Uten forhåndsdiskusjon i Kollegiet, og i bakkant av en feriesituasjon hvor
det heller ikke har vært (mulig å føre) noen diskusjon i NTNU-miljøet
forøvrig, har Kollegierådet nettopp (16/8) fått seg forelagt, og vedtatt
(23/8) mot 1 stemme(!), et forslag om å endre Kollegiets sammensetning ved
å redusere innflytelsen til vit. ansatte (fra 6 til 4), studenter (fra 3 til
2) og ikke-vitenskapelig ansatte (fra 2 til 1), til fordel for en dobling av
antallet eksterne representanter (fra 2 til 4).
Dette skjer uten at Kollegierådet (eller andre) har noen som helst oppsummering
av hvordan dagens sammensetning, og spesielt de eksterne,
fungerer (jeg mener vi hadde klart oss utmerket uten de nåværende to,
basert på 2.5 års egen erfaring).
Kollegierådet blir med god grunn betraktet som et slags kringkastingsråd for
NTNU, siden det i de aller fleste saker bare er rådgivende. Men et sted
hvor Rådet virkelig har makt er at U-loven gir det rett til å endre
reglene for styrets sammensetning. Jeg trodde faktisk -- inntil jeg når det
var for seint sjekket U-loven -- at Rådet bare kunne og skulle *uttale* seg om
Kollegiets sammensetning. Men de har altså rett til å endre reglene -- noe
jeg ikke visste, og som de nå har gjort. (Nå har ikke min uvitenhet her
gjort noen forskjell; kollegiemedlemmer har ikke talerett på Kollegierådets
møter, og jeg hadde heller ikke anledning til å være til stede.)
Kollegierådet hadde ikke trengt å gjøre dette. Det er anledning til å
opprettholde dagens ordning for kommende valgperiode. Hvis ikke Kollegierådet
endrer Styrets sammensetning, kan dette skje via KUF, med da "etter forslag
fra styret", som det heter i loven. Dagens U-lov gjelder inntil en ny er
vedtatt, og det ligger det an til først i 2002-2003. Da vil man måtte vedta
overgangsordninger, og en mulig slik ordning er at sittende styrer valgt
etter dagens ordning får sitte perioden ut. Dette er ikke avklart i dag.
M.a.o.: Hadde Kollegierådet unnlatt å fatte dette vedtaket, ville KUF ha
måttet vente på at Kollegiet sjøl måtte ha kommet opp med et forslag om å
endre styresammensetninga, noe Kollegiet kan velge å ikke gjøre.
Se brev fra KUF av 22.6.01 som jeg nå har lagt ut på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/koll-kuf-sammensetn.pdf
(dette brevet har ikke Kollegiets medlemmer fått kopi av, jeg fikk det fra et
medlem i Kollegierådet nå nettopp, da har det altså berodd hos NTNUs administrasjon
i en og en halv måned).
KUF sier der at " de institusjonene SOM ØNSKER en styresammensetning
i samsvar med forslaget i St.M. 27 gir departementet melding om dette senest
15 september" (uthevinga er min). Da sier KUF indirekte at det er anledning
til å gjennomføre valg basert på nåværende sammensetning. Dette bekreftes
også muntlig i samtale med saksbehandler i KUF i dag.
Vi kunne kanskje hatt dagens styresammensetning i tre år til. I hvertfall
burde vi hatt en diskusjon om dette, både blant NTNUs personale og i
Kollegiet. vSe forøvrig Aftenposten kronikken av
Snakk om å foregripe begivenhetenes gang og rope "ja, vi gjør som dere vil
så fort vi bare kan, til og med før vi må -- er vi ikke flinke nå?" til de
krefter (inkludert visse direktører og rektor ved NTNU) som vil svekke
universitetenes frie stilling. Jeg blir matt. Det trengs ikke noe press
og lobbyvirksomhet fra storkonsernerer og byråkratiske maktsentra mot NTNU,
når NTNUs organer så servilt (eventuelt bevissløst) sjøl ekspederer deres
ønsker.
Trond Andresen
>Mer makt til de eksterne
>
>(Fra INNSIDA, publisert 24.8. sist endret 27.8)
>
>NTNUs ansatte får i framtida mindre innflytelse på hvordan universitetet
>styres. Kollegierådet ved NTNU vedtok på et møte 23.8. at fire av i alt
>elleve Kollegierepresentanter skal være eksterne. De andre gruppene har fått
>redusert sin representasjon tilsvarende.
>
>Endringene gjelder fra og med NTNU-valget i høst. Den såkalte
>"Kvalitetsreformen" (Stortingsmelding 27) er bakgrunnen for vedtaket.
>Stortingsmeldingen er oppfølgeren til Mjøsutvalgets arbeid.
>
>Endringene i Kollegiets sammensetning blir som følger:
>
>Vitenskapelig ansatte: Har 6 representanter, får 4 (inkl. rektor og
>prorektor) Teknisk administrative: Har 2 representanter, får 1. Studenter:
>Har 3 representanter, får 2. Eksterne: Har 2 representanter, får 4.
>
>Kollegiet størrelse reduseres totalt fra 13 til 11 representanter.
>
>Mer penger - mindre tid Det blir mer økonomisk lukurativt å sitte i
>Kollegiet. Kollegierådet vedtok på samme møte at alle som sitter i Kollegiet
>skal få honoraret for vervet som et tillegg til sin egentlige lønn. Det vil
>si at Kollegievervet nå blir sett på som en tilleggsbelastning.
>
>Dette blir gjort blant annet for å utjevne forholdene mellom de eksterne og
>de interne representantene. Generelt sett er det normalt å ta på seg
>eksterne styreverv som et tillegg til sin egentlige jobb. På NTNU har
>imidlertid de interne vitenskapelige og teknisk-administrative
>representantene i de siste årene hatt 50 prosent frikjøpt tid til å jobbe
>med kollegiesaker. Denne forskjellen blir nå utjevnet slik at alle har
>vervet som en tilleggsbelastning. For de to studentrepresentantene blir det
>imidlertid ingen endringer. De kan fortsatt vie seg 100 prosent til sin
>gjerning.
>
>Det nye styrehonoraret ble i utgangspunktet satt til 80.000 kroner pr. år.
>Enkelte i Kollegierådet syntes imidlertid dette var litt for mye. Enden på
>visa ble at saken ble sendt over til Universitetsdirektøren som fikk
>fullmakt til å sette et nytt beløp, fortrinnsvis lavere enn de 80.000 som
>ble foreslått.
>
>Uryddig nyordning Leder av Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Sturla
>Søpstad, er misfornøyd med den nye ordningen. Han foreslo en delt løsning på
>møtet, der et personlig styrehonorar kunne blitt kombinert med et frikjøp på
>25 prosent. Søpstad ble imidlertid nedstemt med 17 mot 10 stemmer.
>
>NTL-lederen tror nyordningen kan gi en situasjon der representantene ikke
>får tid til å sette seg godt nok inn i sakene. Han synes også at den nye
>ordningen er uryddig, siden det ikke sies noe klart om når representantene
>skal vie seg til Kollegiearbeid. - Formelt sett skal ikke noe Kollegiearbeid
>gjøres i arbeidstida med den nye ordningen, men vi vet alle at det kommer
>til å bli gjort likevel, sier han. - Før var det mye ryddigere. Da visste de
>nærmeste overordnede hvor mye tid Kollegiearbeidet tok. Nå er det opp til
>den enkelte, og den enkeltes overordnede, å finne tid, fortsetter Søpstad.
>
>Rett til å vedta endringer Kollegierådet (Kollegiets rådgivende organ) har
>ifølge Universitetsloven rett til å vedta endringer i Kollegiets
>sammensetning. Kollegierådet består av dekanene fra alle fakulteter, samt et
>utvalg representanter fra de vitenskapelig ansatte, de teknisk
>administrative, midlertidig ansatte og studentene. Mer informasjon på
>http://www.ntnu.no/administrasjon/k_raadet.html.
>
>Av Even Gran
***************
Aftenposten-kronikk:
Styringsreform ved universitetene
av Sigmund Grønmo og Stein Kuhnle
Dato: 2001-06-27
Universitetene står foran omfattende studie- og
styringsreformer. Departementet har signalisert at de
skal settes ut i livet raskt. Det skaper uklarhet omkring
høstens valg ved universitetene. En hastverkspreget
gjennomføring av styringsreformene vil være unødvendig,
uklokt og sannsynligvis også urealistisk, mener
Sigmund Grønmo og Stein Kuhnle. De er professorer i henholdsvis
sosiologi og i sammenlignende politikk ved Universitetet i
Bergen.
Under behandlingen av Stortingsmelding 27 vedtok
Stortinget nylig omfattende studiereformer, som skal
iverksettes fra høsten 2003. Samtidig ble det vedtatt endel
styringsreformer, som blant annet innebærer at
sammensetningen av styret ved universitetene (Det akademiske
kollegium) skal endres, og at dekaner og instituttstyrere
ikke lenger skal velges, men tilsettes.
Disse styringsreformene kan ikke gjennomføres før en ny
lov om universiteter og høyskoler er utarbeidet og vedtatt
av Stortinget. Dette er en omfattende prosess, som
nødvendigvis må ta tid. Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet har derfor besluttet at
universitetene i høst skal gjennomføre nye valg til ledende
verv og styrende organer etter den loven som nå gjelder.
Stortinget har enstemmig og uten forbehold gitt sin
tilslutning til dette. Denne beslutningen er både ryddig og
fornuftig.
På grunn av uklarhet om iverksettelsen av ny lov er det
imidlertid betydelig usikkerhet omkring premissene for
høstens universitetsvalg. Departementet har signalisert at
ny lov om styring og ledelse av universitetene vil bli
utarbeidet og iverksatt meget raskt. Dette har gitt grunnlag
for spekulasjoner om at de som velges i høst, enten vil bli
skiftet ut etter kort tid eller prolongert for en lengre
periode etter at den nye loven er iverksatt.
Situasjonen preges med andre ord av stor usikkerhet
omkring flere av premissene for valgene: Hvor lenge skal de
som velges, fungere i sine verv? Skal de fungere bare
innenfor den styringsstrukturen som gjelder nå, eller skal
de også fungere innen den strukturen som etableres når de
vedtatte styringsreformene iverksettes?
Med en slik uklarhet om valgenes premisser vil det være
vanskelig å rekruttere gode og motiverte kandidater til de
ulike vervene. Det er spesielt uheldig nå, fordi vi står
foran forberedelsene til svært omfattende studiereformer. I
dette arbeidet trengs det særdeles gode ledere på alle
nivåer ved universitetene. Derfor er det viktig at det
snarest skapes klarhet om funksjonsperioden og
styringspremissene for dem som skal velges i høst.
Uklarheten og usikkerheten omkring premissene for valgene
skyldes i første rekke signalene om at utformingen av ny lov
om styring og ledelse skal behandles som en hastesak. En
hastverkspreget gjennomføring av styringsreformene vil være
unødvendig, uklokt og sannsynligvis også urealistisk.
Av flere grunner er det unødvendig å betrakte endringene i
universitetenes styring og ledelse som en hastesak:
* Stortingets vedtak om studiereformer (blant annet ny
gradsstruktur og nye undervisningsopplegg) innebærer at
reformene skal iverksettes ett år senere enn Regjeringen
foreslo. Likevel er det nødvendig å komme raskt i gang med
forberedelsene til disse reformene. Dette er et krevende,
utfordrende og omfattende arbeid, som i alle tilfeller må
igangsettes før det er mulig å gjennomføre de vedtatte
endringene i universitetenes styring og ledelse.
* Det er heller ingen nødvendig eller direkte sammenheng
mellom studiereformene og styringsreformene. Det er ingen
tvil om at universitetene i høst kan velge ledende personer
og organer på ulike nivåer som fullt ut kan ta ansvaret for
å forberede og realisere de vedtatte studiereformene.
Det vil dessuten være uklokt å legge opp til en
hastverkspreget gjennomføring av styringsreformene ved
universitetene:
* Styringsreformene omfatter en rekke kompliserte forhold,
som bør sees i sammenheng med og i forhold til de ulike
nivåer ved universitetet, og som bør iverksettes samlet som
en helhetlig styringsstruktur. Disse forholdene bør
gjennomdrøftes og vurderes av fagmiljøene og institusjonene
selv. Det er de som har de beste forutsetningene for å
forstå hvordan de ulike endringene bør utformes. Miljøene og
institusjonene trenger å bruke noe tid på dette.
* Styringsreformene omfatter til dels svært
kontroversielle endringer. Miljøene trenger tid til å
innstille seg på og tilpasse seg disse endringene.
Styringsreformenes legitimitet kan bli ytterligere svekket
dersom endringene også gjennomføres som hastesak. En
vellykket og effektiv gjennomføring av endringene
forutsetter at miljøene får anledning til å delta skikkelig
i utformingen av de nye ordningene. Med så omfattende
reformer er det viktigere at iverksettelsen gjøres godt enn
at den gjøres raskt. Spesielt uheldig og provoserende vil
det være dersom utkast til ny lov sendes ut til høring i
løpet av sommermånedene, midt i ferietiden, og i en tid da
styringsorganene ved universitetene ikke møtes.
* De som i høst velges til ledende verv og styrende
organer, bør få anledning til å arbeide sammenhengende over
en viss periode med forberedelsene til studiereformene.
Dette arbeidet kan bli unødig oppstykket dersom lederskapet
på ulike nivåer blir skiftet ut etter kort tid.
* På den annen side vil det være både uryddig og
prinsipielt betenkelig dersom myndighetene beslutter at
(noen av) de som velges i høst, skal prolongeres for en
lengre funksjonsperiode når den nye loven om styring og
ledelse iverksettes. Dette skaper uklare premisser for
høstens valg - både med hensyn til valgperiodens lengde og
når det gjelder den samlede styringsstruktur som de ulike
verv og posisjoner skal inngå i.
* Når disse premissene for valget er uklare, vil det bli
vanskelig å finne gode kandidater til de ulike vervene. Å
velge gode ledere på ulike nivåer er nå spesielt viktig,
fordi forberedelsene til studiereformene vil være en
krevende, vanskelig og utfordrende prosess.
Etter all sannsynlighet er det også urealistisk å behandle
gjennomføringen av styringsreformene som en hastesak:
* Lovendringer tar gjerne lengre tid enn det en i
utgangspunktet tenker seg.
* Styringsreformene forutsetter avklaring av en rekke
ulike forhold i komplekse og kompliserte organisasjoner. Det
er ikke bare uklokt å forsøke å gjøre dette som en hastesak,
det er også umulig å gjøre det svært raskt dersom det skal
gjøres på en forsvarlig måte.
* Stortinget har vedtatt at studiereformene skal
gjennomføres først høsten 2003, ett år senere enn
Regjeringen foreslo. Tilsvarende realisme bør gjøres
gjeldende for styringsreformene.
* Stortingsvalget i høst kan høyst sannsynlig skape
endrede forutsetninger for departementets arbeid generelt,
og spesielt for arbeidet med ny lov om ledelse og styring
ved universitetene og høyskolene. At de ulike elementene i
styringsreformene ble vedtatt av skiftende
flertallsallianser i Stortinget, øker denne sannsynligheten.
Både utformingen av loven og fremdriften i lovarbeidet kan
dermed bli påvirket av stortingsvalget.
* Dermed vil det også være umulig å etablere realistiske
og klare forutsetninger om rask utskifting eller
prolongering av dem som i høst velges til ledende verv eller
styrende organer ved universitetene. Forutsetninger om rask
utskifting eller prolongering vil føre til at hverken
velgere eller kandidater kan vite eller forutse hvor lang
funksjonsperioden vil bli.
Alt dette tilsier at det er fornuftig å gjennomføre høstens
universitetsvalg etter gjeldende lov, slik departementet har
bestemt, med enstemmig tilslutning fra Stortinget. Det må
også bety at funksjonsperioden i utgangspunktet bør være tre
år, slik den gjeldende lov forutsetter. I denne perioden bør
en bruke den tid som trengs for å få en forsvarlig
behandling, drøfting og avklaring av de mange kompliserte og
komplekse forhold som styringsreformene omfatter. Miljøene
og institusjonene må gis tid og anledning til å medvirke på
en konstruktiv måte i denne prosessen. Med en slik prosess
kan de ulike elementene i styringsreformene sees i
sammenheng og iverksettes samlet, slik at vi får en
helhetlig styringsstruktur som fungerer best mulig på alle
nivåer. Dersom denne prosessen kan gjennomføres på kortere
tid enn den treårige funksjonsperioden for dem som velges i
høst, kan Stortinget likevel vedta at lovendringen skal
iverksettes etter denne periodens utløp. Mot slutten av
treårsperioden kan da institusjonene gjennomføre nye valg av
rektorat og kollegiemedlemmer, samt foreta
åremålsansettelser av dekaner og instituttstyrere.
Dette opplegget synes å være det eneste som både
tilfredsstiller kravene til forsvarlig forberedelse av
styringsreformene og ivaretar hensynet til oversiktlige og
klare premisser for høstens universitetsvalg.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET