Adresseavisen om Kollegiets Mjøs-møte

From: Trond Andresen (trond.andresen_at_itk.ntnu.no)
Date: 04-10-00


Se
http://www.adressa.no/nyttig/utdanningogforskning/article.jhtml?articleID=111381

Trond Andresen

*****

NTNU ØNSKER "KONSERNMODELLEN"

NTNU ønsker å avskaffe valg av rektor og få en styreleder utenfra. Samtidig
vil universitetet ha en friere selskapsform.

I går vedtok universitetet sin høringsuttalelse til Mjøs-utvalgets forslag
til hvordan høyere utdanning skal være i fremtiden.

NTNU legger seg tett opptil de sentrale punktene i Mjøs-innstillingen. Men
bølgene gikk tidvis høye i Kollegiet.

Det store stridstemaet i går var hvordan universitetene skal styres og
ledes. I forhold til dagens modell har Mjøs-utvalget lagt opp til en
styringsmodell som ligner mer på den som finnes i bedriftene. Hensikten er å
få et mer effektivt og handlekraftig universitet med et åpnere forhold til
omverden.

*Dobbeltrolle

De eksterne representantene i Kollegiet ivret for omlegging av dagens
ordning. Karl Glad sa det var utenkelig at Stortinget ville gi mer penger og
større frihet til universitetene hvis institusjonene forlangte å velge
rektor, og at rektor skulle sitte som leder for styret.

Glad mente at rektor i dag har en dobbeltrolle; med stor innflytelse over
innstillingene til styret, samtidig som han er styreleder.

Hadde rektor vært manipulerende, kunne dette vært et opplyst enevelde, sa
Glad og fortalte at det var slik det fungerte i Norsk Arbeidsgiverforening
med Pål Kraby.

Styring i ellevte time

Debatten i Kollegiet ble ganske forvirrende. Universitetsdirektør Vigdis Moe
Skarstein la ikke frem noen anbefaling om rektorrollen av
«habilitetshensyn», en endring av rektors posisjon vil få store konsekvenser
for direktørrollen.

Tre representanter savnet klare anbefalinger i innstillingen som ble sendt
ut sist fredag. presenterte uventet et nytt ferdig utkast til kapitlet om
ledelse, styring og organisering. Enden på visa ble at det meste i dette
forslaget ble vedtatt.

*Ekstern styreleder

Kollegiet for NTNU går dermed inn for at rektor blir ansatt av styret og
ikke lenges velges av universitetsbefolkningen.

Rektor får en rolle som ligner mer på administrerende direktør i et privat
selskap og underlegges styret. NTNU ønsker videre at styrets leder og
nestleder skal være eksterne, oppnevnt av departementet.

Mens Kollegiet i dag har 13 representanter, hvorav to er eksterne, går NTNU
inn for at styret skal ha ni representanter, med fem interne. NTNU ønsker
altså å beholde flertallet i sitt øverste organ, Kollegiet.

NTNU går også inn for å endre selskapsformen for universitetene, fra
forvaltningsorgan til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, eller et
særlov-selskap. Dette betyr en friere stilling enn i dag.

*Forgjeves motstand

Kollegierepresentant Trond Andresen kjempet med nebb og klør for å beholde
valg av rektor, rektor som styreleder samt dagens nivå på antall
styrerepresentanter og den eksisterende organiseringen som forvaltningsorgan.

Men Andresens ulike forslag fikk tilslutning fra bare to-tre andre
representanter.

Andresen reagerte sterkt på at universitetsdirektørens innstilling for
ledelse, styring og organisering ble lagt til side og at forslaget som
dukket opp på møtet ble grunnlaget for den videre saksbehandlingen.

*Skjuler uenighet

NTNU er splittet mellom tilhengerne av konsernmodellen og
universitetsmodellen. Universitetsdirektørens innstilling hadde preg av et
kompromiss mellom disse synene. Men så opplever vi at dette bare legges til
side og forslaget som dukker opp under møtet og som ligger mye nærmere
konsernmodellen, legges til grunn for Kollegiets arbeid, sier Trond Andresen
til Adresseavisen.

-Jeg synes det er uforsvarlig saksbehandling og udemokratisk. Det er også
betenkelig at de eksterne representantene i Kollegiet spiller en så aktiv
rolle for å endre universitetet, sier Andresen videre.

*På kollisjonskurs

Kollegierepresentant Bente Rasmussen sa i styremøtet at Kollegiet er på
kollisjonskurs med de store fakultetene når det går inn for ansettelse av
rektor.

Rasmussen var også motstander av et krympet styre fordi hun mente det ville
bli vanskelig å få legitimitet innen universitetet med bare to
vitenskapelige ansatte i styret.

Tilhengerne av rektoransettelse poengterte at rektor må ha faglig tyngde og
legitimitet innad - og at det skal være nominasjonsprosesser forut for
ansettelsen.



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET