"Bare død fisk svømmer med strømmen". Som det framgår av klippet nedenfor
fra Aftenposten, ser det dessverre ut som Utdanningsministeren er i ferd med
å slutte seg til denne stimen. Det er ille hvis universitetenes framtid
skal bestemmes av motebølgene innafor "management":
>
>Giske er
>fascinert av den britiske modellen der styret utpeker
>rektor.
>> - Og styret har et flertall som ikke jobber ved
>>universitetet. Det er preget av næringsliv og lokale
>>myndigheter, sier han.
Ellers er det jo god sosialdemokratisk tenkning(?) at
>Norske universitet ........må lære
>næringslivets språk.
som det heter i ingressen
Trond Andresen
******************************
>AFTENPOSTEN, 2000-07-08
>
>Norske universitet må på skolebenken og de må lære
>næringslivets språk. Utdannelsesministeren har vært i
>England for å få idéer.
>
> GUNNAR KAGGE
>London
>
>Ganske snart må universiteter og høyskoler konkurrere om
>studentene, og om finansiering av driften. De lærestedene
>som vinner er trolig de som lærer å fungere mest mulig på
>næringslivets premisser.
> Utdannelsesdepartementet har Mjøs-utvalgets utredning om
>universitetene til behandling, og for å få inspirasjon har
>statsråd Trond Giske reist til England. Blant annet besøkte
>han Warwick University.
> - Det var et slags Mjøs-universitet, sier han.
> Bare en tredjedel av universitetets inntekter er direkte
>bevilgninger. Forskerne henter inn endel penger på
>oppdragsforskning, men først og fremst selger universitetet
>undervisningstjenester.
> Skreddersyr
>- Både bedrifter og privatpersoner kjøper skreddersydde
>pakker. Og de er blitt store innen konferansevirksomhet,
>sier han.
> Ingen ting han hørte ga Giske inntrykk av at
>universitetsledelsen føler at den akademiske friheten er
>truet av «kommersialiseringen».
> - Og noe vi virkelig kan lære av dem, er hvor opptatt de
>er av kvalitet. Og de har systemer for å kontrollere at
>standarden er høy nok, sier han.
>Mjøs-utvalget var opptatt av at altfor mange norske
>studenter bruker alt for lang tid på studiene. Da Giske
>spurte ledelsen ved Warwick hvordan de løser problemet,
>forsto de ikke spørsmålet.
> - Det er ikke noe problem her. De aller fleste
>gjennomfører til omtrent normert tid, og består eksamen.
> - De får bevilgninger etter hvor mange som gjennomfører
>studiene og ikke hvor mange som er registrert, sier han og
>etterlater ikke mye tvil om at det er en god ide.
> Kunder
>For også studentene er kunder, som skal få oppfølging. I
>motsetning til ved norske universiteter er det mye
>obligatorisk undervisning, og hver student har sin
>personlige veileder.
> - Det er jo ikke nødvendigvis fornuftig slik vi gjør det i
>Norge, at nye studenter bare ser læreren i store auditorier,
>mens oppfølgingen er bedre på høyere nivåer, sier Giske.
> - Universitetene her er ikke mindre enn våre
>universiteter, de har også vokst kraftig de siste årene. Er
>det mulig her, må det å an hjemme også.
> Uavhengig styre
>I dag er det universitetene selv som velger rektor. Giske er
>fascinert av den britiske modellen der styret utpeker
>rektor.
> - Og styret har et flertall som ikke jobber ved
>universitetet. Det er preget av næringsliv og lokale
>myndigheter, sier han.
> Som oftest blir rektor hentet utenfra. - Men det er viktig
>at de fortsatt ivaretar uavhengigheten og den akademiske og
>demokratiske tradisjonen, sier han.
> Foreløpig er Giske i tenkeboksen. Det gjelder også
>omlegging av hele det norske grads-systemet. Mjøs foreslår å
>bytte ut det norske systemet med cand.mag og hovedfag, med
>det internasjonale systemet med en treårig bachelor og
>toårig masters.
> - Å ha et mer internasjonalt system er bra for de som vil
>ta deler av studiet i utlandet, for eksempel her, sier han.
>
>© Aftenposten
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET