Trenger vi repro?

From: Håvard Ravn Ottesen (havard.ravn_at_ottesen.com)
Date: 08-02-99


Svaret for mange synes å være JA. Jeg mener at vi må tenke litt mere på
dette før vi sier JA. Jeg kan belyse dette med en liten fortelling:

Som student synes jeg det er ok å få kjøpt billige kompendier blant annet.
Her en dagen var jeg på kompendiumutsalget og kjøpte en hundresiders sak
til kr 30,- Alternativet ville vært å kjøpe det vitenskapelige tidsskriftet
som artiklene var publisert i - som koster ca kr 150,- ergo jeg får et
billig alternativ.

Det studenter flest ikke vet er at universitetet er pålagt å betale Kopinor
kroner og øre for kopi av opphavsrettslig materiale (www.kopinor.no) - noe
som betyr omlag 40 øre per side. Ved å kjøpe kompendiet mitt på 100 sider
til 30 kroner må altså universitetet betale kopinor 40 kroner i kopiavgift.
Allerede her går NTNU i minus - i tillegg må NTNU stå for dekningen av
papiret, kopisverte, tenkisk maskinpark og lønn til repro. Man kan da tenke
seg følgende regnestykke: Prisen for NTNU er minimum 50-60 kr høyere enn
utsalgspris på kompendieutsalget, og i et fag med la oss si ca 300
studenter (sosiologi???) ville dette betydd lønnsmidler til å ha en
gruppeundervisning mere å tilby studentene! Tenk litt på det før en sier at
NTNU skal betale pensumet vårt!

Jeg vil allerhelst ikke bli prakket full av (mindre) "nyttig" litteratur
som noen har bestemt at jeg skal lese - jeg vil ha undervisning som gir meg
en arena for å diskutere faget jeg studerer!!!

Som student på et av fakultetene som er på Dragvoll burde jeg kanskje ikke
si det, men opprettholdelsen av Repro i dagens for er direkte subsidiering
fra sentralthold. Her nevnes:
- kompendier
- tidskrifter
- avhandlinger
- store administrative kopijobber
- papers til seminarer
- etc

Med dagens form for organisering, er det åpenbart at deler av
driftsoppgavene som ansees som faglige og lokale blir ført på den sentrale
reprotjenesten.

Et av alternativene slik jeg ser det vil være å la enhetene betale det det
faktisk koster å holde repro i drift (lønn / maskinpark mm) og så se
hvordan det ville gått. Min tese er at dette ville vært slutten på et
kopisenter av følgende to årsaker:
1) Det tekniske utstyret bør oppgraderes for å kunne tilfredstille våre
(ansatte og studenters) krav til reproduksjon (farger/format/print books on
demand mm)
2) Lønnsutgiftene / intern husleie vil måtte legges på prisen noe som
mangedobler prisen - og enhetene ville derfor brukt andre løsninger (hvor
mange institutter har ikke en sivilarbeider - "montro om denne kan brukes
til andre ting enn å koke kaffe til møtene???")

Et annet alternativ som jeg ser er rett å slett å outsource hele greia: la
de med kompetanse på området og teknisk utstyr gjøre jobben. Man kan stille
spørsmål om det ligger inn under universitetets hovedoppgave å drive
kopitjeneste - jeg mener i alle fall at det ikke er det. Universitetet skal
drive undervisning/forskning/formidling (helst i den rekkefølgen)! Å sette
en slik tjeneste ut til Tapir vil også medføre at NTNU sitter med en viss
kontroll over aktiviteten. Pengene forsvinner ikke ut til private
investorer, men blir igjen i miljøet (styret er sammensatt av
NTNU/Samskipnad/Studenter/Ansatte).

Jeg tør her driste meg til å konkludere at Repro i dagens form ikke bør
fortsette, tjenstene de leverer bør legges ut til f.eks Tapir. NTNU bør
diskutere om de i større grad skal drive "offentlig" subsidiering av
tidskrifter mm for å stimulere faglig aktivitet.

mvh

Håvard Ravn Ottesen



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET