Ingen har hittil kommentert Bjørgulv Braanens oppsiktsvekkende lederartikkel
i Klassekampen 9. juli. Under overskriften "Nytt fond" skriver Braanen: "I
forrige uke åpnet det politisk oppnevnte styret i Folketrygdfondet for salg
av fondets akskjer i Storebrand til finske Sampo. Vedtaket kom ikke
overraskende. Folketrygdfondet har til oppgave å forvalte pengene slik at de
gir størst avkastning, og når budet fra Sampo var mer lukrativt, var
løsningen gitt. 'Det vil være vanskelig for oss å opptre som finansiell
aktør dersom vi skal ta nasjonale hensyn til fordel for finansielle', sa
fondets styreleder Bjørg Ven etter vedtaket."
Braanen skriver videre at "etter dagens mandat kunne ikke Folketrygdfondet
med æren i behold ha avslått budet fra Sampo. DnB var ute av stand til å
presentere et bud som finansielt var bedre for Storebrands aksjonærer. Hvis
Folketrygdfondet skal brukes som et politisk instrument i finansmarkedet, må
altså mandatet endres. Men det er kanskje like fornuftig å opprette et nytt
fond med eksplisitt mål å sikre nasjonalt eierskap i strategiske bedrifter
og finansinstitusjoner.Avgående konsernsjef i Orkla, Jens P. Heyerdahl, er
ledig på markedet, og bør kunne fungere som en utmerket sjef for et slikt
fond."
Utmerket; Braanen har lært mye nyttig i Dagens Næringsliv. Braanen får
støtte av Guddleiv Forr som i Dagbladet 28. juli (uten å referere til KKs
lederartikkel) skriver at "vi har bestemt oss for en måte å anvende pengene
på som hindrer at vi kan bruke dem til en politikk som kan strukturere vår
økonomi for fremtida. I stedet overlater vi pengene til unge jyplinger i
London og New York - og selger de institusjonene som kunne forvaltet dem hos
oss. ... En offensiv politikk fra en regjering med styringstradisjoner burde
være å skape et finansiersingsselskap som kunne invitere privat
kapitalistene til å være med på strategiske oppkjøp."
Braanens forslag er langtfra "revolusjonært", det passer derimot inn i en
venstre-sosialdemokratisk tradisjon som i dag mangler et partipolitiske
uttrykk Forslaget bryter med RVs "antikapitalisme", som bl.a. gikk mot DNA,
Sp og SVs forslag om å styrke Statkraft med 16 mia. kroner i økt egenkapital
"Fylkene og kommunene må eie kraftverkene", sa partisekretær Finn Olav
Rolijordet til KK 5. april i år. RV har rett i at kraftselskap fusjoneres og
privatiseres i stor stil. Ved å motsette seg å styrke Statkraft viser RV at
de mener staten skal overlate til utenlandske selskaper å kjøpe opp lokale
kraftverk Mens Senterpartiet (i denne sak) er i stand til opptre som en
rasjonell kapitalist, fremstår RV sammen med Høyre og FrP som en reaksjonær
motstander av statskapitalisme. Er det fordi "small is beautiful"?
I stedet for å utfordre Arbeiderpartiet (og SV) med en alternativ
venstresosialdemokratisk økonomisk politikk ("mer statskapitalisme") -
kombinert med systemkritikk som viser at den private eiendomsretten hindrer
rasjonell produksjon av varer og tjenester og medfører global rivalisering
og utarming av de fattige landene - har RVs ledelse gjentatte ganger gått ut
med "Stutum"-politikk: Krav om gratis bensin for folk i distriktene og en
skattepolitikk som konkurrerer med FrP. Selv statlig miljøkriminalitet i
form av ulvedrap er RV ikke i stand til å fordømme - fordi de er redd for å
miste velgere blant småbønder? RV må velge side: Enten en småborgerlig
protest mot kapitalismens utvikling eller en videre utvikling av staten som
regulator, tilrettelegger - og kapitalist. "Venstre-populisme" er dødfødt
som RV strategi.
En rekke fragmenter til det jeg ironisk kaller "en markedsbasert
planøkonomi" er allerede på plass: Trond Andresen har tidligere på KK-Forum
vist at statlig styring av kapitalbevegelser er mulig. Den høye kraftprisen
er et annet argument for statsintervensjonisme: Leder for
kraftmeglingsselskapet Bergen Energi sier i Bergens Tidende 28. juli at et
fåtall store kraftprodusenter har manipulert kraftmarkedet slik at
kraftprisene i dag er kunstig høye. Senterpartiets Morten Lund kommenterer i
samme avis at "utviklingen i strømprisen kan skyldes de store eierskiftene i
næringen fordi kostnadene ved eierskiftene kommer som tilleggkostnader i
strømprisene. ... Vi kan ikke overlat alt til markedet (sic!). Det var
nødvendig med en ny energilov, men det er ikke nødvendig at det offentlige
gir fra seg all styringen".
Selv det konservative (reaksjonære?) Norges Automobil-Forbund (NAF) er mer
progressiv enn Sira Myre på sitt verste: I Dagbladet 28. juli legger NAF
fram forslag om at årsavgiften for bil graderes etter motorstørrelse: Fra
1000 kroner for de minste til 3000 kroner for luksusbiler.
Bergen, 28. juli 2001
Stein Erik Jonasson
PS! For den som er i tvil om hva "venstre-populisme" betyr, les RVs
hjemmeside:
http://www.rv.no/org/
"Den ideelle RV-aktivisten er dama som blir forbanna når kommunen planlegger
å legge ut næringstomter til bl.a. et nytt kjøpesenter i et viktig
rekreasjonsområde for byens befolkning. Hun tar det opp i et leserinnlegg,
tar det opp i RV-gruppa og i fagforeninga. Det dannes ei aksjonsgruppe som
så får til mange oppslag i lokalavisa. Når kommunestyret har møte sitter 100
folk i salen og alle representantene skjelver i buksa og tør ikke stemme for
planene og så er det to til fra aksjonsgruppa som melder seg inn i RV fordi
de vil vite mer om det som er galt i samfunnet og hva sosialisme er.
Slike historier, eller deler av den, finnes det noen av på ulike saker.
Hensikten med å referere ei slik solskinns-historie er å vise hva som er det
viktigste for RV i vårt politiske arbeid - nemlig å jobbe sammen med de som
rammes av ulike planer og vedtak. Vi vil ikke sitte i kommunestyret for å
være "flinke", men utfordre makta på noen saker sammen med folk. Derfor har
vi slagordet "med folk, mot makta"."
Trøste & bære!! Heldigvis er jeg ingen "ideell RV-aktivist", i år neppe
RV-velger.
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST