Nedenfor følger første del av et oppslag fra onsdagens Klassekampen om
Mjøs-utvalgets innstilling. Tidligere rektor ved Universitetet i Bergen,
jus-professor Jan Fridthjof Bernt, er et interessant intervjuobjekt i denne
sammenheng fordi han er ekspert på Universitetsloven og problematikk
knyttet til styring av universitetene. Han har bl.a. vært brukt til
opplæring av det sittende kollegiet her ved NTNU.
Trond Andresen
**********************************************
Fra Klassekampen, onsdag 10/5-00:
MAKTKAMP OM UNIVERSITETENE
Fra universitetshold ytres sterk kritikk mot Mjøsutvalgets forslag om å
flytte makt fra universitete til departementet.
Av Tone Foss Aspevoll
Mjøsutvalgets innstilling til reformen av høyere utdanning møter sterk
kritikk fra blant andre tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, Jan
Fridthjof Bernt.
Kortere studietid og eksternt styre er blant de foreslåtte endringene.
Reformen blir betegna som den viktigste noen sinne i høyere norsk utdanning.
Mjøsutvalgets innstilling bærer preg av at Kirke utdanningsog
forskningsdepartementet (KUF) ønsker seg mer makt og mindre ansvar, mener
jusprofessor og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Jan
Fridthjof Bernt.
Bernt hevder Mjøsutvalget åpner for en styringsform som gjør at
utdanningspolitiske beslutning er blir mindre eksponert for kritikk. I
stedet for å få en synlig og formalisert styring av universitetene får vi en
situasjon der departementet styrer universitetene over konferansebordet,
sier han. Videre understreker Bernt at departementet arbeider aktivt for at
statsråden ikke skal være ansvarlig for det som skjer ute ved
institusjonene, men vil samtidig selv ha bedre kontroll og styring med det
som skjer der.
Ny styreform
Universitetsstyret har tidligere blitt beskyldt for å ikke være flinke nok
til omstilling, og for ikke å være effektive nok. Bernt avviser denne
kritikken med at den grunner i at departementet ikke har vært enig i
beslutninger universitetet har fatta. Departementet har ikke vært fornøyd
med at universitetet ikke har villet legge ned fag og omrokkere på ressurser
slik de ville, hevder Bernt.
En del av utdanningsreformen innebærer en ny styreform med representanter
oppnevnt av departementet. Rektor vil bli stående ansvarlig ovenfor
departementet. Det nye styret vil ikke være kompetent fordi medlemmene ikke
blir fagfolk, sier Bernt i sin avvisning til forslaget. Jan Fridthjof Bernt
er også svært kritisk til den nye styreformen, og understreker at det på
universitetet er umulig å skille det økonomiske og administrative fra det
faglige. Det er skremmende at mange så ukritisk drar en parallell fra
vanlige aksjeselskap til universitetenes virksomhet, sier Bernt, og
understreker at mens et aksjeselskap har et rimelig veldefinert og
endimensjonalt formål, nemlig å drive med overskudd og tjene penger, har
universitetet som formål å gå med intellektuelt overskudd.
(oppslag med andre klippet bort)
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET