At 19:48 5/15/01 +0200, Inger Marielle Oldervik wrote:
>Har fulgt med på Hr. Andresens kritikk av ISFiTs arbeid med å skaffe
>innleder til festivalen.
Det er friskt at du, Fru Oldervik, som første person som tar til motmæle mot
min ISFIT/Clinton-kritikk, gjør dette uten å være fornærma, snarere med en
mot-polemisk snert. Men siden også ditt innlegg mangler forsøk på
en kommentar til tidsånden som jeg forsøkte å peke på, kan jeg bare ta
svaret ditt til etterretning. Det var i det minste ikke forurettet.
Jeg runder av diskusjonen om ISFIT og Clinton fra min side med et utdrag fra
Dagbladet i går (se nedenfor), som demonstrerer at journalisten ikke har det
minste problem med både å observere og si høyt og tydelig fra om at
1) Clinton har ikke mye u-trivielt å melde ("mikrofonen er din venn",
"Selv om du står foran en folkemengde, snakk som du snakker til én eller to
personer","vi må minske forskjellen mellom rike og fattige", "den viktigste
jobben for ham alltid hadde vært og ville være jobben som far for sin datter")
2) Men det er umåtelig stas for diverse nordmenn å sole seg i Hans Nærhet.
Dagbladet: "Antakelig har det ikke vært så mange våte seter i Konserthuset
siden Chippendales gjestet byen for første gang for snart ti år siden."
Og dette var altså Dagbladet, ikke det du kaller en
"sint gammel radikaler".
Bør de møtedeltakere i Oslo som på denne måten "uhøflig"
har fått "sine motiver trukket i tvil" av Dagbladet, kanskje klage til
pressens faglige utvalg?
Trond Andresen
(halvgammel, takk!)
;-)
PS
Kommer likevel tilbake med avsluttende svar til Lerberg Kopstad og Paulsen.
Fikk det nettopp inn.
*************
>VI VAR DER!
>
>av Rønnaug Jarlsbo
>
>Det skulle handle om kommunikasjon. Men sannsynligvis er Bill
>Clinton så god til å kommunisere at han kan komme med hva han
>vil av gammelt nytt og selvfølgeligheter. Antakelig har det
>ikke vært så mange våte seter i Konserthuset siden
>Chippendales gjestet byen for første gang for snart ti år
>siden.
> Aschehougs hagefest blir nok en trist affære i år. Likeså Arne
>Haukviks jordbærparty. Årets største «se og bli sett»-fest
>gikk nemlig av stabelen i Oslo Konserthus i går. NRK-jenter
>som Anne Grosvold og Nina Owing hadde trukket i lyse, pene 17.
>mai-drakter, og både Thomas Giertsen og Bård Tufte Johansen
>hadde dressjakker enda de ikke skulle på TV. Det var nok noen
>som håpet en av verdens mektigste menn kunne lære dem noe de
>kunne ha nytte av, men sannsynligvis atskillig flere som
>syntes det kunne være gøy å bli sett nær en amerikansk
>ekspresident.
>
> Flinke gutter
> - I was there! jublet TV 2s Frithjof Wilborn etterpå. Han la
>til: - Jeg innrømmer gjerne at jeg ble litt andektig av å se
>Clinton.
> Det vrimlet av opprømte TV-tryner i Vika etter at William J.
>Clinton hadde forlatt bygningen.
> «Alle» ville snakke med arrangørsjef Ingebrigt Steen Jensen,
>og rundt Clinton-intervjuer Claus Wiese svermet kolleger som
>så ut som om de helst av alt ville spørre om det var mulig å
>få ta på ham - Claus Wiese altså:
> - Nervene mine? Nei, bare du får kommet opp på en scene, går
>alt greit.
> - Om han er den viktigste personen jeg har intervjuet? Han er
>i hvert fall den som har sittet nærmest knappen.
> - Hva han sa til meg etterpå? Øh - han sa som alle
>amerikanere: «Jeg synes du var veldig flink.» Sa Claus Wiese.
>Og rett skal være rett: Wiese gjorde seg som
>husstjernejournalist i kommunikasjonshuset Dinamo. Litt færre
>seere enn i NRK riktignok, men Rimi-Hagen og de andre som
>hadde betalt 8000 kroner i «lisens» eller fått billetten
>gratis på tampen, var et takknemlig publikum.
>
> Datteren størst
>«Hvordan føltes det å gå til sengs som verdens mektigste mann,
>for så å våkne som en helt vanlig innbygger?» innledet Wiese.
>«Tro det eller ei, men det føltes pretty good!» svarte Clinton
>til begeistret latter og applaus fra salen. Den største,
>nesten amerikanske, applausen kom imidlertid da han erklærte
>at den viktigste jobben for ham alltid hadde vært og ville
>være jobben som far for sin datter.
> Mange, særlig kvinnelige tilskuere, fikk stjerner i øynene
>tidlig i Clintons kanskje noe forutsigbare
>«vesten-bør-hjelpe-den-tredje-verden»-foredrag. Et foredrag
>som var påfallende likt i innhold til det Expressen i går
>meldte hanholdt i Danmark for ei tid tilbake - og
>sannsynligvis vil holde i Stockholm i dag.
>
> Kommunikatoren
>«Communication and leadership» het i Konserthuset i går. Vi må
>vel håpe at tilhørerne som ønsker å bli mer avanserte når det
>gjelder kommunikasjon, allerede hadde tenkt på Clintons to
>eksklusive taleråd: 1. Husk at mikrofonen er din venn. 2. Selv
>om du står foran en folkemengde, snakk som du snakker til én
>eller to personer.
>ronnaug.jarlsbo_at_dagbladet.no
>
>Billedtekst:
>STOLT PAPPA: Han snakket om jobber som er viktige å gjøre, men
>sa hans egen viktigste var jobben som far for sin datter.
>Foto: ARNE V. HOEM
>STOR STÅHEI: Bill Clinton tok beina fatt fra restaurantbesøket
>på Aker Brygge til Grand Hotel på Karl Johan. Med sikk
>erhetsvakter tett rundt seg vinket han og hilste på folk langs
>paradegata. Foto: ALEKSANDER NORDAHL
>
>© Dagbladet
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET