At 13:27 11.10.00 +0200, Patrik Pedersen wrote:
>
>
>Jeg tror ikke et sekund at stor studentinnflytelse med ekstra fokus på "de
>studentene som til enhver tid tilfeldigvis skulle være registrert ved
>institusjonen" vil være til skade for NTNU. Jeg tror derimot at det vil
>være en stor fordel.
>
>
Student Patrik Pedersen har den fordel som debattant at han fullstendig kan
se bort fra historien - i denne sammenheng historien til universitetet i
Trondheim, med hovedvekt på studentrepresentantenes holdninger og stemme-
givninger i ulike saker fra Universitetet i Trondheim ble "opprettet" i 1967.
Han kjenner den ikke - og kan dermed blåøyd og faktisk ærlig si at, nei -
det visste jeg ikke - og det kan vel heller ikke være relevant idag.
Men relikter som undertegnete har en ganske lang hukommelse - og "vet" hva vi
kan forvente oss av studentrepresentanter.
Ett eksempel, da "professorveldet" ble avskaffet rundt 1970, og også andre
vitenskapelige ansatte (dosenter/amanuenser) ble tatt med i bestemmelses-
prosessene, samt representanter for faglig ansatte.
Studentrepresentantene i styrende organer gikk UNISONT IMOT at noen andre enn
de selv og de få "erkeprofessorene" skulle få ha noe som helst å si.
Demokrati på arbeidsplassen var en fjern og motbydelig tanke; saker burde
avgjøres av studentrepresentanter og erkeprofessorer i samråd - for så å tres
ned over hodet på de andre.
Et annet eksempel, fra samme tid: Studentrepresentantene krevde innført
obligatorisk fag for alle - Marxismen/Leninismen-MaoTseTung's tenkning.
(Og krevde den alltid fritt-talende og kontroversielle Brøgger oppsagt).
Og et tredje, fra slutten av 70-tallet, fra den daværende Fysikk-seksjonen ved
NTH. Hvor vår professor Njål Hole kom hoderystende ut fra et seksjonsråds-
møte, og kommenterte: "Samme hvordan man snur seg, har man rompa bak".
Foranledning: Han sa og argumenterte for akkurat det studentene hadde ønsket.
Og fikk DE skyllebøttene fra studentrepresentantene - det Hole argumenterte
for, var det studentene ÅRET FØR hadde gått inn for.
Studentrepresentantene har ALLTID, også den gang jeg selv var student på siste
halvdel av 50-tallet, påstått at forskning foregår til fortrengsel for under-
visning, og forlangt at man essensielt holder opp med slikt og konsenterer seg
om å hjelpe akkurat dem akkurat nå.
Hadde man PÅ NOE SOM HELST TIDSPUNKT fulgt opp dette stående studentkravet,
hadde
vitenskapelig kvalitet for lenge siden vært forsvunnet - og vi hadde ikke hatt
noe universitet, men en medioker postgymnasial læreanstalt [Fotnote 1].
Så - studentrepresentantene har ALLTID opptrådt kortsiktig navlebeskuende,
og gitt
**** [Fotnote 2] i hvordan det går med universitetet i sin alminnelighet på
lengre
sikt, og dermed spesielt i hva slags tilbud som finnes for de
ungdomskullene som
kommer etter dem.
De skal naturligvis høres - men de må **** [Fotnote 2] meg ikke være så
mange i
styrende organer at de får noen reell makt.
ELLERS - har Lars Svaasand [Fotnote 3] og Bård Kjos [Fotnote 4] kommet med
andre og
mindre navlebeskuende synspunkter på spørsmålet om styringsform, med noe ulike
vinklinger - som synes mer relevante som utgangspunkt for debatt om
"styring" av
universitetet. [De var gode - synes nu jei da - som man sier på Øvre
Sindsager].
Det er skremmende at NTNU nå går inn for en styringsform som er nesten
fullstendig
identisk med den forhatte styringsformen som Milosevic innførte i Serbia, som
har vært helt ødeleggende for universitetene der - og nå forlanges (av
studentene
og lærerne i unison samklang) fjernet umiddelbart [Svaasand].
Det er også skremmende at man henger seg opp i "styring" på ett eneste
nivå, maktklikken
rundt rektor/direktør/kollegium - og helt unnlater å ta stilling til hva
som egentlig
skal oppnås - hvilke oppgaver som egentlig skal løses [Kjos].
Og at noen tror at forskning kan styres med sentrale direktiver og "tematiske
satsingsområder", er så virkelighetsfjernt at det også virker skremmende -
var det
ikke så alvorlig, ville det være latterlig.
Alle med gangsynet i behold vet at de "tematiske satsingsområder" kollegiet
har satt
opp, alle er områder hvor det har vært full aktivitet på NTNU i årrekker -
satt igang
helt uten noen hjelp eller "initiering" fra oven. Så det man har gjort, er
med litt
omskriving å lese Rutebok for Norge, notere seg hvilke tog som går, erklære
at DISSE
er de togene man satser på - og så påberope seg æren for at de går (men
neppe skylden
for at de innstilles av mangel på togførere). DET er styring og
handlekraft, det.
Jeg er imponert!
En av mine gode utenlandske kolleger arbeidet for en god del år siden på
forsknings-
laboratoriet ved et stort amerikansk firma. Da jeg besøkte ham, fikk jeg
følgende
kommentar:
"The management EXPECTS us to do research on improvement on lamps.
They BELIEVE we are doing basic arc discharge physics research.
But REALLY, we are ---" og så viste han meg om i et aldeles nydelig
laboratorium
for elektronsvermeksperimenter.
Og - "the management" forsøkte ikke å forandre dette - arbeidsglede og
innovativitet som
fulgte av frie tøyler betalte seg mange ganger tilbake til firmaet, dog
ikke på akkurat
de områdende de hadde forestilt seg, men på helt andre og uventete områder.
Slikt vet gode ledere - også (og kanskje særlig?) i industrien.
Men på NTNU - oppmuntres ikke til innovativitet i det hele tatt.
Man skal styres og presses - og vi esler skal drives fram med stokk alene.
Enhver noenlunde kompetent eseldriver vet at det skal BÅDE stokk og gulrot
til - har
rektorat og studentrepresentanter noen gang tenkt over dette?
(Det er ikke noe galt med NTNUs personalpolitikk - det kan ikke være noe
galt med
noe som ikke eksisterer).
Helge Skullerud
*****************************************'
*****************************************
Fotnote 1:
Det er skremmende å merke seg at dette siste kravet i våre dager følges
opp av pedagogiske miljøer, støttet av prorektor og rektor i universitetets
"undervisningsstrategiplan" - med ideer om "fritak fra forskningskrav" og
"serviceuniversitet" med korte, kjipe, næringslivsrettete kurs.
Fotnote 2: **** - substituer vanlig Hågensen-uttrykk.
Fotnote 3: Lars Svaasand [Wed, 11 Oct 2000 17:04:06 +0200] skriver
Den pågående debatt hvorvidt det skal være 1 studentrepresentant og 3
akademiske representanter eller om det skal være 2 av begge
kategorier kan, etter min mening, lett bli en avsporing av det som
burde være det sentrale tema..
Uansett hvordan disse 4 representantene fordeles, så vil de
akademiske brukere av universitetet, dvs. både studenter og
vitenskapelig ansatte, være i mindretall i styret.
Mens studentene i Beograd kjemper for universitetsdemokrati og
avvikling av et politisert styringssystem hvor ledere er utpekt
etter hierarkiske lojalitetsprinsipper, synes NTNU å bevege seg i
helt andre retninger
Ved NTNU synes vi mer opptatt av å bli styrt av departementsoppnente
representanter, og vi vil følge et organisasjonsutviklingsprinsipp
som prediker: " lojalitet oppad, men tillit nedad".
Dermed, kjære debattanter:
Kast ikke bort energien på indre friksjon, men fokuser heller på
hvordan vi alle skal beholde et fritt og demokratisk styrt
universitet.
Fotnote 4: Bård Kjos [Wed, 11 Oct 2000 17:06:45 +0200] skriver
Dessuten: Hvis resonementet med antall hoder videreføres, er ikke fordelingen
mellom studenter og vitenskapelig personell det viktigste. Da blir det
viktigere å bestemme seg fomr om ikke 4,2 millioner nordmenn også bør ha en
viss rett til å hevde sin plass ved styrebordet - i form av EKSTERNE
representanter. Forholdet mellom eksterne og interne "brukere" av
universitetets varer og tjenester er ca. 210:1...
Universitetet er en institusjon som har som oppgave å forvalte, formidle og
videreutvikle KUNNSKAP i et samfunn (etter hvert globalt). I styret bør etter
mitt syn de sitte som er best skikket til å påse at dette skjer.
Det kan sikkert være at studenter er bedre skikket til dette enn vitenskapelig
tilsatte ved universitetet - påstanden er i hvert fall knapt egnet til å få
folk til å heve øynebrynene i dag - og det er heller ikke dette spørsmålet jeg
berører i min kommentar.
Det jeg peker på, er at fordelingen av representantene mellom ulike kategorier
må ta utgangspunkt i de OPPGAVENE styre er satt til å løse - ikke hvor mange
hoder som finnes innenfor hver kategori.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET