i
en viss periode. De bebudete endringer i universitetsloven legger opp
til én styringslinje, og mye mer potensiell makt til professorene. La
oss bruke den med klokskap.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET