Vedlagte innlegg er sendt Dagens Næringsliv i går. Jeg sender det også til
vårt NTNU-lærer-forum, fordi det berører NTNUs strategi, og plasseringa av
NTNU i opinion og mediebilde. Jeg har irritert meg lenge over hvor taus
teknologi-delen av NTNU har vært helt siden jappe-tida på 80-tallet.
Ingeniører, teknologer og naturvitere har umælende stått på sidelinja og
latt økonomene og juristene begrense den norske næringslivsdebatten til
runddansen rundt børs og finans. NTNU skulle for lenge siden ha profilert seg skarpt
mot den rådende ideologi (ikke minst slik den formidles av
næringslivsjournalistene) som gjør utviklinga av et lands fysiske produksjon
og teknologi til et sekundært spørsmål, mens den meste oppmerksomhet rettes
mot de som deltar i det finansielle null-sum-spillet.
"When the capital development of a country becomes the by-product of the
casino, the job is likely to be ill-done" - John Maynard Keynes (1936).
Trond Andresen
teknisk kybernetikk
******************************************
Pengeflytternes skadefryd
=======Et av de få virkelig
avanserte nye industrielle prosjektene i Norge går konkurs akkurat når de står
på startstreken for serieproduksjon, etter å ha brukt noe under 200
millioner på å legge grunnlaget for dette, og etter å ha mottatt meget god
respons fra det internasjonale el-bil-miljøet, ikke minst basert på
vellykket prøvedrift i San Fransisco, og bruken av avansert
materialteknologi; termoplast og aluminium rammekonstruksjon.
Redaksjonssekretær Ingrid Schiefloe kommenterer konkursen i el-bil-selskapet
Pivco i lørdagens Dagens Næringsliv.
Reaksjonen er en blanding av "hva var det vi sa", og t.o.m. skadefryd.
Men hører man det samme fra dette hold når "aktører" i finansmarkedet kupper
til seg hundrevis av millioner på fikse transaksjoner som bare er rein
pengeflytting, og ikke et eneste produkt frambringes? Nei og snarere
tvertimot: Slikt møtes med beundring, bl.a. i Dagens Næringsliv
Videre: Det er et tydeligvis et problem at et par hundre millioner brukes til å
utvikle og starte opp produksjon av et avansert produkt. Men det er ikke et
tilsvarende problem at forskjellige selskap bruker 50 millioner eller mer på
å skifte navn, logo, "image" og innpakning - dvs. manøvrer som også er
løsrevet fra produktiv virksomhet - eller at de bruker hundrevis av millioner
for å kjøpe og legge ned brysomme konkurrenter, for på denne måten
å redusere konkurransen.
Vi lever i en tid og et samfunn hvor de kreative oppfinner, gründere, ingeniører blir
møtt med jantelov og mistenksomhet - mens man ligger flat for
pengeflytterne og reklamefolkene.
For DN er kanskje ikke dette så rart? Kommer de fleste
DN-medarbeiderne fra BI eller Handelshøyskolen? Har de noe greie
på teknologi?
Ellers er det antagelig formålsløst å påpeke overfor disse skribenter at den
kronisk skeptiske journalistikken i næringslivsaviser rundt slike
prosjekter, fører til sjøloppfyllende profetier: Det er ikke mange som vil investere
i prosjekter som jevnlig omtales som velmente, men akk så dødfødte.
Ser man tilbake på det japanske økonomiske eventyret, det vil si epoken
før 1987 da spekulantene dessverre tok føringa i japansk økonomi, så var det
ingeniørene, teknologisk utvikling og fysisk produksjon som ble prioritert. Dette
var en de vesentlige årsakene til landets enestående økonomiske framgang.
Mitt naive ønske er at blårussen kan bli fratatt førstefiolinen i norsk næringsliv,
og ikke minst -- i næringslivsjournalistikken.
Trond Andresen
amanuensis
NTNU
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET