Jeg har har ikke lyst til å bli betraktet som idealist. I våre dager
betraktes visst idealister som litt spesielle og dumme mennesker, ikke som
idealer. Det var visst i gamle dager, under krigen og slikt, at idealisme
var noe positivt. Hovedgrunnen til at jeg er sterk tilhenger av åpen og fri
diskusjon, er at det er effektivt og produktivt. Tross alle ulemper med
tungvinte beslutingsprosesser og "feil" i beslutningene tror jeg også
demokrati er mest effektivt til syvende og sist. Rett nok forutsetter det
at noen av oss vanlige bruker (fri)tid, og er dumme nok til å tro at det vi
mener er interessant for flere, men det får våge seg.
For å gjengi Leif Frode Onarheim, presidenten i NHO, fra hans foredrag her
på NTNU under Norsk konferanse om utdanning og læring: "Vi trenger ULIKE
mennesker som kan se saker fra flere sider i våre bedrifter. Vi trenger de
avvikende synspunktene for å forbedre oss, for å være kreative og skapende.
Jeg ønsker ikke "kloner" av meg selv rundt meg. Et Styre må få
forestillingene og motforestillingene for å gjøre gode vedtak."
Når jeg er enig i alt Bård skriver, og med Trond Andresen i hans streben
etter åpenhet (det er skjelden jeg er enig med ham i sak og synes det er
fint han er i mindretall), er det fordi jeg tror det tjener oss alle,
inklusive toppledelsen ved NTNU. De evindelige diskusjonene her i Trøndelag
om saksbehandlingsprosedyerer og vedtaks-taktikk er noe av det minst
effektive som finnes. Noen tror vist at man kan styre virkeligheten ved å
late som om deler av den ikke finnes for å oppnå bestemte vedtak i stedet
for å forholde seg til kompleksiteten og mangfoldet.
Av prinsippielle grunner vil jeg også ha tillit til at det praktiseres
åpenhet ved NTNU og at det ikke forekommer trakasering av ansatte som
informerer om feil eller selektiv informasjon i saksinnstillinger til
ledere på overordnet nivå, til syvende og sist til kollegiemedlemmer. Hvis
det forekommer slik trakassering i en eller annen form kan ikke jeg
forestille meg en annen løsning enn at de ansvarlige for det må finne seg
noe annet å gjøre. (Forutsetningen min er at ansatte viser seg ikke å fare
med usannheter. Det må være klart at i så alvorlige saker må også ansatte
være innstilt på å bære et ansvar.)
Jeg mener ikke med dette å si at jeg mener ansatte kan la være å følge
vedtak de ikke liker. Jeg synes også det er utidig når politiske mindretall
i saker ikke kan akseptere nederlag når det foreligger et fullstendig
beslutningsgrunnlag.
Tore R. Jørgensen
At 16:15 15.06.00 +0200, Bård Kjos wrote:
>"Tore R. Jorgensen" wrote:
>>
>> Bård Kjos etterlyser konkretiseringer av hva dreier debatten seg om.
>>
>> For min del har det konkrete utgangspunktet vært at Trond Andresen (i
>> egenskap av Kollegiemedlem) sier han ønsker å få dokumenter saksbehandlere
>> har skrevet som motvekt til saksinnstillinger fra U.dir. i saker Kollegiet
>> behandler.
>
>Ett prinsipp må som et minimum gjelde: Det skal IKKE "forutsettes" at
>Kollegiets medlemmer selv oppsøker alternative kilder til informasjon om det
>som UD har som sitt ansvarsområde, ut over det UD selv legger fram. Ei
>heller skal det "forutsettes" at UDs underordnede (på alle nivåer) selv tar
>initiativ til å kontakte Kollegiets medlemmer dersom de mener at viktige
>momenter er filtrert bort i saksfremlegg.
>
>Det er likevel ikke en motsetning mellom dette prinsippet (som i praksis
>bare er det velkjente "Kollegiet kjenner bare Universitetsdirektøren"), og
>en anerkjennelse av enhver ansatts rett (og i alvorlige tilfeller også
>PLIKT) til å omgå sin nærmeste overordnede dersom man mener vedkommende
>overordnede ikke skjøtter sin stilling i henhold til god forvaltningsskikk
>(eller i verste fall i strid med lover og forskrifter).
>
>Hvis vi et øyeblikk sammenlikner offentlig administrasjon med det private
>næringslivet, så er det vel illojalitet UTAD - dvs. aktivitet fra en ansatts
>side som medfører redusert konkurranseevne - som er grunnlag for oppsigelse.
>Med fare for å avsløre manglende kunnskaper om arbeidsrett: Man kan vel
>knappest sies opp FORDI man ikke følger bedriftens egne definisjoner av
>"tjenestevei", med mindre de overordnede som man i et slikt tilfelle
>henvender seg til oppfatter aktiviteten som "anti-produktiv" (unødig
>tidsbruk på aktiviteter som ikke er produktive)? Et slikt prinsipp skulle i
>hvert fall være et utgangspunkt som tilsier at det IKKE er opsigelsesgrunn å
>ikke gå tjenestevei, med mindre vedkommende bruker uforholdsmessig mye tid
>på slikt "uproduktivt" arbeid.
>
>Videre: Riksrevisjonen er et organ som Staten selv har etablert for å påse
>at forskrifter følges opp. Jeg vil tro at RR er åpen for innspill - også fra
>anonyme kilder? Eller? Et tilsvarende organ burde trolig eksistere for den
>type saker som evt. faller utenfor RRs ansvarsområde - i fall "politisk
>siling av informasjon" skulle være en slik type saker.
>
>Tore Jørgensen har påpekt det alvorlige i å fremsette påstander om
>overordnede, hvis disse skulle vise seg å ikke kunne bevises å være
>korrekte. Han påpeker også det alvorlige i at Kollegiet eventuelt IKKE
>følger opp påstander som det faktisk er hold i. Trond Andresen nevner "frykt
>for oppsigelser og represealier" som et motiv for at ansatte ikke våger å la
>ham (eller andre) gå i dybden i saker der misligheter påstås å ha funnet
>sted.
>
>Jeg vil mene at oppsigelsesvernet er såpass sterkt for den enkelte
>statsansatte at dette neppe er et reelt problem. Enten er det hold i
>påstandene som fremføres, hvilket BØR få som konsekvens at de(n) ansvarlige
>eksempelvis forflyttes (eller i alvorligere tilfeller avskjediges), eller
>det er IKKE hold i påstandene (hvilket bør få som konsekvens at den som
>fremsetter påstanden lider omtrent samme skjebne).
>
>Det er fremført at et medlem av Kollegiet ikke har instruksjonsmyndighet
>overfor UD (inklusive UDs underordnede). Det er Kollegiet som organ som har
>en slik myndighet, samt Rektor, på fullmakt, i perioden mellom Kollgiets
>møter. Alt dette dog innenfor de begrensninger b.la. Forvaltningsloven
>setter for "uvedkommendes" innsikt i visse typer dokumenter.
>
>Jeg kan ikke se at det er en konflikt mellom de "normale" linjene i
>saksbehandlingen, og det å etablere en praksis der etvhert kollegiemedlem
>skal ha full innsikt i alle dokumenter på alle nivåer i en sak som
>vedkommende senere skal ta stilling til, med mindre lover og/eller
>forskrifter eksplisitt forbyr dette. Å etablere en slik praksis vil i det
>minste gjøre det MULIG for enhver byråkrat å gjøre et kollegiemedlem
>oppmerksom på at det KAN ha vært foretatt politiske avveininger under veis
>som ikke fremkommer i det endelige saksfremlegget. Deretter kan det enkelte
>kollegiemedlem selv velge om det ønsker å forfølge/undersøke saken. Som
>andre har skrevet så er ikke minst VURDERINGENE som er gjort og
>ALTERNATIVENE som er forkastet under veis, en type informasjon som jeg (som
>novise og idealist) vil oppfatte som vesentlige for kollegiet å kjenne til.
>
>Som byråkrat vil jeg også si at enhver av samme stand bør være GLAD for at
>"noen" interesserer seg for det arbeidet man gjør, og at "kritiske blikk"
>fra ulike hold ikke må/bør oppfattes som mistillit til det arbeidet som
>gjøres. Er man SÅ angstbitersk, er man allerede ute å kjøre. Da er ikke
>medisinen å nekte innsyn (for evt. å skape "et trygt arbeidsmiljø"). Da er
>allerede utryggheten så stor at noe langt mer drastisk må til. Tillit skapes
>ved at man OFTE får innsyn i "motpartens" aktiviteter, ikke ved at man
>vedtar at denne er til å stole på.
>
>Dette siste gjelder selvsagt også Kollegiet - full åpenhet om de POLITISKE
>vurderinger man gjør, er nødvendig for at tillit skal kunne etableres.
>Eksempelvis er det viktig at man sier HØYT hva som ligger til grunn for at
>man velger å IKKE bevilge penger i ulike saker - er det "fordi vi ikke har
>penger" (hvilket vel betyr at Kollegiet reduserer seg selv til et rent
>forretningsministerium), eller er det "fordi vi VELGER å bevilge penger til
>andre aktiviteter" (hvilket er en politisk beslutning, og dermed
>prioritering i praksis). Ofte er det nemlig ikke fullt ut samsvar mellom de
>prioriteringer man SIER at man ønsker å foreta, og de prioriteringer som
>gjennom bevilgninger faktisk gjøres.
>--
>Bård Kjos | http://www.idi.ntnu.no/~baardkjo/
>Department of Computer and | ____
>Information Science, Norwegian | \ / The heart is a small
>University of Science and Technology | \/ indomitable muscle...
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET