Innlegg av Sigurd Skogestad i Adresseavisen 19. Oktober 1998
--------------------------------
Dobbeltadministrert universitet
--------------------------------
Jeg har glemt hva ORGUT står for, men det har noe med en
omorganisering av administrasjonen ved NTNU som har som mål
at administrasjonen skal bli mer effektiv og at vi skal få bedre
ledelse. Dette skal (skulle?) skje på en slik måte at de
vitenskapelige ansatte brukte mindre tid på administrativt arbeide
og samtidig fikk mer reell innflytelse (på bekostning av
administrasjonen). Utgangspunktet var med andre ord det beste og
kursen var relativt klar, selv om mange tvilte på om det ville bli så
mye mer enn tomt prat.
Prosjektet har vært organisert ved at 11 undergrupper, styrt
hovedsakelig av de vitenskapelige ansatte og krefter utenfor
NTNU, har kommet med en rekke interessante og til dels
kontroversielle forslag. Forslagene har imidlertid vært lite
koordinerte, og en del forslag, slik som at instituttstyreren skal
utpekes ovenfra, har blitt luket ut på bakgrunn av forståelig
motstand fra de vitenskapelig ansatte.
Men nå har vi gått inn i innspurten, og det går temmelig fort i
svingene. Hoveddelen av ORGUT-forslagene skal opp i Kollegiet
allerede 19. november. I tillegg synes kursen nå å være langt
mindre klar. Det henger delvis sammen med at administrasjonen i
det siste har kommet mye sterkere inn i bildet. Her nærer man
selvsagt en frykt for å få sin posisjoner degradert i retning gamle
dagers rolle som mer passive sekretærer for de ulike organer som
ble styrt av de vitenskapelige ansatte (på NTH var i sin tid
"Høgskolesekretæren" den høyeste stillingen i administrasjonen).
La oss ta et konkret eksempel. På de fleste større institutter har man
en kontorsjef eller overingeniør som skal assistere instituttlederen
og avlaste de øvrige vitenskapelige ansatte med administrativt
arbeide. Eller er det ikke slik? Det viser seg nemlig at
fakultetsdirektøren snarere oppfatter denne personen som sin
forlengede arm ned i instituttet, og ved nærmere lesning av
universitetsloven viser det seg at det faktisk er et visst grunnlag i
loven for en slik oppfatning.
Rent konkret vedtok styret ved Fakultet for kjemi og biologi nylig
en ny stillingsinstruks for "administrativ leder ved instituttene" der
det heter at "Administrativ leder er direkte underlagt
fakultetsdirektøren, men må rette seg etter de vedtak insrituttstyret
og institituttstyrer gjør I faglige spørsmål og ressursmessige
disposisjoner" (For ordens skyld heter det i stillingsinstruksen for
fakultetsdirektøren at vedkommende er "direkte underlagt
universitetsdirektøren".)
Man skulle tro at en slik høyst uklar formulering med meget uklare
ansvarsforhold sto i sterk motstrid til "ORGUT-ånden", der vi
skulle få en effektiv ledelse med klare linjer. Dette syn blir da også
bekreftet av sentrale medlemmer av ORGUT-styringsgruppen, som
Per Morten Schiefloe og Olav Egeland. Men administrasjonen
hevder faktisk det motsatte syn: At føringer fra ORGUT-
dokumentene var en av grunnene til at man fant det helt riktig å ta
med formuleringen om "direkte underlagt" i stillingsinstruksen.
Dette henger ikke sammen. Det som åpenbart har skjedd er at
administrasjonen "med loven (dvs. Universitetsloven) i hånd" i
siste fase av ORGUT-prosessen har fått inn relativt store endringer
i forslagene. De er kanskje ikke helt opplagte med en gang, men det
skyldes at språkbruken i forslagene er relativt generell og uklar.
Jeg vil naturligvis ikke overdramatisere situasjonen for det er tross
alt "bare" et Universitet vi skal administrere, og ting går stort av
seg selv så lenge vi får studentene tatt opp, studieplaner blit trykket
og lønninger blir betalt. Men jeg må si jeg hadde et lønnlig høp om
at et resultat av ORGUT-prosessen ville bli at man ble kvitt, eller i
alle fall fikk minimalisert, denne merkverdige ordningen med at
man ved universitetet i tillegg til den virkelige ledelseslinjen
(rektor - dekanus - instituttstyrer) også har en såkalt administrativ
ledelseslinje (universitetsdirektør - fakultetsdirektør - og nå
"administrativ leder ved instituttet"). Denne merkverdige ordningen
har for eksempel det utslag fakultetsdirektøren har to sjefer -
nemlig universitetsdirektør og dekanus. "Men det går da ikke an",
sa en toppleder fra industrien. Joda, ved universitetene, der vi
endog underviser i ledelse, går det visst helt utmerket an.
Det burde naturligvis kun være en linje, der den lokale
administrasjon (f.eks. fakultetsdirektøren) sitter i en stabsfunksjon
til sin leder (dekanus). I den grad Universitetsloven gjør dette
vanskelig, burde man enten sørge for å få unntak fra loven, eller i
det minste å gjøre et klart vedtak der man sier at den administrative
linjen er av formell art. Med "formell art" mener jeg at
administrasjonen på alle nivå selvsagt skal følge landets lover og
andre vedtak som gjøres ved universitetet og har et visst ansvar for
å påse at så skjer, og at administrasjonen selvsagt må få gi
hverandre beskjeder om slike saker. Men universitet skal kun ha en
ledelse.
--------
Sigurd Skogestad er professor i kjemiteknikk ved NTNU. Har er
leder av "Professorforum ved NTNU" og ogse leder av
"Doktorgradsutvalget for teknologi ved NTNU". Synspunktene gitt I
innlegget er hans egne.
Se ogse http://www.chembio.ntnu.no/users/skoge/
--------
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET